Eggskandalen kunne vært forhindret

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi

Ti millioner egg er tilbakekalt, seksti tusen høns og hundrevis av griser er slaktet på grunn av for høyt innhold av D-vitamin i fôret. Igjen blir vi gjort oppmerksom på sårbarheten når det gjelder matsikkerhet. Nå skal hendelsen granskes. Kunne den vært unngått? 

Ja, mener vi.

Løsningen ligger i ny teknologi. Ved å bruke blokkjedeteknologi i fôr- og eggproduksjon kan vi spore problemer raskt og presist. Dermed kan tilbakekallinger gjennomføres mer effektivt og økonomiske tap reduseres. Teknologien kan bidra til å forhindre lignende hendelser i fremtiden og styrke forbrukernes tillit til matsikkerhet.

Et digitalt register bygget opp med blokkjedeteknologi fungerer slik at alle transaksjoner i forsyningskjeden registreres på en måte som er åpen, sporbar og umulige å endre. Forbrukere kan alltid sjekke opprinnelsen til et produkt.

En slik digital tilpasning kan allikevel kanskje være verdt investeringen?

Fem grunner til at vi bør vurdere å innføre blokkjedeteknologi for økt matsikkerhet

1. Sporing av fôrleveranser
   Ved å bruke blokkjede kan oppdrettere få full oversikt over hvor fôret kommer fra, hva det inneholder, og hvem som har levert det. Hvert parti kan registreres med testresultater og transporthistorikk, slik at alle involverte parter (gårder, myndigheter, forhandlere) raskt kan spore opprinnelsen til fôret og oppdage eventuelle feil.
2. Sporing av eggkvalitet
   Blokkjede kan brukes til å lagre viktig informasjon om eggproduksjonen, som hva hønene har blitt fôret med, deres helsestatus, produksjonsdato og hvor eggene har blitt solgt. Hvis vi oppdager for høyt nivå av vitamin D, kan systemet raskt finne ut hvor problemet oppstod, og forhindre at usikre egg havner i butikkene og hos forbrukerne.
3. Automatisk tilbakekalling med smarte kontrakter
   Med såkalt smarte kontrakter kan et blokkjede-system automatisk varsle forhandlere og kunder hvis et parti egg viser seg å være usikkert. En smart kontrakt er en kodelinje som lagres i en blokkjede og utføres automatisk når bestemte forhåndsdefinerte vilkår og betingelser er oppfylt. I dette tilfellet kunne smarte kontrakter automatisk utløst en tilbakekallingsprosedyre. Når testlaboratoriet bekrefter at vitamin D-innholdet i et parti egg (eller i fôret) overstiger grenseverdiene, vil den smarte kontrakten umiddelbart varsle forhandleren og sette i gang en rask og organisert tilbakekalling av produktene og sørge for at de destrueres før de kommer ut på markedet og utgjør en helserisiko.
4. Økt gjennomsiktighet og myndighetskontroll
   Myndigheter kan bruke blokkjede for å få sanntidsdata om fôr, eggproduksjon og distribusjon. Dermed kan de sikre at alle ledd i produksjonen følger sikkerhetskravene. Samtidig kan forbrukere skanne en QR-kode på eggekartongen for å få innsikt i hvor eggene kommer fra, og hva hønene har fått i seg.
5. Redusere økonomiske tap
   Siden blokkjede gjør det mulig å raskt spore partier av fôr eller andre matrelaterte produkter der det oppstår helsefarlige situasjoner, kan bedrifter reagere raskt og begrense skadeomfanget. Dette kan spare både oppdrettere og forhandlere for store økonomiske tap, samtidig som det beskytter forbrukerne.

Innføringen av blokkjedeteknologi i matindustrien vil kreve investeringer i infrastruktur og opplæring av aktørene i forsyningskjeden. En slik digital tilpasning kan allikevel kanskje være verdt investeringen?

Referanser:

Bumblauskas, D., Mann, A., Dugan, B., & Rittmer, J. (2020). A blockchain use case in food distribution: Do you know where your food has been? International Journal of Information Management, 52, 102008.

Xu, Y., Li, X., Zeng, X., Cao, J., & Jiang, W. (2022). Application of blockchain technology in food safety control：current trends and future prospects. Critical Reviews in Food Science and Nutrition, 62(10), 2800–2819. 

Zülch, F., Holle, M., & Hofmann, A. (2024). Theoretical design of blockchain-based traceability for organic egg supply chains according to regulation (EU) 2018/848. Plos One, 19(6), e0304791.

Tekst: Katrina Xue-Lønmo, PhD-kandidat ved institutt for økonomi, innovasjon og teknologi, Kristiania.

Denne teksten ble publisert på forskning.no den 15. februar 2024 under tittelen "Dette kunne forhindret D-vitaminskandalen".

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.