Din personlighet kan avgjøre hva du leser

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Personlighet og lesevaner

Samme nyhetssak kan presenteres med forskjellige overskrifter. Den kan være informativ og saklig eller mer tabloid og kanskje også spekulativ. Noen overskrifter klarer å få deg til å klikke for å lese mer, mens andre går deg hus forbi.

Et nyhetsinnslag på NRK ble for eksempel presentert med den tabloide overskriften «Derfor bør du tisse i hagen». Samme nyhetssak kunne også ha vært presenter med den mer saklige og informative overskriften «Urin gjør underverker for hageplanter».

Hvilken av overskriftene gir deg mest lyst til å lese? Og like og dele i sosiale medier?

Kan svaret henge sammen med personligheten din?

Det ønsket førsteamanuensis Ragnhild Eg og professor Arne H. Krumsvik ved Høyskolen Kristiania å finne ut gjennom et psykologisk eksperiment.

Personlighet og nyhetsinteresse

Eg og Krumsvik valgte ut til sammen 20 reelle overskrifter fra norske medier som de ønsket å bruke i et psykologisk eksperiment, blant annet NRK-saken gjengitt ovenfor.

Utvalget av nyhetssakene tok for seg ti ulike innholdskategorier, med to saker fra hvert område.

Forskerne sorterte overskriftene i to typer, enten informative eller tabloide. Hvis overskriften var tabloid, konstruerte de et informativt alternativ og omvendt.

Forskerne rekrutterte til sammen 180 deltakere, hovedsakelig unge voksne, til å delta i sitt eksperiment for å finne ut om det er noen sammenheng mellom personlighet og nyhetsinteresse.

Deltakerne ble utsatt for to ulike personlighetstester. Den første målte hvordan deltakerne skårer på de fem personlighetstrekkene som inngår i femfaktormodellen.

Dette er en anerkjent teori og metode for å måle og forske på personlighet. De fem trekkene er: Følelsesmessig stabilitet, Utadvendthet, Åpenhet for nye erfaringer, Omgjengelighet og Planmessighet.

Vi har alle grader av disse trekkene, på en skala fra lav til høy.

Den andre testen undersøkte i hvilken grad deltakerne brukte intuisjon eller logikk og rasjonell analyse når de fordøyer informasjon.

Så fikk deltakerne presentert de 20 utvalgte nyhetssakene, hver med to ulike overskrifter, informativ eller tabloid. De fikk presentert sakene som ren tekst og med følge av bilder og illustrasjoner.

Deltakerne ble bedt om å svare på i hvilken grad de ville ha lest, likt og/eller delt hver av sakene.

Lett for å bekymre deg?

Resultatene av studien er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Nordicom Review.

Eksperimentene viser blant annet at personlighet kan ha betydning for hvilken nyhetssjanger som appellerer mest. Forskerne fant sammenhenger mellom personlighetstyper og nyhetsinteresse.

Studien indikerer blant annet at det er en sammenheng mellom personlighetstrekket følelsesmessig stabilitet (nevrotisisme) hos deltakerne og hvilke saker de hadde mest lyst til å lese.

–Hvis du har en tendens til å bekymre deg, gruble over hendelser eller til å tolke ting negativt, kan det være at du er mindre interessert i å lese nyheter enn personer som er lettere til sinns, fremholder Ragnhild Eg.

Dette er kjennetegn på personer som skårer lavt på personlighetstrekket følelsesmessig stabilitet, og dermed høyt på motpolen nevrotisisme.

Studien gir også en indikasjon på at lesere som er utadvendte (ekstroverte) ser ut til å bli mer engasjert av informative enn tabloide nyheter. Dette er personer som trives i andres selskap og gjerne oppsøker sosiale sammenhenger. Det samme gjelder om du har en rasjonell og analytisk tankemåte, indikerer studien.

Ragnhild Eg understreker at selv om studiene viser sammenhenger mellom personlighet og nyhetsinteresse, er disse sammenhengene ikke sterke. Hun ser gjerne at studien følges opp med blant et større utvalg deltakere og med et annet utvalg av nyhetssaker.

Referanser:

Ragnhild Eg og Arne Krumsvik: Personality filters for online news interest and engagement. Nordicom Review, 2019. Doi:10.2478/nor-2019-0021.

Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 31. januar 2020.

Foto: Hvem du er kan si noe om hva du leser. Photo by Keenan Constance on Unsplash.

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.