Polarisering av norsk politikk

av Johannes Bergh er forskningsleder for Politikk, demokrati og sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning

Den største vinneren av stortingsvalget 2025 var Arbeiderpartiet (Ap). Partiet økte oppslutning fra forrige valg i 2021 og beholdt regjeringsmakten som følge av at de rødgrønne partiene samlet sett fikk flertall på Stortinget. Fremskrittspartiet (FrP) er utvilsomt også en vinner, og er det partiet som gikk mest frem ved valget. Som ved de fleste stortingsvalg i nyere tid var regjeringsspørsmålet en sentral del av debattene og den offentlige samtalen i årets valgkamp. 

I vårt parlamentariske system er valg til Stortinget også valg av regjeringen. Dette gjør at den samlede oppslutningen om de to blokkene i politikken får spesielt mye oppmerksomhet. Ifølge målingene i valgkampen var bildet nokså stabilt over tid. 

De fem rødgrønne partiene fikk nesten 50 prosent av stemmene og i de fleste målinger et knapt flertall av mandatene på Stortinget. De borgerlige partiene lå på rundt 45 prosent av stemmene. 

Dette bildet er nokså nært det endelige valgresultatet. Balansen i stemmeandel ble 49,2 prosent til de rødgrønne og 46,4 prosent til de borgerlige partiene, og mandatfordelingen ble henholdsvis 88 og 81 representanter på Stortinget.

Svingninger i oppslutning fra lokalvalg til stortingsvalg

Stabiliteten i valgkampen står i kontrast til de store svingningene som har utspilt seg i de foregående to til tre årene. Ved lokalvalgene i 2023 var Høyre og FrP vinnere, og de to partiene lå lenge an på målinger til å bli vinnerne av 2025-valget. I løpet av vinteren og tidlig vår 2025 mobiliserte Ap kraftig, mens Høyre gradvis ble svekket. FrP derimot, beholdt en sterk posisjon. Valgets to vinnere målt i endring i oppslutning var altså Ap og FrP. Taperne var Senterpartiet som gikk mest tilbake fra et veldig godt valgresultat i 2021, og Høyre som gikk tilbake fra et nokså dårlig valgresultat i 2021. 

De øvrige partiene opplever relativt liten endring. Sosialistisk Venstreparti (SV) og Venstre går tilbake. Det har særlig dramatisk konsekvens for Venstre som faller under sperregrensen på 4 prosent, og ender opp med kun tre representanter på Stortinget.

Polarisering i norsk politikk

Totalt sett representerer valgresultatet en polarisering av norsk politikk. Den borgerlige blokken beveger seg mot høyre, gitt FrPs sterke resultat og den rødgrønne blokken går mot venstre, gitt at Senterpartiet svekkes.

Polarisering forbindes gjerne med en utvikling mot et konfliktnivå som er så stort at det er ødeleggende for politikken i et samfunn. Men, polarisering kan også være en utvikling hvor de politiske avstandene blir større og tydeligere, uten at det får dramatiske negative konsekvenser. 

Et visst nivå av politisk avstand og tydeliggjøring av konfliktlinjer er nødvendig for at demokratiet skal fungere. Når velgerne skal ta sine valg er det nødvendig at de ser forskjell på de politiske alternativene, at de har en følelse av hvilke interesser som står på spill og hvilke ideologiske og politiske motsetninger som eksisterer.

Høyrebølge og trygghetssøkende velgere

Når velgerne beveger seg både til høyre og til venstre i det samme valget er det klart at ulike trender gjør seg gjeldende i ulike deler av velgermassen. En måte å beskrive valget i 2025 på er at det var en kamp mellom en høyrebølge, som særlig slo inn hos de unge, og en bølge av trygghetssøkende velgere som særlig gikk til AP. 

Den høyrebølgen som FrP nyter godt av ved stortingsvalget 2025 har vært synlig i de to til tre siste årene. Meningsmålinger har vist at unge velgere, særlig unge menn, har bevegd seg i retning av partiene på høyresiden i etterkant av stortingsvalget i 2021. 

Lokalvalgene i 2023 var en klar seier for Høyre og FrP. Skolevalgene både i 2023 og i 2025 viste tydelig at unge velgere gikk mot Høyre og FrP. Holdninger til økonomi fremstår som en viktig driver av denne høyrebølgen, både personlig økonomi og skatt, og en oppfatning om at offentlige myndigheter sløser penger.

På den andre siden har Arbeiderpartiet mobilisert i løpet av 2025 av flere grunner, men den urolige situasjonen i verden og i norsk økonomi fremstår som en viktig forklaring. Velgerne støtter et trygt styringsparti i en urolig tid. Endringene i regjeringen vinteren 2025 bidro til å styrke Arbeiderpartiets troverdighet som styringsparti og førte til en kraftig økning i oppslutningen om Ap på meningsmålingene. 

Gitt valgresultatet kan man si at den siste trenden – støtte til styringspartiet Ap – vant valget. Arbeiderpartiet fortsetter som regjeringsparti. Men det er jevnt. Et viktig spørsmål for velgerstudier fremover er hva som skjer med høyrebølgen og særlig unge velgere på høyresiden som stemte FrP, men får et helt annet resultat i form av stortingsflertall og regjering enn det de ønsket seg.

Dette vil være et av flere spørsmål som valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning vil studere i tiden som kommer.