Tvangslidelser kan raskt og enkelt behandles

mann som går på fotgjengerfelt
Tvangstanker er ganske vanlig, men kan være lettere å kurere enn en tror. Foto: Istockphoto/Laura Rosina

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Tvangslidelser (OCD)

Hva om jeg plutselig kaster babyen min utfor balkongen? Eller om jeg tenker på at mamma blir drept i en bilulykke, og så skjer det i virkeligheten?

Ifølge psykolog Lars Dehli er det ganske vanlig å ha slike tvangspregede tanker.

Vi har alle på et eller annet tidspunkt opplevd tvangstanker eller en viss grad av OCD, som det ofte kalles, fra det engelske begrepet obsessive compulsive disorder. Det kan være enkle ting i hverdagen, som at du vil tråkke bare på de hvite strekene i fotgjengerfeltet eller at du blir usikker på om du slo av platen før du forlot huset og derfor må dra hjem for å sjekke.

Sjekkebehov er blant de vanligste

– Jeg kan selv få en tanke om jeg ikke har satt vekkeklokka på riktig tidspunkt, og blir redd jeg forsover meg og kommer for sent til pasientene, sier Dehli.

– Da jeg må sjekke. Og så sier jeg høyt til meg selv: «alarmen går klokka halv sju». Men etter at jeg har lagt bort telefonen, tenker jeg at kanskje jeg rotet det til da jeg sjekket? Og så må jeg sjekke en gang til.

Han forteller at nettopp behovet for å sjekke er en av de vanligste tvangstankene. Legeforeningen nevner i tillegg bekymring for smitte og bakterier, redsel for å forårsake skade, aggressive eller seksuelle tanker, eller overdrevet behov for symmetri.

De definerer tvangstanker som «uønskete, påtrengende, gjentatte tanker, bilder eller impuls som opptrer sammen med en følelse av angst, ubehag, skam eller at noe «ikke er riktig»».

"Noen mennesker kommer seg ikke hjemmefra fordi angstlidelsen er så sterk"

Fra tanke til tvangsmessige ritualer

For å forhindre at «grusomme ting skjer» og for å bli kvitt ubehaget som tankene fører med seg, lager mange seg ritualer. Det kan være at de må snu, gå tilbake og komme inn døra på nytt. Eller telle eller si bestemte ord inni seg for å «nøytralisere» den negative tanken. Kanskje må handlinger gjentas mange ganger, kanskje fremstår de som uforståelig for andre.

– En av mine pasienter vasket hendene 300 ganger om dagen. Frykten for smitte og bakterier ble så inngripende i hverdagen og tok så mye tid, at vedkommende var ufør. Noen mennesker kommer seg ikke hjemmefra fordi angstlidelsen er så sterk, sier Dehli.

Når kaller vi det en lidelse?

Når tankene og handlingene tar over på denne måten og påvirker livskvaliteten, kan man snakke om en tvangslidelse, som er en type angst. Rundt 1% av befolkningen har en slik diagnose.

Men selv om de aller fleste ikke opplever tankene eller ritualene som så hyppige eller omfattende at de forstyrrer dagliglivet i stor grad, kan de være plagsomme.

Ubehaget som oppstår for eksempel ved at ting ikke står «riktig» plassert, eller av at en eiendel har blitt «smittet», kan være så stort at det skaper begrensninger og kroppslige reaksjoner. Selv om personen «innerst inne» vet at det rasjonelt sett ikke er farlig at lampene ikke står helt symmetrisk på hver sin side av sofaen, så oppleves det som «feil» og forstyrrende.

Effektiv behandling med eksponeringsterapi

Trøsten er at tvangstanker i mange tilfeller er relativt enkelt å behandle, og du kan faktisk gjøre en del selv også.

Psykologer har god erfaring med såkalt eksponeringsterapi. Det går ut på at man utsetter seg for det som trigger angsten og gradvis erfarer at «det går bra» selv om man ikke gjennomfører ritualene eller selv om de grusomme tankene «bare kommer». Man aksepterer at de er der, men jobber med å få mental og følelsesmessig kontroll.

Psykologen starter gjerne med å finne ut hvor ubehagelig pasientene synes tankene er, gjerne på en skala fra 0 til 100.

La oss si at du fikk en genser av bestemor, som senere døde av kreft. Tanken på å ha på genseren utløser en sterkt ubehagelig følelse av at det kan føre med seg ulykke – et ubehag du måler til 70 på skalaen. Da kan du tvinge deg selv til å gå med den. Når du gjentatte ganger har opplevd at du fortsatt ikke har blitt «smittet» av kreften eller påkjørt av bussen som en konsekvens av at du bruker genseren, vil hjernen din etter hvert skjønne at faren ikke er så stor. Da utløser ikke genseren lenger samme grad av ubehag. Gjennom flere slike øvelser blir du «herdet».

– Men man må ta det gradvis, sier Dehli.

– Og man kan ikke starte med noe som utløser et ubehag du klassifiserer som 80. Og heller ikke med noe som «bare» er 20. Best effekt oppnår vi hvis graden av ubehag ligger rundt 60.

I tillegg sørger Dehli for å overeksponere pasientene sine. Hvis de for eksempel føler angst knyttet til smitte og hele tiden må vaske hendene, kan han mot sluttfasen av behandlingen få dem til å vaske seg i do.

– Slik skaper man en buffer, de blir sterkere rustet og sjansen for tilbakefall blir mindre, sier han.

Dette kan du gjøre selv

  • Start med å tenke på hva som er det verste som kan skje dersom du ikke gjennomfører de vanlige «sikkerhetsritualene». Ofte vil det i realiteten være noe som ikke er så alvorlig – som at psykolog Lars Dehli kommer for sent til pasienten sin dersom klokka ikke ringer. 

  • Tenk deg flere situasjoner som ville utløst sterkt ubehag og ranger dem på en skala fra 10 til 100, der 10 er litt ubehagelig og 100 er helt uutholdelig.

  • I begynnelsen utsetter du deg for noe som ligger lavere på skalaen, f.eks. rundt 40-50.

  • Etter hvert som du opplever at «ingenting grusomt skjer» selv om du ikke gjennomfører det tvangsmessige ritualet – som å vaske deg eller komme inn døra på nytt – kan du utfordre deg selv ved å gjøre noe som ligger høyere opp på skalaen.

  • Når du etter hvert er «herdet», kan du presse deg selv og gjøre noe som er «overdrevent» for å skape en ekstra toleranse, en buffer, litt “å gå på”.

Referanser:
NHI.no
Psykologipodcasten Synapsen episode 25: Tvangstanker / OCD
Legeforeningen 

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no den 10. februar 2023 under tittelen «Tvangstanker er både vanlig og enkelt å behandle».

Vi vil gjerne høre fra deg!
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.

N1

N2