Valget 2025 – avgjort lenge før valgkampen?

Av Peter Egge Langsæther, postdoktor ved Institutt for Statsvitenskap fra Universitetet i Oslo

Det er først når vi valgforskere har fått samlet og analysert data grundig i etterkant av valget, at vi kan gi et solid, forskningsbasert svar på hva som egentlig skjedde i valget 2025. Vi har likevel noen indikasjoner allerede nå. 

Grovt sett kan vi si at det er fire store utviklingstrekk vi må forklare i norsk politikk i perioden 2021-2025: Arbeiderpartiets opp- og nedtur, Fremskrittspartiets fremgang og Høyre og Senterpartiets tilbakegang. 

Senterpartiets tilbakegang

For å ta det siste først: Senterpartiet hadde flydd langt over normalen i noen år der Høyre-regjeringens sentraliseringspolitikk var svært høyt på dagsordenen og skapte betydelig motstand i deler av befolkningen. 
Senterpartiet tjente stort på å være den tydeligste opposisjonen mot dette.

Det er rett og slett ikke særlig overraskende at partiet falt når distriktspolitikk falt på agendaen og partiet ble ansvarlig for politikken i regjering. Som vi kan se i figur 1 falt de gjennom valgkampen 2021 og fortsatte å falle helt til de stabiliserte seg vinteren 2022 på i overkant av 5 prosent, som også ble deres valgresultat i 2025. 

Figur 1. Senterpartiets oppslutning, fra 1. januar 2021 til september 2025. Kilde: Faktisk.no/poll of polls.

Fra Høyrebølge til FrP-mobilisering

Som vi kan se i figur 2, lå Høyre skyhøyt på målingene den første halvdelen av stortingsperioden 2021-2025. Dette var en tid der Ap-Sp-regjeringen var svært upopulære: På toppen av høy inflasjon og økende renter skapte regjeringens politikk motstand i ulike lag av befolkningen. 

Arbeiderpartiet gjorde en distriktspolitisk vending som kan ha svekket deres rykte som styringsparti og skremt bort en del urbane og høyt utdannede velgere, uten å vinne over bygdefolket. Samtidig hisset de på seg næringslivet. Høyre kunne sitte stille i båten og hente misfornøyde velgere.

Denne strategien fikk seg en knekk da den såkalte aksjeskandalen knyttet til Erna Solberg og hennes ektemann kom for dagen høsten 2023 (markert med rød sirkel). Et framtredende narrativ i media på den tiden var at dette ikke i noen særlig grad påvirket Høyres oppslutning. 

Men som vi kan se begynte Høyres langvarige fall allerede da, til og med markert med et tydelig knekkpunkt i tiden rundt skandalen. Samtidig som Høyre satt stille i båten og håpet dette skulle gå over, begynte etter hvert FrP å mobilisere kraftig og plukket opp «høyrebølgen» som spredte seg både i næringslivet og blant unge menn. Mens veksten begynte tidligere, skjøt den fart fra august 2024 til vinteren 2025, hvor FrP vokste fra rundt 15 prosent til 25 prosent. 

I motsetning til Arbeiderpartiets senere, plutselige vekst, som vi snart skal tilbake til, har dette bykset for FrP fått langt mindre oppmerksomhet – kanskje fordi det var mer kortvarig og ble etterfulgt av et fall. Men partiet endte altså på rekordhøye 23.9 prosent ved valget.

Figur 2: Høyre og Frps oppslutning, fra valget 2021 til september 2025. Kilde: Faktisk.no/poll of polls.

Arbeiderpartiets comeback

Deretter fulgte en minst like dramatisk utvikling i februar 2025. Arbeiderpartiet, som lå nede for full telling på 17-18 prosent, eksploderte plutselig og nådde 28 prosent (se sirkel i figur 3). Så dramatiske endringer er sjeldne i norsk politikk. 

Figur 3. Arbeiderpartiets oppslutning, fra valget 2021 til september 2025. Kilde: Faktisk.no/poll of polls.

Denne endringen har i stor grad blitt knyttet til Jens Stoltenbergs retur til norsk politikk, men det gir langt fra hele bildet. Det skjedde rett og slett flere ting samtidig på dette tidspunktet. 

For det første gikk Senterpartiet ut av regjering. Dette tillot Arbeiderpartiet å gjøre en snuoperasjon for å hente tilbake urbane velgere. For det andre innførte de Norgespris, som effektivt kvitterte ut den store uroen rundt strømpriser og forhindret at Senterpartiet kunne skade dem med dette spørsmålet etter å ha forlatt regjeringen. 

Dernest hadde Donald Trump nylig kommet tilbake som president i USA og skapte mye mer usikkerhet internasjonalt enn i sin første periode. Jonas Gahr Støre har stor tillit i befolkningen når det kommer til utenrikspolitiske anliggender.

I denne spesifikke konteksten er det klart at også Stoltenberg – den tidligere NATO-sekretæren som har rykte for å være en «Trump-hvisker» – sin retur bidro til å gi Arbeiderpartiet en stor fordel. Meningsmålinger viser at Ap hadde suverent størst tillit blant folk når det kom til å styre landet gjennom utrygge tider. 

At alt dette skjedde samtidig ga også en «ny giv» og en følelse av at Ap-regjeringen var noe kvalitativt annerledes enn den upopulære Ap-Sp-regjeringen fra de foregående årene. 

Bakteppet for valgkampen 2025

I samme periode mistet FrP en hel del oppslutning på målingene, men ble likevel liggende vedvarende høyere enn Høyre. Dermed har vi bakteppet for valget. Allerede før valgkampen hadde begynt, var det dominerende bildet etablert: Arbeiderpartiet tilbake som største parti, Fremskrittspartiet oppe som største borgerlige parti, mens Høyre og Senterpartiet slet. 

Dette bakteppet skapte sin egen dynamikk i valgkampen, der uro på borgerlig side om statsministerkandidatur kan ha bidratt til å skyve moderate Høyre- og Venstre-velgere over til partier som Ap og MDG – sistnevnte tjente også stort gjennom valgkampen på sitt ensidige fokus på taktisk stemmegivning og statsministerspørsmålet. At denne snevre valgkampen i liten grad handlet om politiske saker, og da nesten bare om formuesskatten, var nok heller ikke gunstig for høyresiden. 

Dette er en umiddelbar analyse ført i pennen de første par dagene etter valget. Det er et åpent spørsmål om den holder når vi får mer data og bedre analyser de neste to årene.