Ser vi starten på lobbyistenes innmarsj i valgkampen?

Skrevet av instituttleder ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania Ketil Raknes, og postdoktor ved Institutt for sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen Ruben Berge Mathisen

I lobbyforskningen har det vært en etablert sannhet at næringslivslobbyister liker å holde en lav profil og ikke søker offentlig oppmerksomhet.

Grunnen til dette er at deres krav om lavere skatter og mindre reguleringer er upopulære i offentligheten, og derfor løses best på bakrommet sammen med de politiske elitene som næringslivslobbyistene har god tilgang til.

Valgkampen i 2025 har utfordret denne sannheten ved at pengesterke lobbygrupper har engasjert seg kraftig i valgkampen. 

Dette gjelder spesielt de tre organisasjonene: Aksjon for borgerlig valgseier (ABV), Aksjon for norsk eierskap (ANE) og Fellesaksjonen for verdiskaping og privat norsk eierskap (Fellesaksjonen).

ABV og Fellesaksjonen har konsentrert seg om å samle inn pengegaver til partiene og har spilt en viktig rolle i å øke pengebidragene til borgerlig side - se analysen til Mathisen i denne rapporten. 

Kontroversielle anonyme pengegaver

Pengegavene fra ABV var kontroversielle fordi giverne deres var anonyme - et tilsynelatende smutthull i regelverket som ellers sier at store bidrag til partiene skal være identifiserte.

I juni vedtok Stortinget at det ikke lenger er lov for partier å motta anonyme pengegaver via aksjonsgrupper og kun Fremskrittspartiet (FrP) stemte mot forslaget. 

Tabellen under viser at de to aksjonsgruppene ABV og Fellesaksjonen ga betydelige pengegaver til partiene på høyresiden i 2024 og 2025.

Til sammen ga de 29 millioner i bidrag. Denne summen, fra kun to aksjonsgrupper, er like mye som alle bidrag fra fagbevegelsen til rødgrønn side i valgåret 2023. (link) Av denne summen gikk omtrent halvparten til FrP (mye fordi ABV kun gav til FrP).

Pengesporet - annonsering i SoMe

Aksjon for norsk eierskap (ANE) og Fellesaksjonen brukte også penger på å drive sin egen valgkamp for høyresiden.

Hvor mye penger som er brukt finnes ingen offentlig oversikt over, men i et intervju med Sunnmørsposten i 2023 sa Knut Flakk fra ANE at de planla å bruke 40 millioner på informasjonsarbeid om formueskatten.
En måte å måle pengebruken til lobbyorganisasjonene, er å se på hvor mye de bruker på annonsering i sosiale medier, og sammenligne dette med bruken til norske politiske partier på de samme plattformene. 

Figur 1 viser at de to aksjonsgruppene ANE og Fellesaksjonen brukte betydelige summer på Facebook- og Instagram-annonser i valgkampen, mer enn for eksempel Senterpartiet, MDG og Rødt.

ANE brukte klart mest med 1,1 millioner kroner. Til sammen brukte de cirka 1,7 millioner, en høyere sum enn de fleste av stortingspartiene. 

FIGUR 1 (MANGLER - MÅ SENDES i FIL) 

Satte de formueskatten på agendaen?

Etter stortingsvalget har Knut Flakk fra ANE sagt at selv om borgerlig side tapte valget, har organisasjonen «oppnådd mykje». (kilde)

Videre sa han: «Eg hadde aldri trudd at formuesskatt skulle dominere så mykje i valkampen, så det er vi fornøgde med.» 

Retriever sin analyse av mediedekning under valgkampen kan tyde på at han har rett. Den finner at formueskatten var temaet som fikk klart mest oppmerksomhet og sto alene for 16 prosent av all omtale av politiske saker fra begynnelsen av august til valgdagen.

Gagnet formueskatten borgerlig side? 

Lobbyorganisasjonenes inntreden i den norske valgkampen er ikke nødvendigvis en fordel for partiene på norsk høyreside. I etterkant av valgkampen sa Høyres Petter Frølich at han var «drittlei bråket om formueskatten». 

Venstres Sveinung Rotevatn sa at «det har helt klart vært skadelig for borgerlig side at vi har hatt anonyme aksjonsgrupper som har brukt mye penger i valgkampen». 

Mens de pengene LO bruker på valgkampen er koordinert med Arbeiderpartiet (Ap), er disse lobbygruppene mer uregjerlige og vanskelige å kontrollere. Den aktøren som trolig har tjent mest på dette er FrP, som er det eneste partiet på borgerlig side som ønsker å fjerne hele formueskatten. (kilde?) 

For resten av borgerlig side har lobbygruppenes inntog i større grad vært et tapsprosjekt som kompliserer deres egne budskap i valgkampen.(kilde?)

Truer lobbyistene en rettferdig valgkamp?

Den norske valgloven er tuftet på prinsippet om at alle borgere, uavhengig av økonomiske eller sosiale ressurser, skal kunne delta i demokratiet på like vilkår. 

Systemet med høy grad av offentlig støtte til partiene, er ment å sikre lik mulighet til deltakelse og å begrense ressursforskjeller mellom partiene. 

Når lobbygrupper bruker mer penger på annonsering i sosiale medier enn mange av de mindre partiene under valgkampen, settes disse prinsippene under press. 

Det finnes i dag ingen begrensninger på hvor mye penger en lobbygruppe kan bruke på annonsering i en valgkamp. Det er ingenting som hindrer ressurssterke lobbygrupper å bruke 100 millioner på å få en ny regjering i 2029. 

Den voldsomme økningen i pengegaver til partiene, kombinert med fremveksten av ressurssterke lobbyorganisasjoner som selv bruker penger på valgkampen, presser frem en diskusjon om reformer, i måten norske valgkamper finansieres på for å sikre en form for rettferdig konkurranse.