Tre grunner til at Trump er stengt ute fra de største sosiale mediene

KRONIKK: Bente Kalsnes om sosiale medier

Bildene fra stormingen av den amerikanske Kongressen sjokkerte en hel verden. Selveste Capitol ble invadert av en selfie-filmende mobb som tok seg til rette i det amerikanske demokratiets hjerte.

«Vi elsker dere, dere er alle veldig spesielle», sa Trump til pøblene som han omtalte som «patrioter». Videoen ble publisert på sosiale medier.

Han ba dem dra hjem, samtidig som han gjentok de falske påstandene om valgjuks. Dette er en velkjent form for dobbeltkommunikasjon fra Trump.

I hele høst har Twitter og Facebook flagget og skjult Trumps poster i sosiale medier. Begrunnelsene har vært at Trump poster løgnaktige påstander om valgprosessen eller valgresultatet.

• Les også: Hvordan kan vi best bekjempe falske nyheter?

Hvorfor utestenges Trump nå?

Nå har plattformselskapene Twitter, Facebook og Snapchat gått ett skritt lenger.

Først ble det kjent at Twitter, Trumps favorittplattform, har stengt presidentens tilgang til kontoen i 12 timer. Youtube fjernet en video Trump postet.

Facebook stengte Trumps konto på Facebook og Instagram i 24 timer, Snapchat på ubestemt tid. Deretter ble det kjent at Facebook og Twitter stenger Trump ute resten av presidentperioden. Hva er det som gjør at de største sosiale medieplattformene nå suspenderer Trump?

Jeg vil trekke frem tre årsaker.

Les også: The fight against fake news and electoral disinformation

Artikkelen fortsetter etter bildet.

1. Økt spredning av falske eller villedende påstander

Dette er en situasjon som gradvis har eskalert helt siden 2016, og ytterligere under den amerikanske valgkampen høsten 2020.

Etter 2016-valget ble plattformselskapene, og særlig Facebook, utsatt for sterk kritikk for ikke å ha oppdaget og stanset spredningen av russisk desinformasjon og falske nyheter. Siden den tid har teknologiselskapene oppdatert og spesifisert sine retningslinjer. De har i større grad fjernet, merket eller redusert spredningen av innhold som bryter med selskapenes retningslinjer.

Samtidig har Trump økt spredningen av falske eller misledende påstander under valgkampen, om lag 50 hver dag, ifølge Washington Post. Eksempler på dette er feilinformasjon om den amerikanske valgprosessen, poststemmer eller covid-19.

• Les også: Tsunami av falske nyheter, rykter og desinformasjon

I en undersøkelse jeg har gjort av Trumps twittermeldinger fra 3.–29. november, var 216 av 834 meldinger merket eller skjult av Twitter. Samtidig fremstår denne eskaleringen som tilfeldig og inkonsekvent.

I løpet av høsten 2020 endret Twitter strategi. Mange av Trumps twittermeldinger ble skjult i begynnelsen av november, mens de primært ble merket med advarsler i slutten av november.

Facebook har valgt å merke Trumps feilaktige påstander med informasjon fra faktasjekkere, men uten å skjule innholdet.

• Les også: USA drukner i konspirasjonsteorier

2. Økt politisk press

En annen årsak til at sosiale medier stenger Trump ute er at det politiske presset mot Facebook (som også eier populære Instagram), Google og Twitter har økt de siste årene, både fra amerikanske og europeiske politikere.

Facebook-sjefMark Zuckerberg, Twittersjef Jack Dorsey og Google-sjef Sundar Pichai har vært hyppige deltagere på høringer i Kongressen, men også på den andre siden av Atlanteren, i London og i Brussel.

Trusler om regulering og oppdeling av plattformselskapene er kommet hyppigere, parallelt med nyheter om spredning av desinformasjon, livesending fra massedrap og fremvekst av Facebook-sider for ekstreme og voldelige grupper som sprer konspirasjonsteorier, som Info Wars, QAnon og Proud Boys.

• Les også: Fighting Fake News

3. Trumps endrede jobbtittel

Både Twitter og Facebook har vegret seg for å begrense politiske ytringer. Det har vært årsaken til at Facebook har tillatt løgnaktige politiske reklamer, selv om de er beviselig falske.

Av hensyn til den offentlige interessen har politikere og myndighetspersoner hatt mer eller mindre fritt spillerom i sosiale medier. Politikere som Donald Trump har kunnet tillate seg å bryte selskapets retningslinjer utallige ganger, i motsetning til vanlige sosiale medier-brukere.

Selv om Trump har tvitret løgner og konspirasjonsteorier gjennom hele sin presidentperiode, er det først nå plattformselskapene for alvor setter ned foten. Nå er Donald Trump bare dager unna å miste presidenttittelen, og da er viljen til å stenge kontoene hans større.

• Les også: Bruker falske nyheter for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak

Konspirasjonsteoriene sprer seg raskt

Men hva betyr det i den store sammenhengen? Det sier oss noe om distribusjonsmakten i plattformene og de effektive mulighetene for spredning av konspirasjonsteorier og desinformasjon.

Trumps presidentskap har vært preget av et skjødesløst forhold til sannheten, og siden starten på hans presidentperiode har Washington Post talt opp 29.508 falske eller misvisende påstander.

En av de groveste løgnene, Trumps feilaktige påstand om valgfusk, har virkelig slått rot i den amerikanske befolkningen: 78 prosent av de republikanske velgerne tror det foregikk valgfusk i 2020-valget.

I en fersk undersøkelse fra YouGov kommer det frem at blant dem som tror at valgfusk fant sted, mener hele 56 prosent av de spurte at stormingen av Capitol var berettiget. Det er rett og slett sjokkerende tall, og det sier noe om hvor godt konspirasjonsteorien som Trump har formidlet det siste halve året, har festet seg.

Portvoktere for ytringsfriheten

Facebook, Twitter og Youtube argumenterer for at de er teknologiselskaper som ikke har ansvar for brukernes innhold, enten det er presidenten eller hornkledde QAnon-tilhengere som publiserer.

Disse plattformene ønsker ikke å være «arbiters of truth» (sannhetsdommere) som skal vurdere hva som er sant eller falskt, rett eller galt.

Samtidig har plattformselskapene helt fra oppstarten drevet med moderering og fjerning av innhold som har brutt med selskapenes retningslinjer, for eksempel overgrep mot barn, terrorisme eller kopibeskyttet innhold.

Capitol-stormingen er historisk, også for plattformselskapene. Enten de liker det eller ikke, er de sannhetsdommere og portvoktere for ytringsfriheten i den digitale globale offentligheten. Derfor blir det viktigere enn noen gang å få større åpenhet og innsikt i prosessene, retningslinjene og algoritmene som bestemmer hva som er lov, eller ikke lov, å si på plattformene.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Aftenposten 9. januar 2021 med overskriften «For første gang i historien er Trump stengt ute fra de største sosiale mediene. Hvorfor nå?».

Tekst: Førsteamanuensis Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.