Hvordan blir fremtidens arbeidsliv?

KOMMENTAR: Jon-Arild Johannessen om fremtidens arbeidsplass

Når støvet fra den fjerde industrielle revolusjon har lagt seg, vil profesjoner og arbeidsplassene være fullstendig ugjenkjennelige.  En ny arbeiderklasse ser med denne utvikling dagens lys, prekariatet, de med utrygge kortidskontrakter. 

Vi vil også leve side om side med de arbeidende fattige, folk som må ha flere jobber, men som likevel har vanskelig med å få endene til å møtes.

Bilder av en mulig fremtid

Det som kan se ut som spådommer, er ulike scenarier om en mulig fremtid. Vi vet selvsagt ikke hvordan den fjerde industrielle revolusjon vil utvikle seg, men vi kan bruke historisk innsikt og innovasjonsteori, samt økonomisk forståelse, og trendanalyse for å antyde noen utviklingstrekk. 

På mange måter minner fremtidsforskning litt om historikerens fremgangsmåte.  Man har en teori, en hypotese eller en modell som man organiserer stoffet rundt.  Deretter prøver man å finne mønster og sammenhenger i data, signaler og fragmenter.  Fremtiden dukker i hovedsak opp som en følge av hendelser og handlinger i fortid og nåtid.  For å forstå fremtiden, må vi derfor finne drivere og sosiale mekanismer i fortid og nåtid relatert til det problem og de spørsmål som søker å undersøke.

Fremtidens arbeidsliv

Det kommer til å være en meget godt betalt lønnsmottaker-elite på toppen av inntektspyramiden.  Disse benevnes kunnskaps-og innovasjonsarbeidere.  Arbeidsplassene vil ikke være gjenkjennelig.  Hvis vår besteforeldre-generasjon fikk se hva arbeidet bestod av, ville de spørre om hvem som egentlig utfører arbeidet.

Intelligente roboter vil destruere de byråkratiske hierarkier.  Samtidig vil middelklassen fullstendig pulveriseres og smuldre bort. Det som gjenstår, blir i stor grad ulike typer av kontraktsarbeidere med utrygge og usikre arbeidsbetingelser, samt en økonomisk elite som flyter opp til toppen.

Pysjamasarbeidernes fremvekst

Vi kan øyne fremveksten av en ny type arbeidere, pysjamasarbeideren, folk som kan gjøre deres jobber overalt, i pysjamas eller ved kafé- bordene, under sydens sol eller på trimsentrene, på turer i fjellheimen eller på hytta ved fjorden.

Litt lenger inn i fremtiden kan vi øyne en fullstendig transformasjon av profesjonene, bl.a. leger, lærere, sykepleiere osv. Leger vil være medisinske ingeniører, sykepleiere vil bli assistenter som har følge av en intelligent robot, muligens i lommeformat. Lærerne vil i stor grad bli erstattet av intelligente roboter, superintelligente informater og hologram-presentasjoner i 3D.  Informater er intelligente roboter som er globalt forbundet med andre intelligente roboter, slik at ny informasjon og ny kunnskap spres i deres nettverk øyeblikkelig.

Store sentralsykehus splittes opp i «pølsebod»-sykehus

Hvis vi tar scenariet litt lenger inn i fremtiden, vil vi se de gamle institusjonelle dinosaurer, som f.eks. universitetene og sentralsykehusene, oppløses til små legobrikker. Metaforisk vil vi se de store sentralsykehusene splittet opp i “pølsebod”-sykehus, hvor intelligente roboter, og superintelligente informater diagnostiserer, foretar inngrep der og da og foreskriver medisin.  På apotekene er det roboter som sørger for vi får den riktige medisin, og følger oss opp mer enn noen apotek eller sykehus gjør i dag.  Ja, robotene vil gjøre feil, men feilene blir færre enn det som gjøres i dag av mennesker.

Teknologisk organ underveis

Hvis dagens beslutningstakere overser den teknologiske orkan som er underveis, og ikke foretar de nødvendige grep her og nå, så vil vi alle føle konsekvensene, som er kreative destruksjoner uten noen sikkerhetsnett. 

Et inferno av sosiale katastrofer vil ramme de mange, men skydde de få som har sikret seg og sine, bak høy murer og finansielle sikkerhetsnett.

Mens den første, andre og tredje industrielle revolusjon frembrakte en stor middelklasse, som levde et sorgløst liv i relativ overflod, er det mye som taler for at den fjerde industrielle revolusjon setter punktum for middelklassen, og erstatter dem med kontraktsarbeidere på evig søken etter usikre jobber.

