Valganalyse 2025

Årets valg var preget av fire store tendenser; økt polarisering, en høyrebølge spesielt blant unge menn, FrPs evne til å mobilisere proteststemmer (særlig i distriktene) og økt pengebruk i valgkampen.

Hvordan og hvorfor, kan dere lese mer om analysene under. 

Denne analysen er del av Valganalyse-prosjektet som ligger under forskningsgruppen Political Communication (POLCOM) ved Høyskolen Kristiania. 

Høyeste valgdeltakelse på 36 år

78,9 prosent av den stemmeberettigede befolkningen deltok i årets valg, rekordhøye 47,1 prosent av disse gjennom forhåndsstemming. Det gir den høyeste valgdeltakelsen på 36 år og tyder på en valgkamp som har engasjert. Som Johannes Bergh peker på i sitt bidrag var valget en kamp mellom en høyrebølge som slo inn hos de unge, og en bølge av trygghetssøkende velgere som særlig gikk til Arbeiderpartiet. Norsk politikk polariseres og tyngdepunktet i den rødgrønne blokken skyves mot venstre og i den borgerlige mot høyre.  

Unge menn og kvinner på kollisjonskurs

Bildet av de unge er ikke entydig. Stine Hesstvedt viser at en tydelig konservativ dreining blant unge menn skjer samtidig som en sterk venstreorientering blant unge kvinner. Hvorvidt det er i ferd med å vokse frem varige generasjonsforskjeller er for tidlig å si, men vi ser et nytt og forsterket kjønnsgap i norsk politikk. 

Hvordan ville Distrikts- Norges Storting sett ut?

FrPs vekst handler ikke bare om unge velgere, men at partiet har overtatt Sps plass som det dominerende distriktspartiet i Norge. Jonas Stein og Troy Saghaug Broderstad viser i sitt bidrag at FrP har fått en tydeligere distriktsprofil, og ligner nå mer på andre høyrepopulistiske partier i Europa som gjør det sterkt utenfor de store byene. 

Listhaug vs. Solberg 
– var det lurt?

Og hva hadde det å si for borgerlig side at FrP gikk til valg på at det største partiet skulle få statsministerposten? Elisabeth Ivarsflaten og Åsta Dyrnes Nordø har tatt utgangspunkt i Partisympatibarometeret til Norsk medborgerpanel.

Ser vi starten på lobbyistenes innmarsj i valgkampen? 

Formueskatten ble en dominerende sak i denne valgkampen og det skyldes at pengene for alvor gjorde sitt inntog i norsk politikk. Ruben Berge Mathisen og Ketil Raknes viser at pengesterke lobbygrupper brukte store summer på å løfte frem kampen mot formueskatten i sosiale medier. Samtidig økte pengebidragene til de politiske partiene dramatisk, og pengegaver utgjør en stadig større andel av partienes inntekter. Denne utviklingen vil føre til nye debatter om reglene for både parti- og kampanjefinansiering. 

Et topartisystem  på Sametinget?

Stadig flere skriver seg inn i Sametingets valgmanntall. Fra 2021 til 2025 økte antallet med rekordmessige 25 prosent, med sterkest vekst i Sør-Norge.  Årets sametingsvalg ble preget av to store partier som står for ulike kampsaker: Norske Samers Riksforbund og Nordkalottfolket. Mikkel Berg-Nordlie og Jo Saglie skriver om hvordan samepolitikken har blitt mer polarisert. Velgerne deles mellom to hovedmotstandere, og etter årets valg har Sametinget fått trekk av et topartisystem.

Den digitale valgkampen 

I den digitale valgkampen tok bruken av podkaster og influensere større plass og ble viktigere enn ved tidligere valg. Særlig for yngre velgere med andre medievaner enn eldre, kan det ha spilt en rolle hvilke saker og hvem som fikk oppmerksomhet hos influenserne.

18 bidrag og 23 forskere fra hele landet  

Her har vi løftet frem noen av de 18 bidragene fra 23 forskere fra hele landet. Alle bidragene bidrar til økt kunnskap om ulike sider ved valget. Med denne rapporten ønsker vi å utvide, utfordre og løfte den offentlige forståelsen av 2025-valget. Vi er glade og stolte for at vi har fått med oss kollegaer fra Valgprogrammet ved Institutt for Samfunnsforskning, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Tromsø, OsloMet, Høyskolen i Østfold, Københavns Universitet, og selv kommer vi fra Kristiania. 

Vi ser frem til Valganalyse 2027! 

Vi startet valganalyse i forbindelse med lokalvalget i 2023 for å forstå, fortolke og analysere valget kort tid etter at velgerne hadde sagt sitt, inspirert av lignende prosjekter i Sverige og i Storbritannia. Fagfeltet politisk kommunikasjon er kjernen i dette arbeidet, men vi drar også veksler på forskning innen statsvitenskap, medier- og kommunikasjon, retorikk og journalistikk. 

Vi håper at politikere, interesseorganisasjoner, journalister og andre politisk interesserte vil ta med seg disse perspektivene når valget skal diskuteres videre.

Bente Kalsnes, Ketil Raknes og Anders Olof Larsson - ansvarlige for Valganalyse-prosjektet.