Sju indikatorer på motstandskraft mot desinformasjon

KOMMENTAR: Bente Kalsnes om kommunikasjon

Forskerne Edda Humprecht, Frank Esser og Peter Van Aelst har laget et rammeverk for å vurdere resiliensen – motstandskraften – mot desinformasjon på nettet i ulike land, inkludert Norge.

Basert på mer enn ti internasjonale datakilder har de identifisert sju indikatorer som kjennetegner land med svekket motstandskraft mot desinformasjon på Internett. Studien omfatter 18 land i Europa i tillegg til USA.

Resultatene av studien er offentliggjort i artikkelen «Resilience to online disinformation: A framework for cross-national comparative research» i det vitenskapelige tidsskriftet The international journal of press/politics.

• Les også: Hvordan kan vi best bekjempe falske nyheter?

Bekymret for desinformasjon

Jeg kan allerede nå avsløre at Norge ligger godt an, men det forhindrer ikke mange fra å være bekymret for situasjonen.

Mange norske kommunikatører er bekymret for desinformasjon og hvordan det vil påvirke deres virksomhet, viser en undersøkelse vi har gjennomført på Høyskolen Kristiania i samarbeid med Kommunikasjonsforeningen.

31 prosent svarte at desinformasjon eller feilinformasjon er en utfordring for dem i middels grad, mens 16 prosent mener det i stor eller svært stor grad er det. Det utgjør omtrent halvparten av de som har deltatt i undersøkelsen.

Men først, hva menes med desinformasjon? 

• Les også: Farene ved falske nyheter

Sprer desinformasjon for å skade

Her blir desinformasjon forstått som falsk informasjon som strategisk er delt for å skade. I tillegg til falsk og manipulert informasjon kan det dreie seg om informasjon som er fremstilt i en feilaktig kontekst og kunstig spredt gjennom såkalte bots, automatiserte Twitter-kontoer.

Strategisk bruk av desinformasjon for å påvirke publikum kan være skadelig for demokratiet. Hva er det så som kjennetegner samfunn som har et svakt «immunsystem» mot desinformasjon?

Motstandskraft mot desinformasjon handler både om strukturer i samfunnet for å redusere omfanget av desinformasjon, men også om individuelle evner til å håndtere feil- og desinformasjon.

• Les også:Tsunami av falske nyheter, rykter og desinformasjon

Sju tegn på svekket motstandskraft

Her er de sju indikatorene på svekket motstandskraft mot desinformasjon:

1. Polarisering i samfun­net. En viktig driver for spredning og produksjon av desinformasjon. Særlig to-partisystem som det amerikanske blir sett på som god grobunn for polarisering.
2. Populistisk kommu­nikasjon. Høy grad av populistisk, partisk kommunikasjon kan skape konflikt mellom «vi» og «dem». Informasjon fra «dem»-leiren blir mistrodd og oppfattet som falske nyheter.
3. Lav tillit til nyhete­ne. Kan føre til selektiv eksponering fordi kildetroverdighet påvirker fortolkningen av informasjon. Kan også føre til økt bruk av alternative kilder som ikke følger redaksjonelle kvalitets- og etikk-krav.
4. Svak offentlig kring­kasting. Sterk offentlig kringkasting kan øke og spre kunnskap om samfunnet. Tilsvarende kan en svak offentlig kringkaster svekke både kunnskapen og fellesskapsfølelsen.
5. Mer fragmenterte og mindre overlappende publikum. Få fellesarenaer. Publikum blir spredt i ulike partiske offentligheter som ikke møter og utfordrer hverandre.
6. Store annonsemarked. Store digitale annonse-markeder som Google og Facebook gjør det mulig for mange annonsører å etablere seg utenfor etablerte arenaer med strengere etisk kontroll, og kan nå et stort publikum.
7. Høy bruk av sosiale medier. Kan disponere publikum for mer desinformasjon, fordi sosiale medier som Facebook og YouTube hyppig indentifiseres som steder der desinformasjon produseres og spres.

Hvilke land ender så på topp og til bunns på disse indikatorene? Finland, Danmark, Nederland, Tyskland, Storbritannia og Norge kommer mest motstandsdyktig ut. Frankrike, Spania, Italia, Hellas og USA ligger på bunn.

Samtidig er det verdt å merke seg at både strukturelle og individuelle egenskaper kan trenes og styrkes for å bedre motstandskraften mot desinformasjon.

Referanser:

Edda Humprecht, Frank Esser & Peter Van Aelst: «Resilience to online disinformation: A framework for cross-national comparative research». The international journal of press/politics.

Artikkelen er først publisert som fagartikkel i Kommunikasjonsforeningens medlemsblad Kommunikasjon og som fagstoff på foreningens nettsider 3. juni 2021 med overskriften «Kan et land vaksinere seg mot desinformasjon?».

Tekst: Førsteamanuensis Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.