Et topartisystem på Sametinget?

Av forsker på OsloMet / førsteamanuensis II ved Samisk høgskole Mikkel Berg-Nordlie og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Jo Saglie

Sametingsvalget i 2025 ble en seier for to partier: NSR ble størst og kan ta presidentvervet, mens Nordkalottfolket fikk størst framgang. Samepolitikken har blitt mer polarisert: velgerne deles mellom to hovedmotstandere som står for ulike veivalg.

Sametinget har helt siden opprettelsen i 1989 vært et flerpartisystem med to dominerende partier. Tidligere har Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet (Ap) vært hovedkonkurrenter, og bygget allianser mot hverandre sammen med mindre partier. Dette endret seg ved valget i 2021, da Nordkalottfolket (NKF) ble nest størst og Arbeiderpartiet tok tredjeplass (se figur 1). Men NSR var fortsatt størst, og dannet sametingsråd (Sametingets «regjering») sammen med Senterpartiet (Sp) og Flyttsamelista. Over tid har partiene som stiller til valg blitt færre og mer landsomfattende, og etter årets valg har Sametinget fått trekk av topartisystem.

Vekst i valgmanntallet

Stadig flere skriver seg inn i Sametingets valgmanntall, der man må stå for å kunne stemme og stille til sametingsvalg. Fra 2021 til 2025 økte antallet med rekordmessige 25 prosent - fra 20.545 til 25.676 personer. Representantene velges fra sju valgkretser, der antallet mandater avgjøres av kretsens antall manntallsførte velgere. Valgmanntallet vokser sterkest i Sør-Norge (figur 2), mens kretsene i Indre og Østre Finnmark ikke holder følge. Dette gjenspeiler bl.a. en urbanisering av den samiske velgermassen.

Dermed forandres også kjøttvekta mellom sør og nord på Sametinget. Imidlertid er ikke samene sørpå så ulike de nordpå, politisk sett. Først og fremst skiller Finnmarkskysten seg ut: Der har velgerne mindre tillit til Sametinget og mindre ønske om samisk selvbestemmelse. 

Fra 2021 til 2025 var valgmanntallets økning sterkest i valgkretsen Sør-Norge, der NSR står sterkt, og i Nordkalottfolkets høyborg Nordre krets (Vest-Finnmarkskysten og deler av Nord-Troms). Dermed er det sannsynlig at begge hovedkonkurrentene har dratt nytte av manntallsveksten.

Politiske skillelinjer

For å forstå dagens motsetning mellom NSR og NKF bør vi se på historien. Før Sametingets tid var Norges fremste samepolitiske rivaler NSR og Samenes Landsforbund (SLF), som skilte lag i 1979. NSR ville ha urfolksrettigheter som kunne beskytte samisk språk og næring – noe SLF var lunkne til. NSR stod sterkt i områder preget av samisk språk og kultur, og storbyer – mens SLF organiserte mange samer i fornorskingsutsatte kystområder. SLF ville ikke ha Sametinget, og boikottet det. Dermed vant NSR det første sametingsvalget i 1989 på «walk-over». 

Arbeiderpartiet ble NSRs hovedkonkurrent på Sametinget. De målbar en mer moderat kritikk av samiske rettigheter og selvbestemmelse. Over tid ble de to store partiene mer like hverandre, særlig gled «Same-AP» nærmere NSR, og da Ap hadde makten på Sametinget (2007-2013) ble det ikke noe vesentlig politisk kursskifte. Dette skapte rom for et nytt opposisjonsparti, som liknet mer på det gamle SLF.

Nordkalottfolket framstår som et tydeligere alternativ til NSR når det gjelder den store politiske skillelinjen om selvbestemmelse og rettigheter. De to partiene er også på ulik side av det grå/grønne skillet som oppstår når naturvern og primærnæring settes opp mot kraft og industrinæring. NSR står på «grønn» side, og førte an da Sametinget saksøkte staten for å stanse Melkøya-elektrifiseringen. NKF vil derimot at Sametinget skal «si mere ja» til kraft og industri i nord, og vil at Sametinget skal følge kommunenes vilje i spørsmål om utbygging av vindkraft og gruver. 

Samepolitikken hjemsøkes dessuten av at fornorskingspolitikken over tid har skapt indre gruppemotsetninger mellom samer som kan og ikke kan samisk, og mellom reindriftssamer og fastboende. NSR vektlegger politikk som støtter reindrift og samisk språk, mens NKF kritiserer reindriften og gir stemme til fornorskede sjøsamer som opplever å være «B-samer» i det samiske samfunnet.

Valgresultat

Allerede i 2021 var valgkampen sterkt preget av NSR/NKF-konflikten, mens Ap og de mindre partiene slet med å nå fram i kryssilden mellom dem. Det samiske Ap hadde også utfordringer med tydelighet i grå/grønne saker på grunn av sprik mellom dem selv og det norske moderpartiet. Disse tendensene fortsatte og ble forsterket i 2025-valget: Målinger viste tidlig at valget stod mellom NSR og NKF. Flere kandidater fra andre partier erklærte støtte til enten NSRs presidentkandidat Silje K. Muotka eller NKFs Vibeke Larsen, mens Arbeiderpartiet avstod fra å velge side før valget.

NSR ble størst (38,0 prosent) og fikk 18 mandater, mens NKF gikk mest fram (31,9 prosent) og fikk 15 mandater. Arbeiderpartiet fikk 11,4 prosent og 4 mandater. Samefolkets Parti (4,8 prosent) og Flyttsamelista (2,4 prosent) fikk inn én hver. Høyre (2,8 prosent) var nær å komme inn, mens Fremskrittspartiet (3,9 prosent) og Senterpartiet (3,8 prosent) ble utradert. Representasjonen følger ikke oppslutningen på landsbasis, siden det ikke finnes utjevningsmandater.

Resultatet er altså et tilnærmet NSR/NKF-topartisystem med støttepartier. Ap ble lenge spådd en rolle som «dronningmaker» på vippen, men fikk for liten oppslutning. Det ligger an til fire nye år for Silje K. Muotka og NSR, med et stort NKF i opposisjon.