Digital undervisning gir mindre motivasjon

Student jobber på datamaskin
Når motivasjonen ikke er der, begynner også utsettelseneFoto: Wes Hicks fra Unsplash
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    18. oktober 2021

  • Kategori

  • Tema

    • Digital undervisning
    • Læring
    • Prokrastinering
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    18. oktober 2021

  • Kategori

  • Tema

    • Digital undervisning
    • Læring
    • Prokrastinering

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Digital undervisning

12. mars 2020 ble en brå omstilling for studenter og undervisere ved norske høyskoler og universiteter. Fra en dag til den neste skulle ikke studentene lenger fylle forelesningssalene – nå foregikk all undervisning på nett.

I en studie om digital undervisning under pandemien finner forskere at overgangen til nett har skapt ekstra utfordringer for studenter som ofte utsetter ting de burde gjøre.

Flere utsetter nødvendig arbeid

Utsettelsesatferd, eller prokrastinering, er allerede utbredt blant studenter.

Under pandemien ble enda flere studenter enn normalt preget av dette.

– Resultatene fra studien vil være interessante for universiteter og høyskoler som skal fortsette å tilby digital undervisning. Vi må vite mer om hva som forsterker og underbygger utsettelsesadferd og hva vi kan gjøre for å støtte studentene som sliter mest med å strukturere studiehverdagen. Spesielt når undervisningen er digital, sier forsker Lester Allan Lasrado ved Høyskolen Kristiania.

Sammen med kollegene Jørgen Melgaard, Rubina Monir og Asle Fagerstrøm har han gjennomført studien om utsettelsesadferd i rammen av digital undervisning.

Undersøkte forskjellene i studievaner

Forskerne sendte ut spørreskjemaer til studenter i teknologiske fag ved Høyskolen Kristiania.

Ut ifra skjemaene var det mulig å gruppere studentene inn i prokrastinører, som altså utsetter oppgaver, og ikke-prokrastinører, som har lettere for å jobbe strukturert og jevnlig.

Da ble det mulig å undersøke konsekvensene av digital undervisning for de ulike studentene. En del av studentene ble også intervjuet.

– Det er viktig å understreke at denne studien har sine begrensninger fordi det er få deltagere som inngår, og alle studerer på samme studiested. Dette er en undersøkende studie som må følges opp av større og mer inngående analyser med langt flere og varierte deltagere, poengterer Lasardo.

Må strukturere dagen selv

Tidligere forskning viser at flere studenter utsetter studiearbeidet når undervisningen er digital, enn når den er fysisk.

Noe av grunnen er at det for mange blir vanskeligere å strukturere studiehverdagen. En annen grunn er at ingen andre enn dem selv setter forventninger til hva som skal skje.

Når undervisningen skjer fysisk, nyter altså mange studenter godt av sosialt press, i positiv forstand. Men under koronapandemien forsvant forventningene fra studievenner og undervisere om at de skulle være til stede til gitte tider.

I tillegg til at undervisningen var digital, ble situasjonen også forsterket ved at studentene tidvis satt isolert eller i karantene. Da kunne de ikke møte medstudenter ansikt til ansikt for å diskutere spørsmål for å følge opp nettundervisningen.

Ingen motivasjon, ingen struktur

Motivasjon er i seg selv grunnleggende for å strukturere egen hverdag for å få ting gjort. Når motivasjonen ikke er der, begynner også utsettelsene.

Og når undervisningen er digital, faller motivasjonen spesielt blant prokrastinørene.

– Vi vet fra før at mange studenter blir mindre motiverte når undervisningen er digital. Det går spesielt utover den gruppen av studenter som har tendens til å utsette det som skal gjøres. Når motivasjonen forsvinner, er det lett å finne på helt andre ting, sier Lasrado.

Derimot fant forskerne ingen endring i motivasjonen til studentene som ikke er preget av utsettelsesatferd.

Denne gruppen benyttet muligheten til å bruke mer tid på studiearbeid ettersom det ikke var så mye annet som skjedde.

Svarte skjermer skaper lite engasjement

Dersom du har vært student eller undervist de siste par årene, kjenner du deg nok igjen: Det er få ansikter å se på skjermen. De fleste kameraene er skrudd av.

Ifølge studien har det i det hele tatt vært mye mindre engasjement blant studentene under forelesningene enn tidligere. Det er færre spørsmål og kommentarer.

Studentene er mer oppmerksomme på at de er synlige med kameraene på, og derfor lettere kan bli avslørt hvis de tidvis ikke følger helt med.

Dessuten har mye av undervisningen også vært mulig å se i opptak.

Studenter med utsettelsesatferd vil i større grad droppe å se forelesningen direkte fordi det er mulig å se den senere. Da er det ikke lenger mulig å stille spørsmål eller gi kommentarer. Det slappe engasjementet fra i studentgruppen en enda en kjepp i hjulet for prokrastinørenes motivasjon.

Kan vi hjelpe studentene?

Pandemien ga forskerne en unik mulighet til å studere hvordan studenter med utsettelsesatferd opplever digital undervisning.

Lasrado mener det framover vil være interessant å se på hvordan ulike støttefunksjoner kan bidra til å hjelpe studentene som sliter med å strukturere studiehverdagen på egen hånd.

En av teknikkene kan være det han kaller «digital nudging» – altså digitale påminnelser – som sendes til studenten på e-post eller på institusjonenes digitale læringsplattformer, slik som Canvas.

Studien viser dessuten at det å legge til rette for digitalt gruppearbeid, i såkalte «breakout rooms», kan bidra til større engasjement og deltagelse.

Samtidig mener han det vil være interessant å utforske hvorvidt obligatoriske oppgaver, frister, jevnlige tilbakemeldinger og mindre klasser også kan hjelpe på studentenes arbeidsinnsats.

– Selv om vi nå er tilbake i forelesningssalene, er digital undervisning kommet for å bli. Vi må derfor sørge for at undervisningen blir nyttig for alle som følger den. Vår studie viser at det er en relativt stor gruppe studenter som kunne lært mer, dersom vi finner ut av hvordan vi kan hjelpe dem tilbake på rett spor, fastslår Lasrado.

Referanse:

Jørgen Melgaard mfl.: Academic Procrastination and Online Learning During the COVID. Procedia Computer Science, 2021. (Artikkelen er under publisering)

Tekst: Tove Rømo Grande, seniorrådgiver i forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg! 

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.  

  • Seniorrådgiver

    Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon