Utsynsmeldingen: Var lyset slått av?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunst og kreativitet

Da Utsynsmeldingen i fjor konkluderte med at kunstfagene primært er en utgiftspost, var det en trist dag for den norske tenkingen om kunstfagenes mulige bidrag for å løse morgendagens utfordringer. Samtidig var det en bekreftelse på en provinsiell og utdatert tenking. 

I september 2020 lanserte EUs president Ursula von der Leyen prosjektet The New European Bauhaus. Med utgangspunkt i EUs Green Deal, uttrykte hun en ambisjon om et EU som foregangsledende innen sirkulær økonomi. The New European Bauhaus inviterer arkitekter, kunstnere, studenter og designere til å jobbe sammen for en bærekraftig fremtid preget av estetisk kvalitet og inkludering. Dette har avstedkommet en rekke prosjekter siden oppstarten i 2021.

Vi trenger noe annet og mer

I 2023 vedtok Stortinget Utsyn over kompetansebehovet i Norge (Utsynsmeldingen), som beskriver hvilke kompetanser Norge trenger for å løse morgendagens behov: «På lengre sikt er det større usikkerhet om hva slags kompetanse som blir nødvendig for det grønne skiftet og for å opprettholde et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv. Vi vet at det med stor sannsynlighet vil være behov for teknisk kompetanse og flere teknologer.» (s. 8, Meld. St.14 (2022-2023). 

Albert Einstein har sagt at vi ikke løser problemene våre med den samme tenkingen som skapte dem. Da må det noe annet og mer i verktøykassa enn hva vi er vant med. 

Kreative kompetanser

Vi som utdanner kunstnere og designere på universitets- og høyskolenivå vet noe om hvilke ferdigheter og kompetanser studentene utvikler gjennom et studieløp, og ikke minst hva som skal til for å lykkes i det profesjonelle livet.

I tillegg til å lære seg et fag som dreier seg om alt fra formale og estetiske valg til konseptutvikling, utvikler studentene også innovative og refleksive kompetanser som gjør disse fagfolkene motstandsdyktige i et mer og mer fleksibelt og uforutsigbart arbeidsliv. 

Hva er det Ursula von der Leyen og EU har forstått som glipper her i Norge?

Denne innsikten er ikke ny. I Ludvigsens-utvalgets rapport fra 2015 beskrives hvilke kompetanser elevene i grunnskolen bør utvikle for å kunne møte behovene i morgendagens samfunn. Når Ludvigsen-utvalget skal beskrive fremtidenss samfunn, skiller de seg ikke særlig fra alle andre beskrivelser slik de fremkommer i forskning og samfunnsanalyser. For Ludvigsen-utvalget var svaret på denne utviklingen en satsing på fire kjernekompetanser: 1) fagspesifikk kompetanse, 2) kompetanse i å lære, 3) kompetanse i å kommunisere og samhandle, og 4) kompetanse i å utforske og skape.

De samme typene kompetanse er for øvrig også understreket i relevant forskning, blant annet i artikkelen ”Defining Twenty-First Century Skills”, i boka Assessment and Teaching of Twenty-First Century Skills. Her legges det blant annet vekt på kreativitet og innovasjon, kritisk tenking og problemløsing, kommunikasjon, samhandling, samt personlig og sosial ansvarlighet – inkludert kulturell oppmerksomhet og kompetanse. Alle disse ses på som nødvendige kompetanser for å kunne mestre utfordringene i morgensdagens samfunn. For forfatterne av denne vitenskapelige artikkelen er poenget at disse kompetansene ikke bare bør utvikles i grunnskolen, de gjelder for utdanning i det hele tatt. 

Utsynsmeldingen reduserer kunsten

Høyere kunst- og designutdannelse må derfor forstås som mer enn utvikling av kunstnerskap. Den inkluderer også utvikling av kompetanser samfunnet trenger. Å gripe disse kompetansene er ikke alltid enkelt, men et godt forsøk er gjort i boka Eksenter, der Leiken Vik i sitt forord lager en sammenheng mellom I.C. Dahls engasjement for Vang stavkirke i Valdres og mer samtidige kunstnerprosjekter. Hun peker på en eksentrisk kompetanse som er en kombinasjon av skapende entreprenørskap og djevelsk pågangsmot. 

I lys av disse analysene kan man lure på om lyset var slått av da Utsynsmeldingen ble utviklet. Enten kan man tenke at den ikke hadde ambisjon om å adressere de store spørsmålene i det hele tatt. Eller så var den et politisk bestillingsverk med et eneste formål: Å legitimere Regjeringens politikk innen høyere utdanning. Begge delene er triste saker. Og da har jeg ikke engang nevnt det manglende næringspolitiske perspektivet hva angår kunst og kulturnæringen. 

Da gjenstår spørsmålet: Hva mener egentlig dagens politiske establishment om (de manglende) ambisjonene i Utsynsmeldingen? Hvorfor reduseres kunst- og designfag til en utgiftspost? Ja – kunsten er fri og skaper sublime estetiske erfaringer, men praksisen inneholder også metoder og blikk som må være med i dugnaden. Hva er det Ursula von der Leyen og EU har forstått som glipper her i Norge?

Tekst: Jørn Mortensen, dekan, School of Arts, Design and Media, Kristiania.

Denne teksten ble publisert i Khrono den 9. august 2024 under tittelen "Utsynsmeldingen: Var lyset slått av?"

 Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.