Rune Bjerke står i sykkelskjorts og hjelm, i bar overkropp og løfter en sykkel foran et Italiensk landskap med vinranker.
Rune Bjerke trener mye og har arrangert sykkelturer i Toscana.Foto: Privat

Da doktorgraden skulle fullføres for mange år siden satt Rune Bjerke, ny professor ved Institutt for ledelse og organisasjon, School of Communication, Leadership and Marketing, på Sydøya på New Zealand og skrev.  

Nærstudie av et blad fra en vinranke i sterke høstfarger.
Rune Bjerke har kameraet med på turer til Italia. Her er høsten fanget i bildet av et vinblad.Foto: Rune Bjerke

Alene med sauene

Nesten uten sosialt liv, med omtrent 90 millioner av sauer som selskap, jobbet han intenst for å levere avhandlingen. Å bli et år ekstra var ikke aktuelt.

– Jeg er ikke den typiske akademikeren. Jeg liker å være sosial og jeg liker at det skjer noe. Å sitte stille, være mye alene og grave meg ned passer ganske dårlig for meg, sier Bjerke. 

For å få levert innen fristen flyttet han inn på kontoret. En tynn madrass med sovepose fungerte som seng, et lite kjøleskap ble installert. Så sov og arbeidet han på kontoret frem til avhandlingen ble ferdig. 

– Jeg trenger isolasjon og få fristelser i nærheten for å kunne skrive. Da er det lettere å få til den konsentrasjonen som forskning krever, innrømmer Bjerke.

Professoren har enda ikke vært tilbake på New Zealand siden han reiste derfra, med fullført doktorgrad. 

Å sitte stille, være mye alene og grave meg ned passer ganske dårlig for meg.

– Det var tøft, for dette er ikke en arbeidsform som ligger for meg. Men jeg var sulten på å kunne begynne på et annet liv, forteller han. 

Et internasjonalt liv 

Et bilde av forsiden til damebladet Henne. Forsiden har bilde av en ung dame, med stor, blot hatt som stirrer i kamera.
Henne er et av magasinene Rune Bjerke fotografert for. Her har han forsidebildet til utgaven for mars 1994.Foto: Faksimile fra Henne mars 1994

Professoren tar imot på kontoret sitt. Deler av hans internasjonale liv har satt sine spor. Å være vinbonde i Italia innebærer å lempe rundt på vintønner og andre tunge ting. Det  resulterte i en prolaps for en tid tilbake. Forsiktig senker han seg ned på saccosekkene på gulvet, det beste stedet å ta en prat om arbeidet bak opprykket til professor. 

– Jeg har gjort mye forskjellig. Jeg fotograferte i Milano og fikk laget en god portfolio der. Det ga oppdrag som motefotograf for magasiner her hjemme, og ledet videre til en interesse for hvilke estetiske idealer vi har ulike steder, forteller han.

Bjerke har skrevet om hvordan skjønnhetskriteriene varierer i Europa. Forskjellene mellom skjønnhetsidealene er viktig å kjenne til når man skal drive med kommunikasjon, påvirkningsteori og lage reklame. 

Fra estetikk til merkebygging

Når man arbeider med reklame og kommunikasjonsteori er veien kort til merkebygging.

– Noen argumenterer for at merkebygging ligger under markedsføring, men Nicholas Ind og jeg har studert hvor viktig organisasjonskultur er for merkebygging. At man lever det man selger, sier Bjerke. 

Dette omtales ofte som «living the brand», en tanke om at det er organisasjonens indre liv, organisasjonskulturen og den menneskelige kapitalen som er drivkraften for prestasjoner i markedet. 

Det er godt at innsatsen anerkjennes. Ingen ønsker å ende opp som et tall.

– Alle som leverer tjenester og produkter er avhengig av de ansatte. Det er forsket på hvilke resultater en positiv og støttende organisasjonskultur gir for lønnsomheten over tid. Og organisasjonskulturen påvirker resultatet. Det gjør god organisasjonsutvikling og ledelsen enda viktigere, utdyper Bjerke.

Deltakende ledelse 

Bjerke er godt fornøyd med at ledelsen ved Kristiania har et deltakende lederskap, og trives med at det er høy grad av frihet.

