Slik skaper du læring gjennom kroppspråk

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kroppspråk og læring

Hver dag former vi hverandre gjennom små handlinger og møter som aldri havner i en lærebok. Når en student møter oss for første gang, er det nettopp slike øyeblikk som kan sette tonen. Første møte handler ikke bare om å åpne pensum, men om å åpne en dør – til fellesskap, læring og mestring.

Det er i disse møtene vi kan skape trygghet, vekke nysgjerrighet og gi studenten følelsen av at «her hører jeg hjemme». Og det er her vi finner det vi kan kalle den magiske pedagogikken. Vi kan øve oss på å få til dette, den bor i oss alle. Den lever i hjertet, i lungene og i pusten vår, og minner oss om at læring og utvikling skjer overalt, i små og store øyeblikk.

Læring begynner ofte der vi minst venter det

De første møtene med studenten kan åpne døren til læring. Den irske professoren Gert Biesta kaller det «det risikofylte møte». Dette er en vakker, ja kanskje vidunderlig risiko, som ikke er så lett å få øye på, en vâr, ofte ordløs risiko, som handler om det å være et subjekt åpen for noe nytt, en risiko som finnes i møter mellom foreleser og studenter, i møter mellom studenter og verden, i møter der noe skapes. Biesta er opptatt av det stille, nesten umerkelige subtile som utspiller seg i møtet mellom mennesker og mennesker og verden.

Innholdet alene gjør ikke at en forelesning fenger og læring skjer

I pedagogikken er menneskemøtene ansett som betydelige. Der kan den magiske pedagogikken oppstå. I det godt forberedte, i den trygge foreleser som tillater en leken improvisasjon hvor en gjensidig og lyttende form kan oppstå. Et oppmerksomt nærvær kan gi grunnlag for pedagogisk og menneskelig utvikling.

Kroppen taler sterkere enn ordene

Innholdet alene gjør ikke at en forelesning fenger og læring skjer. Det er måten det blir sagt på – stemmen, blikket og bevegelsene. En foreleser kan si nøyaktig de samme ordene som en annen, men effekten blir helt forskjellig. Hvorfor? Fordi kroppsspråket bærer mer av budskapet enn vi kanskje liker å tro.

Den norske pedagogen Olga Dysthe beskriver læring som en dialog. Dialogen skapes av stemmens rytme, stemmens tone, kroppens åpenhet, og av de små tegnene som sier: nå er vi her sammen. Når en foreleser lar stemmen synke til et roligere tempo for å understreke et poeng, eller lar en stillhet henge i rommet for å gi plass til refleksjon, er det også et kroppslig budskap: “Dette er viktig. Dette angår dere.”

For en pedagog er forelesningssalen en scene – men ikke en der vi spiller falske roller. Snarere handler det om å tørre å være autentisk. Når foreleseren bruker hele seg – stemmen som bærer engasjement, kroppen som åpner opp for dialog, blikket som møter studentene – da blir undervisningen ikke bare en formidling av kunnskap, men en opplevelse som setter spor.

Den usynlige kontrakten mellom student og pedagog

Mellom foreleser og student finnes en usynlig kontrakt – et stilltiende løfte om å bli møtt med respekt, åpenhet og anerkjennelse. Studenter kommer sjelden som «blanke ark». De bringer med seg erfaringer, kompetanse og forventninger som kan berike læringsfellesskapet.

Den voksne studenten må få anerkjennelse for sine erfaringer. Når læreren inviterer til å koble teori til praksis, eller lar studentene trekke inn egne perspektiver, signaliseres: «Din kunnskap teller». Læring alltid både kognitiv, emosjonell og sosial. Tillit bygges i blikket som viser at du lytter, eller en bekreftelse på at uenighet er velkommen. Når studentene opplever at deres bidrag har verdi, forsterkes den usynlige kontrakten.

Fellesskapets kraft i læring

Den magiske pedagogikken er aldri et soloprosjekt. Den lever i fellesskapet, i dynamikken mellom studentene, og hvordan foreleseren åpner rommet for samarbeid og dialog. Når erfaringer deles og perspektiver møtes, oppstår en kollektiv intelligens som ingen kunne skapt alene.

Foreleseren bidrar ved å åpne rommet for dialog, la studentene være medskapere og verdsette mangfoldet de bringer inn. I slike øyeblikk blir læring mer enn individuell tilegnelse av kunnskap – den blir en felles reise mot mening, tilhørighet og utvikling.

Og kanskje er det nettopp her vi finner pedagogikkens største mulighet – i evnen til å skape møter som varer lenger enn øyeblikket.

Referanser:

Biesta , G. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget

Dysthe, O. (1995). Det flerstemmige klasserommet: Skriving og samtale for å lære. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Goffman, E. (1959). The presentation of self in everyday life. New York: Anchor Books.

Illeris, K. (2003). Læring. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Knowles, M. S. (1984). The adult learner: A neglected species (3rd ed.). Houston, TX: Gulf Publishing.

Mehrabian, A. (1972). Nonverbal communication. Chicago, IL: Aldine-Atherton.

Tekst: Dharany Thurairajah, høyskolelektor, School of Health Sciences, Kristiania og Janne Eldvik, høyskolelektor, School of Health Sciences, Kristiania. 

Denne teksten ble først publisert på utdanningsnytt.no den 11. november 2025 under tittelen "Slik skaper du læring gjennom kroppspråk". 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.