Menneskelig pyramide av dansere.
Foto: Kristiania/Jonatan Quintero

Årets avgangsforestilling for Bachelor i dansekunst hadde flere koreografer på plakaten. Blant disse var det flere store, etablerte navn, men også noen nye navn som har begynt å sette sitt preg på bransjen.

Ingun Bjørnsgaard er en av Norges mest markante koreografer, utdannet ved Statens balletthøyskole og ved Martha Graham School of Contemporary Dance i New York. Siden 1992 har hun skapt en rekke kritikerroste forestillinger med sitt eget kompani, Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, som har turnert verden rundt. Ingun Bjørnsgaard høster anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Hun har, som første koreograf, mottatt Kritikerprisen i kategorien dans to ganger.

– Det har vært utrolig fint å jobbe med studentene i samtidsdans ved Kristiania. De er seriøse, nyanserte og kreative, en fin gruppe unge dansere, sier hun.

Bjørnsgaard har sammen med sin mann, scenografen Thomas Björk, skapt en rekke forestillinger for anerkjente scenekunstinstitusjoner som bl.a. Carte Blanche, Ballet de Lorraine, Bremen Theater, Komische Oper Berlin, GöteborgsOperans Danskompani og Nasjonalballetten.

Tidligere student ble koreograf

Malin Isaksen har selv studert på Norges Dansehøyskole, nå Kristiania. Hun forteller at det er veldig spesielt å være tilbake som koreograf.

– Jeg opplevde studentene som sultne, kreative og engasjerte. Innstuderingsprosesser kan tidvis bli veldig altoppslukende og intens, så det har vært viktig for meg å reflektere sammen med studentene underveis for å bygge opp under deres autonomi og eierskap til stykket, forteller hun.

Isaksen har bred erfaring fra feltet som koreograf, pedagog, prøveleder, sensor og praksisveileder. Hun har erfaring fra og jobber i dag med flere av landets mest anerkjente institusjoner. Isaksen har tidligere gjort kunstnerisk arbeid for Hålogaland Teater, Oslo Konserthus, Akershus Teater, Oslo Jazzdansfestival og TV2. Hun har koreografert verket «Rat Race» med avgangsstudentene som har fordypning i jazzdans.

Portrett av Malin Isaksen.
Malin Isaksen jobber i dag med flere av landets mest anerkjente institusjoner.

«Rat race» refererer til «A way of life in which people are caught up in a fiercely competitive struggle for wealth or power; an exhausting, usually competitive routine». Stykket retter søkelyset mot en ukultur og en tanke om det å skulle ofre privatlivet for jobben – alt i jaget mot det vi anser å være lykke; suksess, makt og penger. Hvor leder det deg? Og blir du egentlig lykkelig når du har ofret alt og glemt å leve på veien?

Isaksen forteller at det var viktig for henne å gjøre studentene trygge, slik at hun kunne bygge opp under deres mestringsfølelse og prestasjoner.

For meg er det viktig å sette trygge, tydelige rammer.

– For meg er det viktig å sette trygge, tydelige rammer, slik at danserne vet hva de skal forholde seg til. Jeg bruker humor aktivt og er opptatt av å «dra det ned»; jeg spør om hva arbeidet handler om, hva er det som er viktig her, og hva ønsker vi å formidle til publikum? Derfor fokuserer jeg også mye på ensemble-følelsen, teambuilding om du vil.

– Jeg har en sterk tro på at gode prosesser ofte ikke bare resulterer i læring, motivasjon og mestringsfølelse – men også fører til et godt resultat, forteller hun.

Dans_avgang22_gjennomgang-51.jpg
Foto: Kristiania/Jonatan Quintero

Koreografer med internasjonal suksess

Andre profilerte koreografer som har koreografert verk i avgangsforestillingen er Sudesh Adhana og Nora Svenning, en Oslo-basert kunstnerduo. Deres første koreografisamarbeid var forestillingen «Nocturnal», som hadde premiere 3. juli 2020 og som siden har turnert på gamle hus i Øst-Norge og vært en del av Bærum Kulturhus’ pop-up serie Bærum UTE. «Nocturnal» vil fortsatt turnere i Norge i 2022, som en del av Dansenett Norge. Den mottok også støtte til å bli spilt i en hybrid form av lokale artister i India i 2021. Duoens andre forestilling, «With In», var ment til å bli strømmet live i begynnelsen av 2021, men på grunn av restriksjoner måtte den utsettes til en senere dato. Forestillingen ble endelig vist som en del av Edinburgh Festival Fringes digitale program i august samme år, og fikk meget gode anmeldelser.