For å få til en menneskelig ledelse er det viktig at man har en emosjonell autensitet.

I forgrunnen ser vi vinranker i høstgyldne farger, med jorder bak og en hvit gårdsbygning i bakgrunnen.
Høst på vingården i Italia.Foto: Privat

– Det betyr noe når ledelsen viser at de setter pris på deg på et menneskelig plan. Mye av arbeidet er et blodslit, og da er det godt at innsatsen anerkjennes. Ingen ønsker å ende opp som et tall, fremhever professoren. 

Han presiserer at det å bry seg om ansatte i organisasjonen ikke må ende som flotte formuleringer som man tar frem til fest. 

– For å få til en menneskelig ledelse er det viktig at man har en emosjonell autensitet, påpeker han. Det er en del av et autentisk lederskap og handler om en grunnleggende respekt for den innsatsen som hver enkelt legger ned i jobben sin. Det at man bryr seg betyr noe, understreker Bjerke. 

Å bygge organisasjonskultur 

Professoren har tro på en sunn prestasjonskultur. Og det er særlig to innfallsvinkler han mener er viktige. 

Tall fra 2014 viser at vi kan spare nesten et helt oljefond hvis befolkningen blir mer fysisk aktive.

– Det første er at det er menneskene og organisasjonskulturen som er drivkraften for hva en organisasjon kan prestere. Her er mestringstro helt sentralt. Og for det andre så er enkeltindividenes mentale og fysiske helse et fundament for alle prestasjoner, utdyper han. 

Bildet av hodet og skuldrene til Rune Bjerke som har et lite smil, bølgete hår og en stripete skjorte inni en genser.
Rune Bjerke er opprørt over at mange toppidrettsutøvere har dårlige økonomiske kår. Han har ideer om samarbeid hvor de kan dele sin spisskompetanse.Foto: Privat

I boken Eventledelse og sponsing – helse i hver krone, skriver han om hvordan sponsing og eventer er utrolig effektive verktøy som kan brukes til å fremme bedre helse, i tillegg til at det utvikler organisasjonen og bygger merket. 

– Tall fra 2014 viser at vi kan spare nesten et helt oljefond hvis befolkningen blir mer fysisk aktive. Da må både samfunnet og bedriftene legge til rette for det, fortsetter Bjerke. 

Selv trener han så mye at flere mener han nesten er på nivå med en toppidrettsutøver, selv om han benekter dette selv. 

– Hvis jeg skal sammenliknes med noen måtte det være en avdanket toppidrettsutøver som er kommet godt oppi årene, sier han bestemt. 

Selv om Bjerke toner ned hvor mye han trenger går likevel liv og lære hånd i hånd. 

Skal man påvirke effektivt så må det være ekte følelser og ekte møter.

– Sosiale eventer er viktige. Det er helt fint at en organisasjon er ambisiøs og setter måltall. Man bør likevel ha rom for å tenke at de ansatte skal ha det gøy og bra. Det å sosialisere utenfor arbeidsplassen kan skape større fellesskap. Eventer kan ta medarbeiderne ut av de faste rollene, det skaper engasjement og kan bygge gode relasjoner mellom ansatte, sier han. 

Men på samme måte som med ledelse vil eventer med en utenpåklistret, falsk entusiasme ha liten effekt.

Rune Bjerke har som mål å stupe fra denne klippen i Italia, hvert år til han fyller minst 70

–  Forskning viser at skal man påvirke effektivt så må det være ekte følelser og ekte møter. Når man møtes og byr på seg selv så betyr det noe. Da blir man hele mennesker for hverandre, og det skaper fellesskap og lager bedre relasjoner på jobben, utdyper Bjerke.

Må føle for å lære

Professoren er kreativ, engasjert og aktiv. Det viser seg også når han underviser. Han har brukt mye tid og innsats på å lage nye pedagogisk opplegg, og har utviklet en egen undervisningsfilosofi. 

Studier viser at studentene lærer bedre når de opplever at de er i relasjoner og er sosiale.

– Slik jeg ser det bør studentene begynne med helt konkrete oppgaver. Når du har praktiske ferdigheter så kan du lettere henge på teori, sier professoren.

