Mediedekningen av sametingsvalget 2025

Skrevet av Eli Skogerbø er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

Mediedekningen av samtingsvalg har tradisjonelt sett vært nærmest ikke-eksisterende i riksmediene og i lokalmedier utenfor Nord-Norge.  Sametingsvalget har i alle år hatt omfattende dekning i samiske medier, som NRK Sápmi, Ságat og Ávvir, i lokalavisene i Finnmark, i Nordlys og i andre lokale medier. I tillegg har sosiale medier, spesielt Facebook og Instagram, lenge vært viktige både for partier, kandidater og velgere. Det er i sosiale medier partiene presenterer sin politikk og sine kandidater, og vi finner også debatt og analyse på disse plattformene.

Mediedekningen i 2025 representerte både en kontinuitet og et brudd med mønsteret fra tidligere sametingsvalg. Det er ingen tvil om at de samiske mediene også i 2025 hadde størst omfang, kunnskap og journalistisk kompetanse på sametingsvalget. 

NRK Sápmi kjørte flere debatter, hadde mange nyhetssaker og mange kommentarer. Den norskspråklige avisa Ságat utvidet sitt engasjement i valget med å arrangere valgdebatter i alle valgkretser, som etterpå ble lagt ut som podkast. Ávvir, som er samiskspråklig og som denne forfatteren på grunn av manglende språkkompetanse ikke har fulgt jevnlig, har også hatt omfattende dekning. 

I de samiske mediene foregår også en omfattende debatt i form av leserbrev, kommentarer, kronikker og i reportasjer mellom representanter for partiene om de sakene som var spesielt viktige. I tillegg har norske lokal- og regionaviser i Sápmi, fra Finnmark til Røros, hatt reportasjer og intervjuer med sametingskandidater og representanter for konkurrerende partier. Den mest omfattende dekningen og debatten har også her vært i Troms og Finnmark. 

Dette er helt i tråd med resultater fra tidligere undersøkelser, men det kan se ut som antall lokalaviser som har publisert redaksjonelle saker, altså ikke bare valginformasjon, har økt noe. 

Økende medieinteresse for sametingsvalget

Uten å ha gjort en formell kvantitativ analyse av mediedekningen, kan vi allerede si at norske nyhetsmedier også utenfor Sápmi har rapportert mer om sametingsvalget 2025 enn de har gjort før. Dette har kommet til uttrykk i NRKs andre kanaler, der de samiske presidentkandidatene har møttes til debatt, det har vært nyhetsoppslag, reportasjer og generelt mer oppmerksomhet enn tidligere. 

Det skal ikke overdrives, vi snakker ikke om at sametingsvalget er blitt omfattende dekket, men det har vært mer synlig også utenfor det samiske området at det pågikk en valgkamp til sametinget samtidig med stortingsvalgkampen. 

Et raskt søk i arkivene viser likevel at de aller fleste oppslagene er om valginformasjon, altså informasjon om hvor og når man kan stemme til de ulike valgene.

Kampen i 2025 stod mellom to hovedmotstandere

Hvordan skal vi forklare den økte journalistiske interessen i norske medier? Det er flere faktorer som må trekkes inn. Det første er egenskaper ved selve valget. I 2025 ble det tydelig at kampen om makten i Sametinget stod mellom to hovedmotstandere, Norske samers riksforbund (NSR) og Nordkalottfolket (NKF). Denne motsetningen var tydelig også i 2021, men ble helt avgjørende i 2025.

Motsetningene mellom NSR og NKF omfattet svært ulike synspunkter på forvaltningen av samiske næringer, spesielt reindrift, synet på industrialisering og naturinngrep og ikke minst, Sametingets makt i slike saker. 

Der NSR representerer et syn på samisk selvbestemmelse som er mer omfattende enn det dagens lovgivning gir rom for, blant med krav om rett over land og vann, mener NKF at Sametingets makt bør begrenses. 

NKF har også gått langt i å hevde at samer som ikke snakker samisk ekskluderes fra samiske sammenhenger, selv om dette ikke er et standpunkt verken NSR eller andre samiske partier har hevdet. NKF presenterer seg heller ikke som et samisk parti, men som et nordnorsk parti, og stiller lister også ved andre valg, i motsetning til NSR. 

Disse tydelige konfliktene hadde betydningen for at sametingsvalget i 2025 tiltrakk seg journalistisk interesse langt utenfor de mediene som vanligvis dekket sametingsvalget. 

Russisk interesse i sametingsvalget

En annen sak som tiltrakk seg oppmerksomhet fra flere norske redaksjonelle medier, var PSTs advarsel om at Russland kunne bruke uenighetene i Sametinget i sin propaganda- og påvirkningsstrategi. 

Poenget ble ytterligere aktualisert av at norske forskere i en kronikk tilsynelatende betraktet Fosen-demonstrasjonene og uenigheten mellom NSR og NKF som skadelige for norske interesser og på grensen til illegitime. Med andre ord, valgets konflikter spilte på lag med medielogikken: skarpe konflikter, tydelige motsetninger, sakenes relevans utover det samiske samfunnets interne diskusjoner.

Konflikter har skapt økt interesse

I tillegg er det rimelig å tro at den økende journalistiske interessen for sametingsvalget også henger sammen med at det samiske har blitt noe mer synlig for både norske medier og befolkningen som helhet i de siste årene.

Fosen-aksjonene i 2023 ble utløst av at staten ikke rettet seg etter dom for menneskerettsbrudd i Høyesterett. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som ble overlevert Stortinget i juni samme år, fikk relativt mye oppmerksomhet. Det samiske er blitt en tydelig del av kulturliv og samfunnsliv. Økende konflikter knyttet til det grønne skiftet, som Melkøya, Fosen, Øyfjellet-saken, Repparfjord, gruvedrift og mange andre dukker igjen og igjen opp i offentligheten og bidrar sannsynligvis til at det samiske får mer oppmerksomhet oftere.