Hva gjør Konkurransetilsynet når DNB vil kjøpe Sbanken?

DNB ønsker å kjøpe Sbanken. Skal oppkjøpet bli en realitet, må det godkjennes av Finanstilsynet og Konkurransetilsynet. Hvilke vurderinger vil Konkurransetilsynet gjøre?

ØKONOMI ENKELT FORKLART: Hva gjør Konkurransetilsynet ved oppkjøp

DNB varslet 15. april 2021 at de ønsker å kjøpe Sbanken i en handel i størrelsesorden 11,1 milliarder kroner. Før oppkjøpet av Sbanken kan gjennomføres, må både Finanstilsynet og Konkurransetilsynet godkjenne oppkjøpet.

Hvilke vurderinger gjør Konkurransetilsynet før de godkjenner eller underkjenner et oppkjøp?

Fører tilsyn med konkurransen

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurransen og håndheve Konkurranseloven. Konkurranseloven har som formål å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser (Konkurranseloven, 2004, §1).

Med andre ord, vi ønsker størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd. En særlig andel av dette overskuddet skal komme forbrukerne til gode.

Etter at DNB og Sbanken har kommet til enighet om oppkjøp, må de levere en melding om foretakssammenslutning til Konkurransetilsynet. Det er meldeplikt for fusjoner hvor partene har samlet årlig omsetning i Norge over 1 milliard kroner. Noen næringer i Norge har utvidet meldeplikt, f.eks. alarm-, drivstoff-, dagligvare- og kraftmarkedet.

Har bedriftene slått seg sammen?

Konkurransetilsynet må først ta stilling til om det faktisk har oppstått en foretakssammenslutning. En foretakssammenslutning foreligger når ett eller flere foretak direkte eller indirekte, helt eller delvis, varig overta kontrollen over ett eller flere andre foretak (Konkurranseloven, 2004, §17).

Dette er et viktig punkt fordi kontroll kan oppnås også uten å eie alle aksjene i et selskap. Selskap A kan indirekte ha delvis kontroll over selskap B ved å ha eiendomsrett eller bruksrett til en essensiell del av et foretaks eiendeler som et patent, en produksjonslinje eller distribusjon. NorgesGruppens ønske om eierskap av 60% av ICA Norges distribusjon i 2013 er et prinsipielt eksempel. Hvis det ikke foreligger en foretakssammenslutning, så gjelder ikke resten av loven.

Vil oppkjøpet hindre effektiv konkurranse?

Det neste elementet som Konkurransetilsynet skal ta stilling til, er om foretakssammenslutningen vil i betydelig grad hindre effektiv konkurranse, særlig som et resultat av at en dominerende stilling skapes eller styrkes. (Konkurranseloven, 2004, §16).

Tilsynet vil definere markedet, identifisere de relevante aktørene og beregne markedskonsentrasjonen. Deretter vil tilsynet vurdere potensielle skadelige effekter og effektivitetsgevinster fra fusjonen.

Hvis tilsynet velger å ikke godkjenne oppkjøpet etter første gjennomgang, kan partene komme med avhjelpende tiltak.

Markedskonsentrasjon

Tilsynet samler inn markedsandeler og beregne markedskonsentrasjonen ved hjelp av Herfindahl–Hirschman Index (HHI). Denne indeksen kvadrerer markedsandelene (opphøyer dem i 2. potens) slik at store andeler fordelt på få aktører får en større vekt. Denne indeksen er ofte brukt for homogene varer.

Et marked med 10 selskaper med lik markedsandel på ti prosent gir eksempelvis en HHI på 1000, mens et marked med 3 selskaper med 25 prosent og 5 selskaper med 5 prosent gir en HHI på 2000.

Slik beregnes indeksen for markedskonsentrasjon i de to eksemplene.

Justisdepartementet i USA definerer at et marked har moderat konsentrasjon hvis HHI er mellom 1500 – 2500, og høy konsentrasjon hvis den er over 2500. Markeder med moderat konsentrasjon og en økning i HHI over 100 som følge av fusjonen gir grunn til bekymring for signifikant redusert konkurranse. Et høykonsentrert marked med en økning i HHI på mellom 100 og 200 gir bekymring for signifikant redusert konkurranse, og økning over 200 vil skape eller forsterke markedsmakt.

Hvis et av selskapene i eksemplet vårt med 25 prosent markedsandel kjøper et av selskapene med 5 prosent, vil HHI indeksen øke med 250 i et marked med moderat konsentrasjon. Hvis to av de små selskapene med 5 prosent hver slår seg sammen vil HHI indeksen øke med 50.

Potensielle skadelige effekter (1): Markedsmakt gjennom økte priser eller redusert produksjon

Selvstendige effekter er markedsmakt som det fusjonerte selskapet kan utøve på egenhånd gjennom økte priser eller redusert produksjon.

Når DNB og Sbanken skal sette lånebetingelser, vil de etter fusjonen ta innover seg hvilken påvirkning en lavere rente hos Sbanken vil ha på etterspørselen etter lån hos DNB. Denne reduksjonen i konkurranse mellom DNB og Sbanken er også gunstig for Nordea og Danske Bank. Sannsynligheten for denne reduksjonen i konkurranse er en funksjon av konkurransepresset mellom bankene.

