USA drukner i konspirasjonsteorier

KOMMENTAR: Ketil Raknes om presidentvalg i USA

I 1964 skrev den amerikanske historikeren Richard Hofstadter et innflytelsesrikt essay med tittelen The Paranoid Style in American Politics. Hofstadter mente det var et særtrekk ved amerikansk historie at det til stadighet dukker opp politiske massebevegelser som er preget av «opphetede overdrivelser, mistenkeliggjøring og konspiratoriske fantasier».

Den antikatolske bevegelsen på midten av 1800-tallet var drevet av en forestilling om en internasjonal konspirasjon iscenesatt av Vatikanet.

Protestantene fryktet at innvandringen fra spesielt Irland og Tyskland skulle underminere friheten i landet og gjøre det til et underbruk av Roma. I en avis i Texas i 1855 kunne man lese at «Europas monarker og paven i Roma holder i dette øyeblikk på med å planlegge vår undergang og truer våre politiske, sivile og religiøse institusjoner».

Under den kalde krigen var det kampen mot kommunismen som fikk en del amerikanere til å ta fullstendig farvel med virkeligheten.

Kommunistjegeren og senatoren Joseph McCarthy skrev i 1951 et langt anklageskrift mot den amerikanske generalen og politikeren George F. Marshall, hjernen bak den vellykkede Marshall-planen i Europa.

Ifølge McCarthy tjente Marshalls handlinger utelukkende kommunistenes interesser. Han mente kommunismens fremgang rett etter andre verdenskrig hvilte på «en konspirasjon så enorm at den overgår alle tidligere konspirasjoner i menneskehetens historie».

• Les også: Donald Trump vil vinne valget – med hvithet

Bristende tillit til medier og politikere

På 1950-tallet var USA fortsatt et samfunn der befolkningen hadde høy tillit til myndighetene og mediene.

McCarthys ville konspirasjoner ble avkledd, og i 1954 vedtok Senatet med stort flertall en fordømmelse av McCarthy. De mest paranoide konspirasjonsteoretikerne samlet seg etterhvert i organisasjonen John Birch Society, stiftet av den rike forretningsmannen Robert W. Welch Jr. i 1958. Welch mente blant annet at USAs republikanske president Dwight Eisenhower var «en dedikert, bevisst agent for den kommunistiske konspirasjonen».

Under den kalde krigen brukte det republikanske partiet store krefter på å holde konspirasjonsteoretikerne på trygg avstand. Men de siste 20 årene har den paranoide tankegangen som dominerte John Birch Society, begynt å gjennomsyre hele partiet.

I samme periode har USA har opplevd et enormt fall i tillit til både mediene og politiske institusjoner.

• Les også: Donald Trumps politiske kompass

Massebevegelser pluss algoritmer

Forskningen tyder på at jo mindre tillit en har til mediene, eksperter og politiske institusjoner, desto mer sannsynlig er det at en vil akseptere konspirasjonsteorier. Amerikanerne er tradisjonelt mer statsskeptiske enn europeerne og er dermed mer sårbare for massebevegelser som er drevet av konspiratoriske fantasier.

Fremveksten av sosiale medier øker trolig spredningen av konspirasjonsteorier i det amerikanske samfunnet. Folk som allerede har liten tillit til mediene og etablerte institusjoner, søker seg til sider som sprer konspirasjoner og falske nyheter. Når algoritmene fanger dette opp, får de servert enda flere konspirasjonsteorier.

En av de sterkeste effektene vi kjenner til i kommunikasjonsforskningen, handler om at vi søker informasjon som bekrefter de forestillingene vi allerede har. Dermed synker konspirasjonsteoretikerne stadig lenger ned i den digitale gjørmen og forsvinner inn i en parallell virkelighet.

• Les også: Tsunami av falske nyheter, rykter og desinformasjon

President som sprer konspirasjonsteorier

I 2016 valgte amerikanerne en president som startet presidentkampanjen sin med en konspirasjonsteori om at den forrige presidenten egentlig ikke var født i USA.

Dette var ikke noe Trump fant på, men det var en del av en stadig mer paranoid understrøm i det republikanske partiet. I 2015 viste meningsmålinger at kun én av tre republikanske velgere tror presidenten er født i USA. Kun 12 prosent av dem trodde Obama var kristen, mens to tredjedeler mente at han var muslim.

I praksis er det ingen forskjell på teorien om at Eisenhower var hemmelig kommunist og den om at Obama er hemmelig muslim.

Strukturen i amerikanske konspirasjonsteorier har alltid vært at presidenten eller andre mektige grupper er alliert med en hatet gruppe som ikke ansees for å være et fullverdig medlem av den amerikanske nasjonen. Det nye og skremmende er at den fremste eksponenten for disse teoriene er USAs president.

Situasjonen er ute av kontroll

Hvor mange amerikanere som nå tror på og lar seg motivere av konspirasjonsteorier, er vanskelig å anslå. Men alt tyder på at situasjonen er kommet ut av kontroll.

Da VGs reporter nylig snakket med Trump-velgere i Pennsylvania, ble han presentert for teorier om at demokratene hadde planer om å drepe Trump, og at Joe Biden er en hemmelig agent for ekstreme venstrekrefter. Paranoiaen blir etterhvert så påfallende at journalisten ser seg nødt til å påpeke at Trump-velgerne kommer med «en rekke påstander uten rot i virkeligheten».

En ny og voksende teori som Trump har bidratt til å spre, er den såkalte QAnon-konspirasjonen. Den går ut på Trump redder verden fra en hemmelig og mektig gruppe med satanistiske pedofile, hvor demokratiske politikere og kjendiser fra Hollywood spiller hovedrollen.

En meningsmåling som nylig ble publisert, viste at 33 prosent av republikanerne trodde teorien var «ganske sann», mens 26 prosent mente den var «delvis sann».

Skjebnevalget som venter

For den politisk paranoide holder det ikke med mindre konspirasjoner her og der. Konspirasjonen blir selve historiens drivkraft. Eller som Hofstadter oppsummerte det i essayet sitt: «Historien er en konspirasjon satt i bevegelse av demoniske, nesten overnaturlige, krefter. Det føles nødvendig å kjempe, ikke bare med de vanlige politiske gi og ta-metodene, men et regelrett korstog.»

Trumps twitterstrøm, der han daglig advarer mot nasjonens undergang hvis Biden blir valgt, viser at Hofstadters analyse treffer spikeren på hodet nesten 60 år etter han lanserte den. Valget 3. november 2020 blir dermed ikke bare et oppgjør mellom to politiske partier.

Det blir et oppgjør om politikk skal baseres på den empiriske virkeligheten eller paranoide vrangforestillinger.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 20. september 2020 med overskriften «De konspirerte stater».

Tekst: Doktorgradsstipendiat Ketil Raknes, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

Foto: USA-valget blir også et oppgjør mellom virkelighet og vrangforestillinger, skriver Ketil Raknes. Photo by Jp Valery on Unsplash.