Pengekappløpet 2025

Når vi slår sammen hva partiene fikk i 2024 og 2025 så ser vi at norske partier har mottatt 282 millioner kroner foran årets stortingsvalget. Dette er det høyeste nivået i hele perioden dekket av dataene, dobbelt så mye som partiene fikk inn foran stortingsvalget i 2009. 

I tillegg vet vi at det virkelige tallet er enda høyere. Tallet for 2025 (151 millioner) er nemlig ufullstendig: Det inneholder kun bidrag over 10.000 kroner mottatt før valgdagen, siden det bare er disse som er fortløpende rapporteringspliktig (på Partifinansiering.no). 

Den totale summen for 2025 får vi nok ikke vite før til neste år. Det er likevel mulig å gi et anslag for hva totalen vil lande på, basert på det historiske forholdet mellom bidrag over 10.000 og totale bidrag i valgår. 

I de seks valgårene mellom 2013 og 2023 har totalen ligget mellom 47 prosent og 93 prosent høyere enn summen av bidrag over 10.000 kroner. I begge de forrige stortingsvalgene lå totalen 47 prosent høyere.

Hvis vi da antar, litt konservativt, at totalen i 2025 vil ligge 40 prosent høyere enn bidragene vi allerede vet om, så blir prediksjonen for 2025: 151,4 x 1,4 = 212 millioner. 

Hvis vi så legger på alle bidrag fra 2024 (130 millioner i 2025-kroner) får vi en prediksjon på 342 millioner for 2024-25 (vist med stiplet linje i Figur 1).  Hvis dette er i nærheten av det virkelige tallet, snakker vi om en betydelig økning av pengegaver i norsk politikk bare fra forrige stortingsvalg. 

Hvem fikk mest?

Så er spørsmålet hvor mye venstresiden og høyresiden mottok. Her bruker jeg en konstant definisjon av de to blokkene over tid med førstnevnte som Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV), Senterpartiet (Sp), MDG, Rødt, og sistnevnte som Høyre, Fremskrittspartiet (FrP), Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF).

Dette gjør at tidsserien reflekterer endrede mønstre i pengegaver, og ikke endringer i blokksammensetningen over tid (se Figur 2). 

De foreløpige dataene viser at høyresiden fikk mest foran årets valg med 143 millioner i bidrag i 2024 og 2025 (2025-kroner). Venstresiden ligger ti millioner under, med 133 millioner i bidrag.

Dette styrkeforholdet kan imidlertid endre seg når de fullstendige dataene for 2025 blir kjent, hvis venstresiden har fått mer av de små bidragene enn høyresiden (som var tilfelle i 2021, men ikke i 2017 og 2013). 

Det som uansett er sikkert er at høyresiden har fått langt mer enn tidligere, nesten dobbelt så mye som foran stortingsvalget i 2021.

Dette er i stor grad drevet av en formidabel økning hos FrP, som mottok 6,4 ganger mer foran årets valg enn for fire år siden. Ingen av de andre partiene er i nærheten av denne økningen, selv om Venstre og KrF også fikk betydelig mer (henholdsvis økning på 92 prosent og 81 prosent).

Høyre økte med 20 prosent. Alle partiene på venstresiden, bortsett fra Rødt, har fått mindre denne gangen enn for 4 år siden. Men igjen, dette kan endre seg når de små bidragene kommer inn. 

Hvem var giverne?

Hvor fikk partiene pengegaver fra? Den siste figuren (Figur 3) viser et velkjent mønster: Venstresiden får i stor grad bidrag  fra fagbevegelsen, og høyresiden får i stor grad fra private selskaper.

Den store økningen i bidrag til høyresiden skyldes altså i hovedsak at selskaper (men også rike privatpersoner) har gitt betydelig mer denne gangen enn tidligere. 

Figuren viser i tillegg at blant partiene var det Arbeiderpartiet som fikk mest, mye på grunn av store donasjoner fra LO. 

Det er verdt å merke seg at de tilgjengelige dataene kun dekker direkte bidrag til partiene, og ikke regner med aktører som driver valgkamp på selvstendig basis i favør av en av blokkene.

Det finnes eksempler av dette på begge sider, med LO som har drevet valgkamp for venstresiden, og aksjonsgruppene «Aksjon for norsk eierskap» og «Fellesaksjonen for verdiskapning og privat norsk eierskap» som har drevet valgkamp for høyresiden (se analysen til Raknes og Mathisen i denne rapporten). 

Kan omgås uten reguleringer

Pengegaloppen i norske valg ser ut til å kunne fortsette i overskuelig fremtid med mindre regelverket strammes inn. Det har allerede kommet forslag fra flere partier om å sette tak på hvor mye en enkelt person eller organisasjon kan gi i donasjoner.

Erfaringer fra land som USA viser imidlertid at slike grenser enkelt kan omgås ved at det drives desto mer valgkamp av eksterne aktører. 

Effektiv regulering vil sannsynligvis kreve ytterligere tiltak, eksempelvis en utvidelse av det norske forbudet mot politisk TV-reklame til å gjelde uavhengig av medium.