For å finne ut av konkurransepresset mellom differensierte produkter kan tilsynet beregne diversjonsratioer som vurderer andelen av kundene som bytter til en annen bank, som her omtales som substituttet (Conlon og Mortimer, 2020).

Her er et eksempel for å illustrere beregningen. Vi spør 15 kunder i Sbanken om hvordan de vil reagere på en hypotetisk renteøkning fra Sbanken: 5 blir værende, en går til DNB og 9 til Bulder bank. Diversjonsraten fra Sbanken til DNB blir 1/(1+9) = 0.1, og Sbanken til Bulder bank blir 9/(1+9)=0.9. I dette eksempelet tilbyr Bulder banktjenester som er et nærmere substitutt enn DNB for Sbanken kunder.

Vi gjentar spørreundersøkelsen i DNB og Bulder bank. Hos DNB blir 11 værende, 2 går til Sbanken og 2 til Bulder bank, mens hos Bulder bank blir 5 værende, 1 går til DNB og 9 til Sbanken. Diversjonsratene mellom de tre bankene blir da følgende.

Tabell

Sbanken og Bulder bank er nære substitutter, mens DNB er ikke et nært substitutt til Sbanken. Få kunder går fra Sbanken til DNB, og mange kunder velger å bli hos DNB. Et oppkjøp mellom DNB og Sbanken vil ut ifra disse beregningen ikke være bekymringsfullt for selvstendige effekter. Et oppkjøp mellom Sbanken og Bulder bank ville derimot vært bekymringsfullt.

Tilsynet vurderer markedskonsentrasjon, nære substitutter, tilgang til nyetableringer, etterspørsel og hvor enkelt det er å bytte bank. Det er klar beskjed fra Sbankens kunder i sosiale medier at de har både mulighet og er villig til å bytte bank. Sparebanken Vest, som eier Bulder bank, opplevde en oppgang på børsen etter at oppkjøpet ble annonsert.

Potensielle skadelige effekter (2): Faren for ulovlig samarbeid

Når et selskap blir kjøpt opp, er det færre konkurrenter å planlegge og samordne ulovlig samarbeid med. Det gjør det lettere å samarbeide for de gjenværende selskapene.

Tilsynet vurderer etableringshindringer, strukturelle knytninger mellom eierskap i flere banker, informasjonsutveksling, kontakt i flere markeder (forbrukermarkedet, bedriftsmarkedet, og pengemarkedet), hyppigheten i markedsinteraksjoner og mangel på andre motstridende krefter.

Tilsynet har i en årrekke jobbet med finansnæringen i Norge for å forhindre at bankene signaliserer renteforventninger gjennom uttalelser i media. Denne signaliseringen er et klart eksempel på informasjonsutveksling, men det er ikke åpenbart for forbrukere at dette er konkurransehemmende. Vi får jo bedre informasjon av bankene gjennom media. Et alvorlig eksempel på samordnet opptreden i finansnæringen er LIBOR-skandalen, som avdekket omfattende priskoordinering i interbankmarkedet i 2012 i London.

Fusjonsspesifikke effektivitetsgevinster

Et oppkjøp kan gi økt markedsmakt, men likevel bli godkjent fordi oppkjøpet utløser fusjonsspesifikke effektivitetsgevinster. Da vil det samfunnsøkonomiske overskuddet øke som følge av fusjonen. Men, partene må bevise at oppkjøpet har effektivitetsgevinster og at en særlig andel av disse effektivitetsgevinstene går til forbrukerne.

Hvis effektivitetsgevinstene er tilstrekkelige, vil ikke lenger Nordea og Danske Bank tjene på fusjonen mellom DNB og Sbanken fordi kostnadsreduksjonen gjør det optimalt for DNB og Sbanken å presse prisen ned. Forbrukerne vil tjene på fusjonen fordi prisene ikke vil stige, men synke.

Det er verdt å merke seg at aksjekursen til både Nordea og Danske Bank fikk en dagsnedgang på henholdsvis 1.4% og 0.49%, omregnet til en samlet reduksjon i markedsverdi på ca. 5.5 milliarder på datoen for offentliggjøring av et mulig oppkjøp (15. april 2021).

Avhjelpende tiltak

Hvis det er sannsynlig at oppkjøpet vil gi økt markedsmakt, og de fusjonsspesifikke effektivitetsgevinstene ikke veier opp for markedsmakten, kan oppkjøpet bli godkjent ved at partene foreslår avhjelpende tiltak.

Avhjelpende tiltak består av (i) strukturelle tiltak: salg av eiendeler, eller (ii) atferdstiltak: forbud mot å inngå spesielle typer kontrakter mv. Begge tiltak kan ha problematiske sider.

Strukturelle tiltak kan være problematiske fordi salg av eiendeler ikke er tilstrekkelig eller det er uklart hva som er en essensiell eiendel slik at det ikke er sikkert at de strukturelle tiltakene får ønsket effekt.

Atferdstiltak krever overvåkning fra myndighetene som er kostbart og vanskelig å gjennomføre.

Referanser:

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 21. April 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.

Tekst: Øyvind Aas, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi ved Høyskolen Kristiania. Forfatteren er kunde hos DNB og Sbanken.