Utøves god ledelse av gode ledere?

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

I dagligtale brukes ofte «god» eller «dårlig» ledelse når ledere blir vurdert, men hva mener vi med god?

I moderne ledelsesforskning har forskere i større grad forlatt godhetsbegrepet. I stedet mener de at ledelse skal være effektivt, ikke «bare» godt. Godhet ligger implisitt, og vi antar ofte at ledelse er godt (noe det ikke alltid er).

Det at ledelse skal være effektivt, skyldes kapitalismens vekst, noe som har ført til en forventning om at ledere skulle bruke ressursene effektivt så bedrifters mål kunne nås med minst mulig bruk av ressurser.

Det skal ledes med en klar hensikt, det er ikke nok å utvikle gode mennesker og gode samfunn, det skal også leveres konkrete, målbare resultater. Ja, mennesker og organisasjoner skal fortsatt utvikles, men som middel for å nå bestemte mål.

Menneskers innsikt i egen dødelighet og lidelse har banet vei for godhet. Godhetskriteriet i ledelse er en del av arven fra filosofene. Klassisk filosofi er normativ i sin beskrivelse av ledelse. Og de fleste filosofer, både de klassiske vestlige, men også de østlige, har ikke en instrumentell oppfatning av ledelse.

Ledelse er for dem ikke metoder, teknikker eller verktøy, men en del av en større helhet og det å være et godt menneske i et godt samfunn.

Dugende ledere

Generelt kan man si at filosofer har vært og er opptatt av godhet i to former: 1) Ledere skal ha egenskaper eller kvaliteter som er gode og 2) Godhet i hensikt.

Filosofene antar at hvis lederen har gode egenskaper, vil det føre til gode handlinger. De antar altså en sammenheng mellom godhet i egenskaper og godhet i handlinger.

De som skal lede, må derfor ha egenskaper eller ferdigheter som er gode, det gjør at de duger i jobben sin. Klarest ser vi dette uttrykt i antikkens dyder, en tradisjon som ble videreutviklet i middelalderen, da filosofiske og teologiske impulser smeltet sammen. Dyder finnes også i østlige verker, blant annet i samuraitradisjonen.

Dyd betyr å duge eller være god til. En dugende leder bidrar til å utvikle seg selv og andre og må vise seg tilliten verdig.

Et poeng med godhet hos lederen er at følgerskapet skal baseres på frivillighet – lederen skal ikke ty til makt eller herse med følgerne. Platon skiller mellom tyranners ledelse og de som leder via frivillighet. Bare de som har den siste form for ledelse, er sanne ledere, hevder han.

Ledelse med god hensikt

Den andre formen for godhet som opptok filosofene i antikken, var godhet i hensikt: at det skulle ledes med mål om å skape et godt samfunn og lykke for den enkelte borger. Ledelse skal derfor fremme andre mål enn de rent materielle.

Klassisk filosofi gir derfor god støtte til at ledelse ikke bare skal ha materielle, men også sosiale og åndelige mål. En interessant bevegelse i våre dager er World Economic Forums tanker om interessentkapitalisme.

Argumentet er at selskaper bør pålegges å styre etter felles verdiskapningsmål, inkludert miljømessige-, sosiale- og samfunnsmål, som et supplement til finansielle mål.

God ledelse i vår tid

Så, utøves god ledelse av gode ledere? Ideen om at bestemte egenskaper hos lederen fører til rett type adferd, som igjen fører til en bestemt påvirkning, som igjen gjør at noen følger lederen, og som til slutt fører til at mange jobber mot felles mål, holder ikke alltid stikk. At noen leder og andre lar seg lede, er mer sammensatt.

Jeg tror at en mer sannsynlig forklaring er at en bestemt konfigurasjon av kunnskaper, ferdigheter og evner, i rett miks for lederen som innehar dem, og tilpasset konteksten lederen opererer i, brukes til å takle relevante situasjoner i akkurat den organisasjonen hvor han eller hun jobber. Det handler om graden av match mellom lederen og organisasjonen han/hun leder.

I den grad egenskaper hos enkeltindivider kan forutsi om noen er mer egnet til å lede godt tror jeg det forklares best med størrelser som har vært viet mindre oppmerksomhet i ledelseslitteraturen, så som evnen til å være til stede med mennesker, evnen til å lære, tåle å jobbe hardt, ikke gi seg så lett, kunne takle press, være robust, men også sårbar og, ikke minst, være et så godt menneske som mulig.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 20. januar 2020 (og i dn.no dagen før).

Foto: Luis Villasmil on Unsplash.

Tekst: Tom Karp, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet.