Kristianiaforsker bidrar til EUs og WHOs beredskap mot desinformasjon og mistillit 

Professor Audra Diers-Lawsons forskning har fått betydning for både landene i EU og for WHO. Nå leder hun WHOs første samarbeidssenter for risikokommunikasjon og innbyggerinvolvering, som er etablert ved Kristiania. 

Samfunnsutfordringen: Desinformasjon undergraver krisehåndtering 

COVID-19-pandemien avdekket alvorlige svakheter i myndighetenes kommunikasjon med befolkningen under helsekriser. Mangel på tillit, spredning av desinformasjon og liten involvering av lokalsamfunn førte til at mange ikke fulgte smittevernråd eller tok vaksinen – enten fordi de ikke stolte på budskapet eller fordi de ikke ble nådd i det hele tatt. Det ble tydelig at effektiv krisekommunikasjon er avgjørende for å beskytte liv og helse. 

Forskning og løsning: Kartlegging av desinformasjon og kommunikasjonspraksis 

Professor Audra Diers-Lawson ved Kristiania ledet en omfattende studie om effekten av desinformasjon og kommunikasjon under pandemien. Rapporten, som var bestilt av Europaparlamentet, analyserte hvordan myndigheter og helseeksperter kommuniserte, og hvordan dette påvirket befolkningens atferd og tillit. Studien la frem ni anbefalinger for å forbedre risikokommunikasjon og motvirke desinformasjon i fremtidige helsekriser. 

Diers-Lawsons rapport ble en viktig referanse for Europaparlamentets spesialkomité for COVID-19 (COVI). I juli 2023 vedtok Europaparlamentet en resolusjon basert på spesialkomiteens evaluering av COVID-19-håndteringen, der én av fire hovedprioriteringer er å styrke strategisk kommunikasjon og bekjempe desinformasjon i framtidige helsekriser. 

Diers-Lawsons forskning bidro dermed direkte til utformingen av EUs fremtidige beredskapsplaner.  

Samfunnseffekt: Ny politikk, implementering i EU og WHO-samarbeid  

Implementeringen skjer gjennom en kombinasjon av rettslige rammeverk, nasjonale rapporteringskrav og koordinerte tiltak mellom medlemslandene og EU-institusjoner. 

Rettslig rammeverk: Forordning (EU) 2022/2371 

Denne EU-forordningen fra 2022 krever at medlemslandene lager og rapporterer om nasjonale planer for å forebygge og håndtere alvorlige helsekriser som kan krysse landegrenser. Planene skal blant annet inneholde tiltak mot desinformasjon og for bedre kommunikasjon. Landene skal også samarbeide med EU-kommisjonen for å sikre at planene deres passer inn i EUs felles beredskap. 

Rapportering og overvåking 

I henhold til artikkel 9 i forordningen skal medlemslandene regelmessig rapportere til EU-kommisjonen om statusen for sine beredskaps- og responsplaner. Dette inkluderer: 

• Å sørge for at beredskapen følger kravene i WHOs helsereglement 

• Samarbeid mellom helsesektoren og andre kritiske sektorer 

• Nasjonale responsplaner for epidemier og andre helsetrusler 

• Konkrete grep for å tette hull i beredskapen 

Disse rapportene bidrar til å kartlegge og forbedre beredskapen på både nasjonalt og EU-nivå.  

Koordinering og støtte 

EU-kommisjonen støtter medlemslandene med opplæring, øvelser og deling av beste praksis gjennom European Health and Digital Executive Agency (HaDEA). Dette inkluderer utvikling av verktøy for effektiv kommunikasjon og bekjempelse av desinformasjon under helsekriser.  

WHO's beredskapsstrategi (Preparedness 2.0) 

I tillegg til EU-initiativene har Verdens helseorganisasjon (WHO) lansert "Preparedness 2.0", en regional strategi for å styrke beredskap og respons på helsekriser i Europa. Strategien skal støtte medlemslandene i å utvikle nasjonale handlingsplaner og forbedre kommunikasjon og innbyggerinvolvering.  

I forbindelse med Preparedness 2.0 deltok Diers-Lawson i workshops for kapasitetsbygging innen risiko- og krisekommunikasjon i Vest-Balkan, Sentral-Europa og Aserbajdsjan. Som en del av kunnskapsutvekslingen ledet hun diskusjoner og delte sin forskning. 

Diers-Lawson var ekspert på risikokommunikasjon i Kosovo i 2022, hvor hun bidro til risikokommunikasjonsdelen av Joint External Evaluation (JEE) innen WHO. 

Kristiania blir WHOs første samarbeidssenter for risikokommunikasjon, innbyggerinvolvering og håndtering av informasjonskriser 

I mars 2025 lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt første samarbeidssenter for risikokommunikasjon, innbyggerinvolvering og håndtering av informasjonskriser (RCCE-IM) ved Kristiania. Senteret, som Diers-Lawson leder, skal: 

• Utvikle verktøy for effektiv kommunikasjon under helsekriser.  

• Tilby opplæring og kapasitetsbygging for helsemyndigheter.  

• Fremme forskning på tillitsbygging og samfunnsengasjement. 

Overføringsverdi og videre bruk 

Arbeidet har bred overføringsverdi til andre sektorer som håndterer kriser, som klimaendringer, naturkatastrofer og teknologiske trusler.  

Modellen for praksisbasert forskning og samarbeid mellom akademia og myndigheter kan tjene som eksempel for andre fagfelt og institusjoner. 

Videre forskning og utvikling 

Senteret ved Kristiania planlegger å: 

• Publisere en antologi om risikokommunikasjon og samfunnsengasjement.
• Integrere forskningsbidrag i internasjonale kunnskapsbaser.
• Utvikle digitale løsninger for rask og effektiv krisekommunikasjon. 

Finansiering og samarbeid 

Finansiering: EU, Kristiania
Samarbeidspartnere: Europaparlamentet, WHO.
Kristianias rolle: Vertskap for WHO-senteret, sentral i forskning og utvikling av RCCE-IM-strategier (strategier for krisekommunikasjon, innbyggerinvolvering og håndtering av informasjonskriser) for folkehelsekriser i Europa. 

Referanser 

Jacob, C., Hausemer, P., Zagoni-Bogsch, A., & Diers-Lawson, A. (2023). The effect of communication and disinformation during the COVID-19 pandemic (Policy Department for Economic, Scientific and Quality of Life Policies). European Parliament. https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2023/740063/IPOL_STU(2023)740063_EN.pdf 

Europaparlamentets rapport: COVI-PR-739788_EN 

European Parliament resolution of 12 July 2023 on the COVID-19 pandemic: lessons learned and recommendations for the future (2022/2076(INI)). https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/TA-9-2023-0282_EN.html?utm_source=chatgpt.com 

EUs beredskaps- og responsplanlegging: health.ec.europa.eu 

WHOs preparedness 2.0-strategi: who.int 

WHO-senteret ved Kristiania: WHO Collaborating Centre