Tilknytting og medfølelse i adventstid

Mor og barn klemmer ved juletre
Mennesker trenger å føle tilhørighet og omsorg. – Skru på medfølelsen i julen, oppfordrer psykolog Robin Bjorheim.Foto: Gustavo Fring / Pexels.com
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    21. desember 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Psykologi
    • Tilknytning
    • Jul
    • Medfølelse
    • Helse
    • Evolusjonspsykologi
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    21. desember 2022

  • Kategori

  • Tema

    • Psykologi
    • Tilknytning
    • Jul
    • Medfølelse
    • Helse
    • Evolusjonspsykologi

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Tilknytting og sosial tilhørighet

Mennesker er flokkdyr i aller høyeste grad.

Få andre dyrearter har like store sosiale behov som mennesker. Et nyfødt menneske er totalt avhengig av sine omsorgspersoner i flere år og forlater ikke redet før nærmere 18 år etter fødsel.

Ingen andre dyrearter vi kjenner er like avhengig av foreldrene og familien sin.  

Behovet for å bli tatt vare på i en relativt stor andel av menneskelivet har medført at vi har utviklet psykologiske systemer for å ivareta dette. Tilknytting, den sterke følelsen man kjenner for sine nærmeste, har en slik funksjon.

Tilknytting vekkes hos barnet for å sikre at det blir tatt vare på. Hos foreldrene på den andre siden, vekker tilknytting et sterkt ønske om å ta vare på barnet.

Følelsen er så sterk at foreldre ikke nøler med å gå i døden for barnet sitt.  

Vi jakter i flokk

Det er ikke bare oppveksten som sikres gjennom det sosiale. I lys av evolusjonspsykologi kan vi trekke frem hvordan overlevelse og reproduksjon, hovedmålene innenfor evolusjonsteori, er tett knyttet sammen med det sosiale.

Den eneste grunnen til at mennesker har kunnet leve av tiger- og hvalkjøtt, er at vi har utviklet unike samarbeidsferdigheter.

Gjennom hele vår historie har vi best sikret matressurser ved å jakte i flokk og å sanke i flokk. Den eneste grunnen til at mennesker har kunnet leve av tiger- og hvalkjøtt, er at vi har utviklet unike samarbeidsferdigheter.

Å finne og beholde en partner 

Reproduksjon på sin side, er i seg selv en sosial prosess. Ikke bare må man forstå de sosiale signalene fra potensielle partnere, man må også gjøre sosiale vurderinger av potensielle konkurrenter.

Sosial sammenligning er på denne måten ikke et moderne fenomen. Vi har til alle tider måttet forholde oss til og sammenligne oss med dem rundt oss. Det er derfor ikke helt overraskende at sosial sammenligning også kan medføre psykiske utfordringer som blant annet depresjon og angst.

I dag forekommer dette blant annet når man sammenligner seg med andre på sosiale medier.  

Når man først har funnet en partner, vil også forståelse av sosiale signaler og tilpasninger være helt avgjørende for forholdets fremtid. Alle som er eller har vært i et parforhold vil nok kjenne til denne utfordringen.   

Med dette blir det tydelig at det sosiale er helt grunnleggende for vår eksistens som art. Det er derfor de negative sidene av sosiale aspekter kjennes så vondt. Det å føle seg lavere sosialt rangert, å føle seg utstengt eller ensom, er alle vonde følelser i denne sammenheng.

De positive følelsene som kommer av å høre til en gruppe, bygge relasjoner og å bli tatt vare på av andre er av samme grunn noe av det mest verdifulle vi har.  

Omsorg reduserer stress og gjør at vi lever lenger 

Skjeletter av menneskearter datert til rundt 1 million år tilbake viser at det var rundt dette tidspunktet at man begynte å ta vare på sine nærmeste. Siden den tid har både syke og skadede mennesker overlevd lenger enn skadene skulle tilsi at de ville klart seg på egen hånd, nettopp fordi noen har tatt vare på dem.  

Klassiske studier innenfor epigenetikk har vist at rottemødre som slikker barna sine, som er rottens måte å vise omsorg, har barn som vokser opp som trygge voksne med fungerende stressresponssystemer.

Et sted i kjernen av behovet for sosial tilknytting, støtte og tilhørighet, ligger medfølelse.

Rottemødre som ikke viste omsorg på denne måten, hadde derimot barn som vokste opp som engstelige og med upassende stressrespons.  

Medfølelse er roten til alt godt 

Et sted i kjernen av behovet for sosial tilknytting, støtte og tilhørighet, ligger medfølelse. Det er denne følelsen som gjør oss oppmerksom på andres ubehag og som medfører en motivasjon for å hjelpe. Det er medfølelse som ligger til grunn for at vi i det hele tatt gidder å bry oss om andres behov.    

Nå som vi går inn i julehøytiden, en tid hvor familie og nære relasjoner står sentralt, er det viktig å huske på hva vi vil med denne feiringen.  

Mange løper rundt for å rekke gaveinnkjøp, vaske gulv og bære ved. Kanskje tilbringer man mindre tid med familie og venner i denne førjulstiden. Og når man først er i familiebesøk, har man egentlig ikke tid til det heller fordi det eneste man tenker på er listen over gjøremål man må rekke over.     

Rottebarna ville kanskje blitt glad for et nytt løpehjul, men det hjelper lite dersom rottemamma ikke har tid til å slikke barna sine og vise omsorg. Vi mennesker er minst like sensitive for omsorg og sosiale relasjoner.

Disse mekanismene ligger dypt forankret i oss gjennom millioner av år med evolusjonær utforming. Skru på medfølelsen i julestrien. Det vil lede deg til gode prioriteringer – og knytte deg nærmere de menneskene du bryr deg om. 

Kronikken er også publisert hos nettmagasinet Harvest 23.12.2022.

Referanse: 

Gilbert P. (2014). «The origins and nature of compassion focused therapy», The British journal of clinical psychology, 53(1), 6–41. https://doi.org/10.1111/bjc.12043    

N1

N2

  • Ung mann i hvit skjorte.
    • Høyskolelektor

    Institutt for psykologi, pedagogikk og juss