Rapport: Slik kan akademia gjenoppbygges i Ukraina
Ukrainske utdanningsinstitusjoner, forskning og studenter står overfor store utfordringer i Ukraina. Ny rapport kaster lys over hvordan akademia ellers i Europa kan bidra med gjenoppbyggingen.
En av de store hendelsene i året som gikk var Russlands angrep på Ukraina. I Norge som i resten av Europa mobiliserte akademia kort tid etter at krigen brøt ut. Fra universiteter og høyskoler over hele Europa så man en mengde tiltak som både var nyttige, viktige og gode.
– De første initiativene var på godt akademisk kollegialt nivå, forskere til forskere, gjerne fagmiljøer som tilbød midlertidige opphold i forskningsgrupper, stipender for postdoktorer og doktorgradsstudenter, eller studieplasser til ukrainske flyktninger, sier prorektor ved Kristiania Morten Irgens.
Kristiania informerte Kunnskapsdepartementet om at de fra egen lomme gjorde tilgjengelig 450 studieplasser for ukrainske flyktninger.
– Det er et flott initiativ, men slike tiltak er ikke spesielt institusjonelle, langsiktige, substansielle eller koordinerte. For å få til det må tiltakene løftes opp på institusjonsnivå, og helst på politisk sektornivå på tvers av landene i Europa, sier Irgens.
Kristiania tok derfor initiativ til en europeisk konferanse for å sette på kartet det mer langsiktige behovet Ukrainas forsknings- og høyere utdanningssektorer ville trenge.
Irgens fikk med seg Science for Ukraine, All European Academies (ALLEA), og The International Science Council (ISC) som i fellesskap arrangerte en nettkonferanse med tittelen “The Ukraine crisis: responses from the European higher education and research sectors”.
Konferansen samlet interessenter fra hele Europa, halvparten fra Ukraina, inkludert utdannings- og vitenskapsministeren for Ukraina, Serhiy Shkarlet.
Konferansen ble fulgt opp med en felles rapport med anbefalinger som institusjonene står bak, og som leses av policymakere i Europa.