Individuelle treningsplaner bidrar til færre skader i lagidrett

Ung mann sparker fotball
Når ungdommer begynner på toppidrettsgymnas, økes ofte treningsbelastningen for raskt. Individuelt tilpassede treningsplaner for sommermånedene gjør ungdommene bedre rustet og bidrar til færre skader, viser studie.Foto: Unsplash / Kobby Mendez

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Trening og toppidrettsgymnas

Når idrettsheltene våre blir spurt om hva som er årsaken til suksess, fremheves mye og riktig trening med høy kvalitet fra ung alder. Sentralt i arbeidet er klubber, forbund og ikke minst toppidrettsgymnas. På gymnasene har elevene fått muligheten til å trene med stor belastning, og under kyndig veiledning av kompetente trenere.    

Men mange elever i idretter som fotball og håndball blir oftere skadet når de begynner på toppidrettsgymnas, viser tidligere forskning. Hvorfor oppstår skadene? Hvordan vi kan forebygge skader på en bedre måte enn i dag?  

I vår studie ønsket vi å undersøke om en individualisert, spesifikk og progressiv treningsplan kan bidra til å redusere skadene. Resultatene er oppløftende.   

Mangler tilpasset trening  

Skader har mange årsaker, men økningen kan knyttes til økt psykisk og fysisk belastning når elevene starter på toppidrettsgymnas. Ofte økes treningsbelastningen for raskt, i tillegg til at treningen ikke er tilpasset den enkelte person. Flere og lengre skade- og sykdomsperioder fører til at utøverne ikke får trent og utviklet seg optimalt. I idretter som friidrett, fotball og håndball er det spesielt viktig at treningen er individualisert og med riktig progresjon.   

Vår forskning viser at fotball- og håndballspillere som begynner på toppidrettsgymnas trener rundt 10 timer i uken. Toppidrettsgymnasene har en forventning om at elevene skal tåle 13-15 timer med trening per uke.   

I studien lagde vi den individualisert treningsplanen for sommermånedene, slik at elevene var trent for å tåle belastningen de første høstmånedene på toppidrettsgymnasene.   

Ble trent til å tåle belastningen på toppidrettsgymnaset  

I studien inngikk 42 fotball- og håndballspillere som skulle starte på toppidrettsgymnas. Spillerne ble fordelt i to grupperbasert på kjønn, idrett og prestasjonsnivå:  

  • Gruppe 1: Kontrollgruppe fikk tre ukentlige økter med det skadeforebyggende programmet «trent for å trene» 
  • Gruppe 2: Intervensjonsgruppe som fikk ukentlig ny treningsplan som var individualisert med en progressiv og spesifikk belastning (det skadeforebyggende programmet, «trent for å trene», var integrert i den individuelle treningsplanen)  

Forskningsgruppen hadde ukentlige samtaler med den enkelte utøver og deres trener. Begge gruppene loggførte treningen i den nettbaserte treningsdagboken Bestr. På bakgrunn av samtaler og loggført trening ble det satt opp en individualisert idrettsspesifikk treningsplan fra uke til uke, som var tilpasset livsbelastningen til spilleren. Kontrollgruppen fikk kun den forebyggende treningsplanen  

Sommertrening ga lovende resultater  

Resultatene fra studien var tydelige. De som hadde gjennomført en individualisert idrettsspesifikk treningsplan hadde færre skader, sammenliknet med gruppen som kun hadde gjennomført egentrening og skadeforebyggende trening. Kontrollgruppen hadde hele 1,8 ganger høyere risiko for å skade seg etter oppstart på toppidrettsgymnas, sammenliknet med intervensjonsgruppen.  

Les temautgaven

Helse i bevegelse

Forklaringene til resultatene kan knyttes til treningen som ble gjennomført i de 10 sommerukene. Utøverne i intervensjonsgruppen gjennomførte flere treningsøkter, treningstimer og timer med håndball og fotballtrening, sammenliknet med gruppen som ikke fikk individuelle treningsplaner.   

Vi kan derfor anta at intervensjonsgruppen i større grad var trent til å tåle treningen de møtte de første 12 ukene på toppidrettsgymnaset. Det var ingen forskjeller mellom de to gruppene i treningsbelastning og treningsfaktorene i ukene før eller etter at intervensjonen var gjennomført.   

Anbefaler individuelle treningsplaner 

Idrettsungdom som følger drømmen om å bli profesjonelle fotball- og håndballspillere må trene mye for å lykkes, og det krever mye egenorganisert og organisert trening med klubb, skole og landslag.  

Da det er mange aktører som bidrar med trening, er det viktig at utøver sammen med treneren som er tettest på utøveren, tar ansvar for å skape en helhet i treningsprosessen, og sikrer en belastning som er tilpasset utøverens tåleevne.  

Ut ifra vår forskning anbefaler vi at det utarbeides individuelle og helhetlige treningsplaner, og med en nøye planlagt progresjon. Dette er spesielt viktig i overgangsperioder hvor det ikke er aktivitet i skole og klubb, som typisk gjelder ferier. 

Før fotball- og håndballelever starter på toppidrettsgymnas må de og trenerne sørge for at de er trent til å tåle den belastningen som møter dem i oppstarten på toppidrettsgymnasene. Alternativet er at treningen reduseres ned når de starter på gymnasene. Det krever tett kommunikasjon mellom både klubbtrener, skoletrener, utøver og foreldre. 

Tekst: Espen Tønnessen, professor, Institutt for helse og trening, Kristiania, Cathrine Nyhus Hagum, førsteamanuensis og Shaher Shalfawi, førsteamanuensis, begge ved Universitetet i Stavanger.

Referanser:

Nyhus Hagum C, Tønnessen E, Hisdal J, Shalfawi SAI. The effect of progressive and individualised sport-specific training on the prevalence of injury in football and handball student athletes: a randomised controlled trial. Front Sports Act Living. 2023 Jun 6;5:1106404. . 

Nyhus Hagum C, Tønnessen E, Shalfawi SAI. Progression in training volume and perceived psychological and physiological training distress in Norwegian student athletes: A cross-sectional study. PLoS One. 2022 Feb 4;17(2):e0263575. Erratum in: PLoS One. 2022 Mar 28;17(3):e0266313. PMID: 35120187; PMCID: PMC8815906. 

Denne teksten ble publisert på forskning.no den 22. juni 2024 under tittelen "Individuelt tilpassede treningsøkter bidrar til færre skader i lagidrett".

 Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Fear of missing out creates anxiety – and engagement
    Kunnskap Kristiania

    Fear of missing out creates anxiety – and engagement

    The problem with digital interaction is not that it leads to social isolation. Rather, the FOMO syndrome creates an unhealthy mental cost of social media.
    Les mer
  • Here's one way to make senior care safer 
    Kunnskap Kristiania

    Here's one way to make senior care safer 

    Fall detection systems improve the quality of senior care as well as save resources.
    Les mer
  • Derfor funker osteopati særlig for traumeutsatte og migranter
    Kunnskap Kristiania

    Derfor funker osteopati særlig for traumeutsatte og migranter

    Personer med traumer kan trenge en taus og varsom behandling mot psykiske og fysiske symptomer.
    Les mer
  • Et vellykket, men sårbart inkluderingsprosjekt
    Kunnskap Kristiania

    Et vellykket, men sårbart inkluderingsprosjekt

    Idrettens ildsjeler står i fare for å brenne ut.
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér