Falske opplysninger, notoriske løgnere og faktasjekk

Av Elin Strand Larsen, førsteamanuensis ved Institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon, Høyskolen i Østfold. 

“Ap har en kampanje rundt omkring i hele landet hvor de prøver å si at hver kommune får mindre penger fordi vi fjerner det. Hver krone tilbakeføres til kommunesektoren. Dere driver så mye falsk opplysning!”

Dette ble sagt av Erna Solberg i en opphetet partilederdebatt om formueskatten under årets valgkamp. – Oj, oj, oj, svarte Jonas Gahr Støre og kontret med at en tredel av de som får formueskattekuttene bor i Oslo og Bærum. 

Sylvi Listhaug fulgte opp i NRKs siste valgkampdebatt med å kalle AUF-leder Gaute B. Skjervø en notorisk løgner da de diskuterte kutt i fagforeningsfradraget: 

“Slutt å lyve da. Nå løy du igjen. Du lyver og lyver. Du er en notorisk løgner!”

Med så mange karakteristikker og beskyldninger om villedning og løgn, er det tydelig at faktasjekk i valgkampen behøves mer enn noen gang. 

Da Faktisk.no ble lansert i forkant av stortingsvalget 2017 var det nettopp som et initiativ for å faktasjekke det offentlige ordskiftet og bekjempe feilinformasjon. Nå, åtte år og to stortingsvalg senere – hvordan har Faktisk.no utført dette oppdraget under årets valgkamp? 

Faktisk.no ble møtt med jubel og kritikk

Først litt historie. Faktisk.no ble lansert som et samarbeidsprosjekt der VG, Dagbladet, NRK og TV 2 gikk sammen for å faktasjekke politiske uttalelser og påstander i sosiale medier. Senere kom også Amedia og Polaris media med på eiersiden.

Den første responsen var utelukkende positiv. I sin omtale av Faktisk i 2017, pekte det internasjonale faktasjekknettverket, organisert av Poynter Institute, på det historiske samarbeidet mellom de fire mest leste nyhetskanalene i Norge, som til vanlig var konkurrenter.   

Journalist Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad argumenterte for at Faktisk.no kunne fungere som et journalistisk heimevern mot falske nyheter.

Kritiske stemmer hevdet derimot at Faktisk.no ville føre til mer mistillit til media. Journalist Jon Hustad mente mediehusene outsourcet sin viktigste ressurs: troverdigheten (Klassekampen, 23.03.17). 

Til forsvar for Faktisk.no, argumenterte den gang sjefredaktør Kristoffer Egeberg for at jobben deres ikke var å evaluere meninger eller følelser, men å faktasjekke utsagn som kunne testes og verifiseres.

De hadde ingen agenda (Klassekampen, 25.03.17) og strebet etter nøytralitet, åpenhet og ærlighet, både i valget av argumenter de faktasjekket og hvordan de faktasjekket disse påstandene.

Fakta-skalaen

Faktisk vurderte i 2017 sine saker på en skala fra «Faktisk helt sant» til «Faktisk helt feil».

Blant de sakene som ble vurdert som «Faktisk helt sant» var det en uttalelse fra KrF-politikeren Steinar Reiten om at homofile skiller seg langt oftere enn heterofile (05.07.17) 

Når det kom til sakene merket «Faktisk helt feil» fant man påstander fra Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre om at andelen sysselsatte faller og faller med Høyre og Frp i regjering (04.09.17). Det stemte ikke.

Når det kom til de sakene som Faktisk markerte som «Faktisk ikke sikkert», så var det fordi de ikke fant noe forskning eller statistikk som kunne verifisere eller avvise påstanden, slik som Rygge sivile lufthavns argument om at 1000 arbeidsplasser hadde gått tapt i Mosseregionen da flyplassen ble lagt ned (08.09.17). 

Politikernes uttalelser blir vurdert

Hvilke saker har Faktisk.no gjennomgått i årets valgkamp? Mye har endret seg, både når det gjelder hvilke saker som faktasjekkes og hvordan faktasjekk presenteres.

Det er lenge siden Faktisk.no gikk vekk fra å vurdere saker på en skala fra «Faktisk helt sant» til «Faktisk helt feil». Nå starter alle faktasjekk med en kortfattet presentasjon av påstand og konklusjon og deretter følger en lengre redegjørelse for hvordan man har kommet frem til dette svaret. I tillegg til faktasjekk har de også artikler, tett knyttet opp mot aktuelle tema i valgkampen, men uten en konkret påstand som skal faktasjekkes. 

Blant faktasjekkene er det fortsatt noen vurderinger av politikeres uttalelser, slik som Støres påstand om at det var flere politifolk på gata nå enn da Frp var i regjering, Solbergs påstand om at 96 prosent av alle førsteklassinger er på skolen frem til 16:30, Stoltenbergs påstand om at det etableres flere bedrifter nå enn da Erna Solberg var statsminister og Hoksruds påstand om at det har blitt færre sykehjemsplasser med Ap i regjering. 

Nå er det KI og valgomater som blir omtalt

Blant artiklene publisert på Faktisk.no har det vært et større fokus på valgomater laget av ikke-redaksjonelle miljøer – hvor korrekte svar de gir og om de favoriserer enkelte partier.

To eksempler på dette er artiklene «Partikandidat står bak anonym valgomat» (21.08.25) og «Kåret egen valgomat til «best i test»» (08.08.25).

Et annet interessant aspekt ved faktasjekkene i årets valgkamp er fokuset på KI og den digitale valgkampen. Den siste publikasjonen til Faktisk.no før valget er en artikkel om «Valgkampen på TikTok» (05.09.25) og en sammenligning av hvilke politikere og partier som har fått mest støtte og mest motstand på TikTok.

To andre eksempler på dette fokuset er artikkelen om nyhetsboten «Ingrid» - en KI-generert nyhetsanker som deler nytt om innvandring, kriminalitet og energipolitikk (12.03.25), samt «Stem Frp»-trenden på TikTok (22.02.25) – hvor en gjennomgang av rett under 50 000 TikTok-videoer viste at minoritetspersoner fikk flest «Stem Frp»-kommentarer.

Et annet interessant aspekt ved faktasjekk av årets valgkamp er vektlegging av saker utenfor Norges grenser, særlig med vekt på krig og konflikt i verden.

I sakene som publiseres hos Faktisk.no under valgkampen finner vi «Dette veit me om nødhjelpa ved Gaza-grensa» (26.08.25), artikler om hvordan barn får militær trening av Houthi-bevegelsen i Jemen (28.06.25) og «Putins medieoffensiv etter «Operasjon Spindelvev»» - en ukrainsk militæraksjon utført mot flere russiske militære mål (04.06.25). 

Fokus er flyttet til digitale flater og global uro

Det som har forsvunnet i perioden mellom valget 2017 og valget 2025 er live faktasjekk av TV-sendte debatter. I 2017 publiserte Faktisk.no artikler som «Vi fulgte partilederdebatten på TV 2» (08.09.17) og «Vi fulgte den siste store valgdebatten» (09.09.17). Slikt finner vi ikke hos Faktisk.no i årets valg. Fokuset har altså flyttet seg fra TV-skjermen til TikTok. 

Det har også blitt en større bredde i saker som faktasjekkes, hvor internasjonale forhold særlig knyttet til krig og konflikt preger valgkampen.

Faktasjekk utført av Faktisk.no viser med all tydelighet to sentrale tendenser i årets valgkamp: En vektlegging av digitale flater og en bekymring knyttet til en verden i uro.