Studentene hans har arbeidet med flere store praktiske prosjekter. For å forstå teorier om eventledelse får de erfaring med å planlegge og gjennomføre større eventer.

68 grader nord er et event som likner Mesternes mester, arrangert av og for studenter. Her ble det arrangert i Italia.

– Man må føle for å lære, understreker han. Praktiske oppgaver som de løser i felleskap, bygger også relasjoner som er viktige. Studier viser også at studentene lærer bedre når de opplever at de er i relasjoner og er sosiale, fortsetter Bjerke. 

Det å finne gode metoder har vært under utprøvning over tid. 

– Jeg kommer med masse ideer og kan være litt for ambisøs på studentenes vegne. Men de strekker seg, og får til utrolig mye. Det er viktig for meg å bidra til studentenes utvikling, og jeg er ekstremt stolt av studentene mine, sier professoren. 

Brenner for tverrfaglig samarbeid

Bjerke har et stort engasjement for å få mer samarbeid mellom de ulike fagene ved Kristiania og han kjenner høyskolen godt. Det er snart 20 år siden han ble ansatt i det som da het OMH Business School, en av forløperne til dagens Kristiania.

Våre muligheter til å bringe ulike fagfelt sammen er helt unike. Det kan bli et stort fortrinn.

– Vi har mye å hente på et tverrfaglig samarbeid og mye å lære av hverandre, sier han.

Han nevner eksempler på fagfelt som vil ha stor nytte av å samarbeide, og mener at her er vi bare ved begynnelsen.

– Både kommunikasjon-, markedsføring-, teknologi- og helsefagene bør samarbeide. Mine studenter i kommunikasjon kan også lære viktig dramaturgi av lærekreftene på manusskriving, nevner han raskt.

Rune Bjerke ILO på tur.jpeg
Institutt for ledelse og organisasjon på seminar i Italia.Foto: Privat

De positive synergiene i å arbeide sammen, er ifølge Bjerke ikke utnyttet bra nok i dag. 

– Samlet sett har Kristiania så utrolig mye kunnskap fra grundig opplæring i praktiske fag til stor spisskompetanse i teoretiske fag. Våre muligheter til å bringe ulike fagfelt sammen er helt unike. Det kan bli et stort fortrinn vi ikke har utnyttet hittil, fortsetter han begeistret.

Livet er et forbruk

Komiteen som gikk inn for at Bjerke ble professor merket seg hans litt uvanlige vei i akademia og fremhever at «det har gitt han en kilde til et uortodokst, unikt perspektiv på livet og businessverden.» Og det kommer til syne i valgene han tar.

Nærbilde av et stort vinblad og flere drueklaser som henger bak.
Nærstudier fra vingården. Rune Bjerke har et behov for å være kreativ og fotograferer fremdeles.Foto: Rune Bjerke

Livet er et slags forbruk. Vi skal fylle tid med noe.

Da han for mange år siden hadde et sabbatsår brukte han det på filmskole, og laget like godt en film om Astrup.

– Jeg fikk en del kritikk for filmen på skolen, men NRK endte opp med å vise den så den var nok ikke så dårlig, sier Bjerke.     

Men midt inni kreativiteten har det sneket seg inn en slags markedstenkning om livet selv.

– Livet er et slags forbruk. Vi skal fylle tid med noe, sier Bjerke.

Og han står ikke stille, men fyller tiden med stadig nye prosjekter. Det er mye han ønsker å realisere og utvikle. En nye app for selvledelse kan være et nyttig bidrag til bedre helse for ansatte. En kunstapp kan gjøre museer bedre på formidling. Stadig kreativ og engasjert, med ønske om å finne løsninger som gjør verden litt bedre. Etter snart 20 år ved Kristiania har professoren god fart fremover.

Rune Bjerke har skrevet flere artikler for magasinet Kunnskap Kristiania. Følg lenkene her for å lese hans artikkel Sunn prestasjonskultur gir sunnere ansatte, og om hvordan toppidrettsutøvere kan bli mer verdifulle for arbeidslivet.   

To menn som står og forklarer et animert bilde som vises på storskjerm.

Forskning ved Høyskolen Kristiania

Vil du vite mer om vår forskning?
Ta en titt på våre forskningssider!