Hvordan ville Distrikt-Norges Storting sett ut?

Av førsteamanuenser Jonas Stein og Troy Saghaug Broderstad ved UiT Norges Arktiske universitet

Valgvinneren ved stortingsvalget 2025 ble Arbeiderpartiet (Ap) som beholdt regjeringsmakt, delvis takket være at MDG gikk frem i byene og sikret et marginalt flertall for rødgrønn side. I denne artikkelen ser vi på hvordan Stortinget 2025-2029 hadde sett ut om bare folk i distriktene fikk bestemme, og fokuserer på de voldsomme endringene i Distrikts-Norges politiske landskap. 

For å analysere dette bruker vi SSBs sentralitetsindeks og sammenligner oppslutningen til partiene i kommuner med lav og høy sentralitet, på samme måte som Norman-utvalget gjorde for å analysere de demografiske endringene i Distrikts-Norge. Dette gir oss en mer finmasket analyse av det rurale versus urbane Norge, enn om vi kun ser på folketallet i én kommune.

Geografiens betydning for norsk politikk

Det som ligger til grunn for vår analyse av Distrikts-Norge, er den politiske spenningen i geografiske konflikter og mellom sentrum og periferi i norsk politikk. Senterpartiet (Sp) er historisk det partiet som har tjent mest på spenningen mellom by og land, og interessemotsetninger i jordbrukspolitikken. 

Når det kommer til sentrum-periferi-dimensjonen er det spesielt venstresiden og Arbeiderpartiet som har tjent på det i den økonomiske periferien Nord-Norge, mens Kristelig Folkeparti (KrF) har hatt støtte i den motkulturelle periferien på Sør-Vestlandet.

I Europa har det vært en trend over tid at distriktene i større og større grad har stemt på ytre høyrepartier, men inntil nå har ikke det vært en markant trend i Norge, selv om Fremskrittspartiet (FrP) ved de siste valgene har styrket seg betydelig i Nord-Norge og på Vestlandet.

At FrP relativt sett ikke har dominert Distrikts-Norge slik høyrepopulistiske partier har gjort i Europa, kan forklares av historisk støtte til spesielt Arbeiderpartiet og Senterpartiet i rurale områder og i periferien. I tillegg har FrP også hatt en liberalistisk side ved seg som mange andre høyrepopulistiske partier ikke har hatt.

2025-valget i Distrikts-Norge

Figur 1 viser oppslutningen til de ni stortingspartiene i de mest urbane og mest rurale områder ved 2025-valget.

Vi ser at Arbeiderpartiet er størst både i byene og på bygda. Samtidig er Fremskrittspartiet nesten like store som Arbeiderpartiet i distriktene, og partiet har en klar distriktsprofil.

Venstre og MDG har nesten ikke velgere på bygda. Og Senterpartiet (Sp) og KrF har lav oppslutning i bykommunene.

Figur 1- Oppslutning for politiske partier i rurale og sentrale kommuner i 2025

Figur 2 – Mandatfordeling i byenes og distriktenes Storting 2025-2029

I figur 2 ser vi hvordan Stortinget ville ha sett ut for henholdsvis byene og distriktene. Vi har fordelt mandatene proporsjonalt basert på nasjonal oppslutning og ikke med valgkretser.

Det er verdt å merke seg at Venstre, SV og MDG på distriktenes Storting, og Senterpartiet og KrF på byenes Storting, neppe ville ha hatt representasjon siden de ikke klarer sperregrensen på fire prosent.

Det er også verdt å merke seg at de to store borgerlige partiene til sammen er omtrent jevnstore i byene (68 mandater) og i distriktene (67 mandater), men på bygda er Fremskrittspartiet over dobbelt så store som Høyre.

Figur 3 – Endringer i oppslutning by vs. distrikt 2021-2025

Akkurat som i stortingsvalget er det Fremskrittspartiet som har den største fremgangen. Sp har svekket sin posisjon betydelig sammenlignet med 2021-valget, og er så vidt større enn Høyre i distriktene (se figur 2). Det er også verdt å legge merke til den relativt store tilbakegangen til Venstre og SV i byene. Og for MDG er den største fremgangen i distriktene.

Hva ville dette bety for stortingsperioden 2025-2029?

Blokkene er omtrent jevnstore i by og land, men uttrykket er svært forskjellig. På venstresiden viser Arbeiderpartiet at de virkelig lever opp til sitt gamle slagord «by og land – hand i hand». Det som gir dem flertall på bygda er Senterpartiet, mens det er Rødt, SV og MDG som gir dem flertall i byene. Dette sammenfaller også med en flerdimensjonal forståelse av norsk politikk som gir rom for andre skillelinjer enn høyre-venstreaksen som GAL-TAN.

På høyresiden dominerer Fremskrittspartiet både på bygda og i byene. Oslo er den eneste valgkretsen hvor FrP er mindre enn Høyre. Over tid har FrP fått en tydeligere distriktsprofil. Denne profilen drar partiet med seg også ved dette valget. De har faktisk enda større fremgang i distriktene enn i byene. 

Det er støtten i Distrikts-Norge som gir Fremskrittspartiet den enorme suksessen som valgresultatet viser. Det vil være svært interessant å følge med på i hvor stor grad de vil fortsette å omfavne sin distriktsprofil i den kommende stortingsperioden. 

Samlet sett illustrerer de forskjellige konstellasjonene i byenes Storting og distriktenes Storting hvordan skillet mellom by og land går på tvers av de politiske koalisjonene som defineres som høyresiden og venstresiden. Geografi har vært og vil fortsatt være helt sentralt for å forstå norsk politikk.