Nora og Sudesh tar utgangspunkt i dagligdagse og velkjente scenarioer, for å så vri og vende på dem og strekke dem inn i det abstrakte og noen ganger absurde plan. De er likevel opptatt av at publikum skal kunne relatere seg til det som skjer. Konkrete situasjoner skaper utgangspunkt for det kunstneriske arbeidet, hvor duoen ønsker å skape engasjerende situasjoner gjennom frisk fysikalitet hvor publikum kan føle energien og tilstedeværelsen av bevegelse. 

Dans_avgang22_gjennomgang-37.jpg
Foto: Kristiania/Jonatan Quintero

– Utvikler koreografien sammen med studentene

Det er stort spenn blant koreografene. Moira Production (Irma Micaela Gilboe, Djærika Aromin Buccat og Anna Manuela Giacopinelli) har danset sammen i mange år, men gruppen tok først form i 2018. De har likevel mye erfaring i å jobbe med sceneproduksjoner.

– Å koreografere for studenter er veldig givende fordi de er så sultne på å lære, fokuserte og åpne for nye idéer. Siden det er deres avgangsforestilling, ønsker de jo at resultatet skal bli så godt som mulig. Det får oss til å føle at vi alle jobber mot det samme målet, forklarer trioen.

Stykket de har koreografert heter «Anecdoche» som oversatt betyr en samtale der alle snakker, men ingen lytter.

– Publikum kan tolke dette som de vil og kan kanskje relatere til egne erfaringer. I en travel hverdag tror vi de fleste har kjent dette på kroppen før, utdyper de.

De forteller at de ser på koreografien som en grunnmur for det videre arbeidet.

– Det hele bildet males når vi utvikler det sammen med dansernes individuelle styrker. Vi liker å gi en utfordring, og studentene har tatt alt imot med åpne armer. De har selv tatt initiativ til å yte sitt beste i en ny stil og det løfter jo hele produksjonen, samstemmer koreografene.

Dans_avgang22_gjennomgang-16.jpg
Foto: Kristiania/Jonatan Quintero

Fysisk krevende koreografi

Verket «Døren» er koreografert av det kreative kollektivet Walk Dance Company, som holder til i Oslo og Stockholm. Koreograf William Boo forteller at han, Albin Lindén, Ludvi Herstad og Kristian Vindenes møtte hverandre da de studerte på Kunsthøgskolen i Oslo. Deres ulike stykker er satt opp på scener som for eksempel Bærum kulturhus, Grieghallen, Riksscenen Oslo og Scalateatern Stockholm – for å nevne noe.

Boo forteller at det er både morsomt og utfordrende å koreografere studenter.

– De er veldig positive, sultne og ivrige etter å lære nye ferdigheter. De utfordrer oss til å gjøre vårt beste for å være direkte og tydelige på hvordan uttrykket vårt skal være. Vi behandler dem som profesjonelle dansere og setter våre krav deretter.

– Det føler vi har fungert veldig bra. Vi har hatt det gøy sammen og lagt ned hardt arbeid samtidig, sier han.

Walk Dance Companys verk kjennetegnes av avansert musikalitet og kollektivet utfordrer seg selv ved å stadig utfordre grensene innen ulike dansestiler. Boo forteller at deres stykke, «Døren», handler om en magisk dør og hvilke forskjellige verdener som ligger bak den.

– Det er et nytt stykke laget kun for denne avgangsklassen. Koreografien er fysisk krevende med en utfordrende musikalitet hvor vi virkelig har prøvd å presse studentene ut av komfortsonen, sier han. 

Boo forteller at det å være fire koreografer gjør at studentene får mye oppmerksomhet og tilbakemeldinger.

– Vi kan dele opp i dansestudioet og lage flere ulike deler av koreografien, mens vi driller og terper på detaljer.

– Det er veldig kult å se underveis i prosessen hvordan studentene knekker koden og tar eierskap til stykket. Noen gjør det veldig raskt, andre blomstrer på siste generalprøve før premieren. Det er inspirerende å være med på den reisen, avslutter han.