De arbeidende fattige

Vi vet at de fleste jobber vil endres relativt hurtig.  Inntil nå har folk med høy utdannelse vært ganske sikker på å få seg en godt betalt jobb. Når intelligente roboter invaderer arbeidsmarkedet, vil selv de med høy utdannelse ha vanskeligheter med å skaffe seg en jobb. 

Det er sannsynlig at de fleste jobber som skapes vil enten befinne seg på bunnen av lønnsstigen eller helt oppe i toppen av inntekststigen. Vi vil se utviklingen av en ny arbeiderklasse kalt prekariatet, som betyr at jobbene er usikre, kortvarige og dårlig betalte. Vi vil også se en utvikling av en annen del av arbeiderklassen, de som er benevnt de arbeidende fattige.  Disse må ha flere jobber for å klare seg, og selv da finner vi dem ved lavprisbutikker, når datostemplingen holder på å gå ut, og prisene reduseres kraftig.

Intelligente roboter og informater fører til enorme endringer i sysselsettingsstrukturen.  En kaskade av innovasjoner og kreative destruksjoner ødelegger de gamle jobbene, samtidig som nye skapes. Fullautomatiseringen av produksjon og administrasjon fremmer en massearbeidsløshet, hvis vi ikke organiserer verdiskapningen på en annen måte enn i dag.  Denne utviklingen er en direkte følge av overgangen til den fjerde industrielle revolusjon.   

Lego-fleksibilitet og erfaringsbasert design

Det vi vet med sikkerhet, er at de jobbene som skapes vil ha et meget høyt innhold av informasjons- og kunnskapsprosesser, kreative prosesser og innovasjon. Dette fremmer en helt ny type organiseringslogikk i arbeidslivet, som kan karakteriseres med lego-fleksibilitet og erfaringsbasert design.

  • Lego-fleksibilitet betyr, bl.a.  at produksjonskjeden blir distribuert i den globale økonomi etter en kostnads-, kvalitets-, innovasjons- og kompetanse-logikk.  Denne utvikling er allerede langt fremskreden i dag, men ventes å øke fremover når intelligente roboter og informater bl.a kan benytte blokkjede-teknologi for å få dette til.
  • Erfaringsbasert design er en innovativ ledelses-og organiseringsmodell , hvor fokus er på prosesser og koplingen mellom kundene og de som arbeider i organisasjonens førstelinje, dvs. det organisasjonen er designet for å gjøre.

Organisasjoner som ikke klarer å balansere mellom stabilitet og endring, og samtidig utvikle innovasjoner hele tiden, vil ikke være i stand til å overleve i en tid hvor både kompleksiteten, endringstakten og kravet til digital kompetanse øker.

Vi vil også se en overgang fra informasjons-og kunnskapsbaserte jobber, til en større etterspørsel etter innovasjonsintensive jobber.

Tredelt organisering av arbeidsmarkedet

Intelligente roboter, nano-computere og informater vil interagere med hverandre og påvirke alle områder av økonomien og det sosiale livet.  Billedlig kan dette forstås som nevroner i hjernen som interagerer med hverandre, bare nå i det globale rom. 

Denne utviklingen kan forstås som en tredelt organisering av arbeidsmarkedet. 

  1. Først vil markedet etterspørre et stort antall av robot-operatører.  Disse vil komme fra den bransjen operatørene skal jobbe i, fordi de har gode kontekstkunnskaper, men ikke nødvendigvis høyere utdannelse. 
  2. For det andre vil kunnskapsarbeidere med en høyere teknisk utdannelse få en spesialkompetanse i design, vedlikehold og utvikling av intelligente roboter og informater.
  3. For det tredje vil nye profesjoner og disipliner bli utviklet som designer og utvikler de intelligente robotene, informatene og nano-computerne. 

Rundt denne tredelingen danser kontraktsarbeiderne, ventende i køen på en kortidsjobb slik at de kan sikre dagens brød og melk.  På bunnen og blakk er de arbeidende fattige som også lever av en liten borgerlønn så de ikke dør av sult på gatene.  Det anstendige livet er borte, de krenkede mange vil prege gatebildene i Europa og USA.

Referanse:

Jon-Arild Johannessen (2018): The Workplace of the Future: The Fourth Industrial Revolution, the Precariat and the end of Hierarchies? Routledge, 2018.

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskapsmagasinet Kristiania.

Tekst: Professor Jon-Arild Johannessen, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.