Er unge kvinner og menn på kollisjonskurs?

Det har vært knyttet stor spenning til unge gutters stemmegivning ved årets valg. Ville høyrebølgen blant unge menn slå til og tippe resultatet i favør av Fremskrittspartiet (FrP) og borgerlig flertall? Selv om vi fortsatt venter på gode data, kan vi sannsynligvis si at en høyrebølge blant unge menn fant sted. Spørsmålet er hva den består av, hvor dypt den stikker, og hvor varig den blir.

Høyrepopulister på fremmarsj blant unge menn 

At en konservativ bølge blant unge menn skulle inntreffe, var det mange som forventet frem mot årets stortingsvalg. Høyrepopulistiske partier  og politikere som Le Pen, Orban og Trump har truffet en nerve hos yngre menn i mange land de siste årene. I Norge så man også en markant forflytning av unge menn til høyre for Høyre ved skolevalget i 2023. 

Tidligere hadde Frp vært partiet for den eldre garde av mannlige velgerne, men med Simen Velle i spissen for FpU, var tallenes tale klar, og Fremskrittspartiet gjorde et brakvalg. Interessen for denne høyredreiningen har siden ikke avtatt - og valgkamp-dekningen i tradisjonelle medier har handlet om konservative unge partiprofiler og influensere som Wolfang Wee, Gutta og Sindre Wiig Nordby. På valgdagen sendte Frp også ut en SMS-oppfordring til 400 000 menn under 35 år.

Det var derfor knyttet store forventninger til årets stortingsvalg. Ville unge menn i Frp bikke flertallet i borgerlig sides favør?

Selv om vi ikke kan si noe helt sikkert før data fra Valgundersøkelsen er på plass, peker foreløpige tall på at Fremskrittspartiet gjorde det godt. Ved skolevalget uken før valget, ble Fremskrittspartiet det desidert største partiet med 26 prosent av stemmene; langt foran Høyre og Arbeiderpartiet med henholdsvis 19 og 17 prosent. I en undersøkelse gjennomført av Aftenposten i etterkant av Stortingsvalget, oppga hele 35 prosent av unge menn at de stemte på Frp. 

Minst to spørsmål blir i denne sammenheng viktig for valgforskningen fremover. Hva slags høyrebølge blant unge menn vi er vitne til, og vil kjønnsgapet i stemmegivning øke også på grunn av jentene?

“Tynn” eller “tykk” høyrebølge?

Det første viktige spørsmålet er hva slags høyrebølge vi egentlig er vitne til. Er oppslutningen om Fremskrittspartiet et uttrykk for en grunnleggende verdiendring i en fremvoksende generasjon av unge menn i forhold til den eldre garde, eller er vi heller vitne til en mer kortvarig og intern velgerforflytning på høyresiden? 

Dersom dette er en forskyvning internt på høyresiden, kan vi stå overfor en «tynn» høyrebølge som demper seg hvis Høyres oppslutning øker. Unge menn har historisk sett stemt mer konservativt enn andre velgergrupper, viser Valgundersøkelsens kartlegginger tilbake til 1950-tallet. Det nye ved årets valg er Frps sterke posisjon blant unge på bekostning av Høyre. Om resultatet i 2025 skyldes en midlertidig velgervandring, vil det føye seg inn i mønstre vi har sett før. Ved valgene i 1989 og 2005 gjorde Fremskrittspartiet det godt på bekostning av Høyre, blant annet på grunn av høy oppslutning blant unge menn. 

På den andre siden kan forflytningen være et uttrykk for en mer dyptpløyende tendens; nemlig at guttene i “Generasjon Z” er betydelig mer høyreorienterte enn eldre menn. Enkelte internasjonale forskere hevder å se en tendens til en “kulturell backlash” blant unge menn, og en økende verdikonservatisme og skepsis til likestilling. Om dette er en reell, og i så fall varig verdiendring, kan årets valg være et frempek mot en generasjonstendens der unge norske menn forblir i Fremskrittspartiets favn. 

Her trengs det derimot mer forskning. Både norsk og internasjonal forskning er i en startfase og må studere guttenes holdninger og verdier nøye fremover. Vi trenger også flere datapunkter for å si noe sikkert om holdningsendringer hos «generasjon Z» og eventuelle generasjonstendenser.

Polarisering på begge kanter

For det andre blir det viktig å følge med på utvikling hos unge kvinnelige velgere. Denne utviklingen har fått mindre oppmerksomhet, men er tydelig i Norge så vel som andre vestlige land: Mens guttene trekker til høyre, skjer det en gradvis bevegelse mot venstre blant jentene. 

Unge kvinner er mer radikale i likestillingsspørsmål, mer opptatt av klima og internasjonal solidaritet, og mer villige til å støtte ytre venstre enn eldre kvinner. Denne stille revolusjonen har blitt særlig synlig ved de siste valgene i Norge. Vi ser altså en todelt utvikling: En tydelig konservativ dreining blant unge menn, og en stadig sterkere venstreorientering blant unge kvinner. Om dette fortsetter, vil vi være vitne til et nytt og skjerpet kjønnsgap i norsk politikk i tiden fremover.

Det er med andre ord mange spørsmål å ta fatt på når mer detaljerte data blir tilgjengelige. Men én ting synes klart: Kjønn har på nytt blitt en viktig skillelinje i norsk politikk – og unge menns stemmegivning vil være avgjørende å følge tett i fremtidige valg.