Kristiania får 800.000 kroner til forskningsprosjekt om digitale lydlandskap
Høyskolen Kristiania har mottatt 800.000 kroner fra Medietilsynet for å undersøke hvordan nordmenn bruker musikk og lydmedier i hverdagen.
Forskningsprosjektet "Digitale lydlandskap" skal kartlegge samspillet mellom lyttevaner, teknologi og kommersielle interesser. Trådløse øreplugger, støydempende hodetelefoner og strømmetjenester har gjort det mulig å ta med seg lyden overalt. Prosjektleder Håvard Kiberg skal sammen med forskerkollega Anja Nylund Hagen undersøke hvordan folk bruker alt fra naturlyder til podcaster for å styre fokus og håndtere støy i hverdagen.
– Vi ser en markant økning i bruk av såkalt 'bakgrunnsmusikk' og lyduttrykk som krever mindre aktiv lytting. Dette kan være et tegn på at folk søker ro i en støyende digital hverdag, men samtidig ser vi at strømmetjenestene aktivt promoterer denne typen innhold for å holde brukerne engasjert, sier Kiberg.
Kunstig intelligens former musikkvalget
Forskningsprosjektet retter også søkelyset mot hvordan strømmetjenester som Spotify bruker kunstig intelligens og algoritmer til å skreddersy musikkanbefalinger. Dette har skapt nye utfordringer for artister og rettighetshavere.
– Spotify har blitt kritisert for å fremme såkalte 'falske artister' som lager billig instrumentalmusikk tilpasset spillelister som "Focus" og "Deep Concentration". Dette sparer tjenesten for royalty-utbetalinger, men påvirker inntektene til tradisjonelle artister, forklarer Kiberg.
Kartlegger lyttevaner på tvers av generasjoner
Gjennom intervjuer med 20-30 personer i ulike aldersgrupper vil forskerne undersøke hvordan folk orienterer seg i strømmetjenestenes omfattende lydlandskap. Studien inkluderer både unge voksne (17-30 år), voksne (31-50 år) og godt voksne (51-70 år).
Hjelper lydmediene oss virkelig med å fokusere og slappe av, eller bidrar de til økt selvisolasjon og svekket sosial interaksjon?
– Vi vil forstå både de positive og potensielt negative effektene av denne utviklingen. Hjelper lydmediene oss virkelig med å fokusere og slappe av, eller bidrar de til økt selvisolasjon og svekket sosial interaksjon? Dette er spørsmål vi håper å belyse, sier Kiberg.
Digital påvirkning
Prosjektet starter i april 2025 og skal gå over tolv måneder. Resultatene vil bli formidlet gjennom vitenskapelige artikler, konferanser og kronikker rettet mot allmennheten.
– Dette prosjektet treffer midt i kjernen av Høyskolen Kristianias satsing på forskning som bidrar til å forstå digitaliseringens påvirkning på samfunnet. At vi nå kan bygge videre på vår sterke posisjon innen medieforskning med ekstern finansiering fra Medietilsynet, viser at vi lykkes med å skape relevant og dagsaktuell forskning, sier Ketil Raknes, instituttleder ved Institutt for kommunikasjon ved Kristiania.
