– Det er krevende, men det betyr ikke at vi ikke skal prøve 

– Kroniske smerter er komplisert fordi plagene er så varierende og uforutsigbare. De kan komme og vare i alt fra en time til flere uker, for så å forsvinne på ubestemt tid, sier Pernille Irgens. 

Hun er postdoktor ved School of Health Science, Institutt for helse og trening på Kristiania, og jobber med studien ReISE. 

– Målet med studien er å finne en metode som kan hjelpe dem som står utenfor arbeidslivet på grunn av kroniske smerter tilbake i jobb, sier hun.

• Vil du lese mer om forskningsprosjektene på Kristiania? Klikk her!

En stor studie 

Rundt 450 personer deltar i ReISE-studien, der man undersøker sammenhengen mellom kronisk smerte, det å stå utenfor arbeidslivet og hvordan dette påvirker livskvaliteten. 

– Dette er en randomisert studie. De eneste forutsetningene for å kunne delta er at man har vedvarende smerter som fører til at man står utenfor arbeidslivet, og at man ønsker å komme tilbake i jobb igjen, sier hun. 

Studien startet i første halvdel av 2022 og siste datainnsamling skjer sommeren 2025. 

– Prosjektet har fått midler fra Forskningsrådet og er et samarbeid mellom Kristiania, Oslo Met, Manpower, University of Warwick i England og Rådet for muskelskjeletthelse. Vi er fire forskere som jobber aktivt med prosjektet til daglig, og i tillegg har vi med oss en stor arbeidsgruppe, sier hun. 

Seks uker utplassering 

Deltagerne i studien har fylt ut skjemaer underveis, og de har også fått tildelt en veileder med lang erfaring innen smertebehandling. Veilederen skal ikke behandle plagene, men er en person med forståelse for problematikken og en støttespiller i prosessen. 

– De som deltar har fått et to dagers arbeidsforberedende kurs, der vi har gått gjennom barrierene til det å være i arbeid med vedvarende smerter. Her har de også fått hjelp til å finne sine styrker og svakheter, slik at de lettere kan se hva de kan bidra med, sier hun. 

De har også hatt en seks ukers utplassering på en arbeidsplass, under oppfølging av veileder. Veilederen har samarbeidet både med arbeidsgiver og arbeidstaker.  

– Smerter er ikke synlig og slår ikke ut på tester. Det er subjektivt og kan derfor ofte feiltolkes som irrelevante av dem rundt deg.

– Noe av utfordringen med kroniske smerter, er at det er ganske annerledes enn mange andre sykdommer. Smerter er ikke synlig og slår ikke ut på tester. Det er subjektivt og kan derfor ofte feiltolkes som irrelevante av dem rundt deg, sier hun.

Føler seg uglesett 

At det å stå utenfor arbeidslivet på grunn av smerter har negative ringvirkninger, er det ingen tvil om. Mange forteller at de opplever stor ensomhet og håpløshet knyttet til fremtiden. 

– Når man havner utenfor, treffer man ikke folk. Da blir man mer inaktiv, og inaktiviteten fører til enda mer smerter og flere plager, forteller hun. 

Deltagerne sier også at de føler seg lite nyttige og verdsatt i samfunnet. De får ikke bidratt, til tross for at de føler at de kunne gjort det med riktig tilrettelegging. 

– Selv om vi ikke har begynt å analysere alt ennå, har vi fått bekreftet at mange føler seg uglesett. De føler ikke at de passer inn i samfunnet og det er ikke uvanlig å føle seg litt bitter og sint. De føler at de burde fått hjelp både med plagene og med den økonomiske situasjonen, sier Irgens. 

Økonomisk krevende

Andelen som står utenfor arbeidslivet på grunn av kroniske smerter er økende. 

– Antallet øker likevel ikke like raskt som antallet som faller utenfor på grunn av milde psykiske plager, sier hun. 

– Men samtidig henger disse to årsakene ofte sammen. Det blir litt som høna og egget. Milde psykiske plager fører til fysiske plager, og fysiske plager som gjør at man isolerer seg, tærer på psyken, sier hun. 

Andelen som står utenfor arbeidslivet på grunn av kroniske smerter er økende. 

Dette påvirker samfunnet økonomisk både på individnivå og samfunnsnivå. For individet gjør sykdommen det vanskelig å få det til å gå rundt, og for samfunnet fører den til store kostnader.   

Vil føle seg normale

Under utplasseringene skjønte forskerne raskt at det å finne et system som kunne passe for alle, var komplisert. 

– Vi har jo ikke analysert all data, men den generelle feedbacken er at de som har vært på utplassering klarer å jobbe i korte perioder. Men det mye jobb knyttet til oppfølgingen av disse arbeidstakerne, sier hun.

Slik Irgens ser det bør det være en økonomisk kompensasjon for arbeidsplasser som ansetter personer med kroniske smerter, men samtidig er det viktig at arbeidstakeren ikke føler at han eller hun er en byrde eller noe spesielt. 

– Vi ønsker alle å være normale. Vi vil ha en jobb og gå til og vi vil være verd noe, sier hun. 

– Skal vi få til dette må mange systemer samarbeide og passe inn i hverandre. Vi ser at dette er vanskelig, men det betyr ikke at man ikke skal eller kan gjøre noe med det. 

Må forskes mer 

Irgens syns det er fortvilet at det brukes så lite penger på utdanning og forskning i Norge. Hun mener det er for lettvint å la andre land ta regningen, og her er det dessuten store nasjonale forskjeller. 

– I Norge har vi et økende antall som står utenfor arbeid på grunn av smerter, men likevel er det færre i Norge enn i en del andre land. Dette påvirkes imidlertid også av hvordan man regner aktive arbeidstakere, sier hun. 

Hun mener utdanningsinstitusjonene gjerne kan presse litt ekstra på for at det skal investeres mer i forskning. 

– Hos Kristiania utdannes det mange mennesker innen treningslære og folkehelsearbeid, og dette er folk som vil kunne arbeide for personer med kroniske smerter i årene som kommer. Men vi trenger mer forskning for å finne ut hva vi kan gjøre, så jeg håper de som bestemmer vil snakke mer med forskere og forskningssentrene i tiden fremover. Politikerne kan ikke fortsette å late som denne utfordringen ikke finnes, avslutter hun.