Ledere er ikke alltid så viktige

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Jeg overhørte en diskusjon i et styre om de skulle ha en strategi eller ikke. For strategi må man jo ha, hvis ikke har man ikke en «retning», ble det sagt.

Jo da, styret fant ut at de måtte ha en ny strategi, men de trengte hjelp til å føre den i pennen. De leide derfor inn et konsulentselskap som presumptivt skulle kunne noe om dette. Det ble gjennomført prosesser, og konsulentselskapet skrev en strategi. Og den ble vedtatt i styret.

Men da dukket neste problem opp (noe konsulentene var behjelpelige med å påpeke). De måtte ha en ny profil som matchet strategien. Og samme konsulentmiljø ble igjen leid inn. Nye diskusjoner og ny profil ble laget.

Men igjen et nytt problem. Organisasjonskulturen passet ikke den nye profilen, de måtte vedta nye «verdier». På’n igjen …

Grandiose handlinger uten substans

Det kan godt være virksomheter trenger en strategi, det er ikke poenget. Det som overrasker meg er det ledere gjør bare for å vise at de er handlekraftige, at de er ledere. Det viktige ser ut til å være at de projiserer at de er ledere og de bruker et lederspråk de ikke engang alltid helt forstår for å signalisere at de er ledere. Ikke minst vil de vise andre ledere at de gjør nettopp det, leder.

I boken «The triumph of emptiness» diskuterer den svenske forskeren Mats Alvesson grandiositeten han mener preger vår tid. En tid hvor en hypervirkelighet ser ut til å ha erstattet den grå, vanskelige og traurige virkeligheten mange ikke ønsker å forholde seg til. Det er en virkelighet preget av illusjoner, innpakning, iscenesettelse og handlinger som søker å fremstille noe som større enn det som virkelig er. En innpakning som skygger for substans. Det gjelder dessverre også mange ledere.

Ledere tenker og handler forunderlig likt

Et studium utført av konsulentselskapet McKinsey viser at grepene toppledere tar de to første årene i sjefsstolen er overraskende like, uansett om virksomheten går godt eller dårlig. Nye ledere tenker forunderlig likt (kanskje fordi de har gått på de samme skolene og lest de samme bøkene?).

De satser på samme type strategiske eller organisatoriske grep, og med temmelig lik frekvens. De vil sette sine avtrykk i organisasjonen og konsolidere sin maktbase, uansett virksomhetens situasjon. De kopierer også andre, uten selv å etterprøve om medisinen er riktig for egen organisasjon.

Forelsket i fenomenet ledelse

Det er lett å bli forelsket i fenomenet ledelse og tenke at ledelse er viktig. Og at ledere er viktige.

Men det kan hevdes at ledelse ikke er viktig, og at ledelse ikke bidrar til å løse store samfunnsutfordringer som klimakrisen, økende ulikheter, fattigdom, livstruende sykdommer, manglende likestilling, sosial eksklusjon, økende forurensning, eskalerende konflikter, så vel som lokale organisatoriske utfordringer.

Ledelse er ikke alltid svaret. Det kan sågar hevdes at ledelse, og ledere, bidrar til å forsterke problemene og ikke tjener utviklingen. Ikke bare globalt, men også i enkeltorganisasjoner. Og da særlig det vi kan klassifisere som dårlig ledelse. Ledelse som skyldes egoisme, umoral, sviktende dømmekraft, dominans, maktmisbruk, kort sagt, ledelse som skyldes det sosialmedisineren Per Fugelli klassifiserte som «imperfekt feilvare»; oss mennesker.

Nedsiden av ledelse

Det er det som er nedsiden av ledelse: Det utøves av mennesker. Vi forskere kan komme opp med så mange ledelsesteorier vi bare vil, men fortsatt skal oppskriftene vi postulerer praktiseres av mennesker.

Men det er kanskje nettopp derfor ledelse er viktig? Fordi det har med mennesker å gjøre? For er det noe som virkelig kan bidra til å løse komplekse utfordringer er det ledelse.

Verktøy for samarbeid, nytenkning og endring

Ikke ledelse isolert sett, men som et verktøy for samarbeid, nytenkning, endring.

Jo større utfordringer, jo mer behov for lederskap. Ikke de store, grandiose handlingene uten substans som gjøres av ledere for å iscenesette seg selv for å vise at de leder, men alle de små grepene som gjøres av formelle og uformelle ledere, og andre, i hverdagen for å skape samarbeid, fremdrift og utvikling i organisasjoner.

Ledelse er derfor viktig, at noen tar ansvar er viktig, ledere er nødvendigvis ikke alltid viktige.

Referanse:

Tekst: Professor Tom Karp, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. Karp er professor 2 ved Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Foto: Det er lett å bli forelsket i fenomenet ledelse. Illustrasjonsbilde av besluttsomme hender. Photo by DocuSign on Unsplash.

  • Professor

    Institutt for ledelse og organisasjon