Hvordan toppidrettsutøvere kan bli mer verdifulle for arbeidslivet

DEBATT: Rune Bjerke om sponsing av toppidrettsutøvere

De sponsede idrettsheltene våre som konkurrerer på arenaer hvor både publikummere og media er tilstede, blir brukt for å styrke sponsorenes merker. Det gjelder spesielt i perioder hvor medaljefangsten er god. Men, hvilket ansvar har og tar sponsorene for å forberede sponsorobjektene til et yrkesliv etter idrettskarrieren?

Debatten om toppidrettsutøveres muligheter til å utdanne seg samtidig som de driver med sin idrett har handlet mest om tilrettelegging.  I 2018 foreslo en gruppe stortingsrepresentanter flere tiltak for å legge bedre til rette for at toppidrettsutøvere kunne kombinere idrett med utdanning.

Konkret handlet forslagene om å lempe på minimumskravet på 50 pst. av heltidsstudier for å få utdanningsstøtte fra Lånekassen, at toppidrettsutøvere og andre med særskilte behov kan få finansieringsstøtte selv om studietiden strekker seg lenger enn åtte år og at regjeringen bør oppfordre universiteter, høyskoler og fagskoler til å utvikle et mangfold av tilpassede studieprogrammer.

Velment skivebom

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo gir i et debattinnlegg i Dagsavisen uttrykk for at forslaget om bedre tilrettelegging av utdanning for toppidrettsutøvere er en skivebom, riktignok en velment, skivebom. «Det er dessverre også et utrykk for politisk styring av høyere utdanning på sitt verste: detaljstyrende, kortsiktig og uten øye for helheten», skriver han i Dagsavisen (3. desember 2018).

Stølen mener at tilrettelegging ikke må gå på bekostning av kvalitet og at krav til studentene også må gjelde gruppene som skal få dekket særskilte behov. Han mener for eksempel at krav til oppmøte for noen emner også må gjelde toppidrettsutøvere.

Jeg er enig. Krav kan gjelde trening i muntlig fremstillingsevne i form av presentasjoner, reelle cases som skal løses i grupper under veiledning, utvikling av personlig merkestrategi og utvikling av egne selvledelsesprogrammer som skal presenteres og forklares.  For sponsorobjekter eller potensielle objekter er slik type ferdighetstrening verdifull for å utvikle seg til å bli et attraktivt objekt.

Mulig å ta hensyn til sesongen

Etter en kommunikasjonsrunde med noen toppidrettsutøvere (vinteridretter) omkring en studie innen Sponsing og Eventledelse har de ikke noe problem med å forstå kravet til oppmøte, men håper på tilpasning med hensyn til tidsperioden på året programmet skal gjennomføres.

Disse innspillene viser at det er behov for å kartlegge idrettsutøveres faglige interesseområder og når på året (gjerne konkrete uker) det passer best å gjennomføre samlingsbaserte programmer som går over hele dager utenfor konkurransesesongen. Det burde være ganske enkelt å få til, men det kreves en innsiktsfase og et samarbeid mellom idrettsforeningene, særforbundene, utdanningsinstitusjonene og sponsorene.

Gjenbruk av toppidrettsutøvere

Sponsorene bør ta samfunnsansvar og vise omsorg for utøverne som hele mennesker. Toppidrettsutøvere er hverken gladiatorer eller roboter som skal brukes i en periode kun når de høster medaljer, men de bør også videreforedles til en karriere etter idretten. Her må idretten, utdanningsinstitusjonene og sponsorene utvikle en karriereordning som har som mål å gjenbruke utøverne.

Sponsorene kan bidra med å gi utøverne muligheter til å arbeide for bedriften etter endt idrettskarriere. Det kan nemlig se ut som utviklingen går i retning av at sponsorene i større grad enn før stiller krav til motytelsen i form av verdiskaping i markedet eller i bedriften.

Sponsorobjektene må derfor i tiden fremover utvikle egne strategier og ferdigheter slik at de blir kapable til å bidra til verdiskaping sammen med sponsorene. Mange toppidrettsutøvere kan representere en meget attraktiv rekrutteringsbase hvis de kombinerer toppidrett med utdannelse og kanskje med praksisperioder i en eller to bedrifter.

Den prosessen bør starte tidlig slik at hver enket kan finne sin retning for å utvikle egne kompetanseområder, noe som ofte tar tid. Etter flere år med en slik kombinasjon kan sponsorene rekruttere de som engang var sponsorobjekter. Dermed skapes en positiv verdiskapingssirkel som er formålstjenlig for flere interessegrupper og dermed samfunnet.

Kan bidra til bedre folkehelse

Utviklingen i helse-Norge er negativ. Forskning.no meldte i 2016 at sykdom og skader på jobb koster Norge 30 milliarder årlig. De viktigste årsakene til sykdom og redusert helse er muskel- og skjelettsykdommer, psykiske plager og lidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Folkehelseinstituttet har anslått at endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner kan forebygge 80 % av hjerteinfarkt, 90 % av type 2 diabetes og over 30 % av krefttilfellene.

Norge kan spare inn hele 239 milliarder kroner i året ved økt fysisk aktivitet, viser en rapport fra Helsedirektoratet (2014).  I loven om folkehelsearbeid, som ble iverksatt i 2012, dreier prinsippene seg om at alle parter i samfunnet må involveres og inkluderes i et pro-aktivt forbyggende helseprosjekt og ta ansvar for utviklingen av helsetilstanden til unge, middelaldrende og gamle medborgere.

I sin bok «Sterk Hjerne med aktiv kropp» argumenterer Ole Petter Hjelle ved Høyskolen Kristiania for at fysisk aktivitet er den mest effektive og billigste medisinen vi kan ta i bruk. Derfor tror jeg at fremtidens HR avdeling består også av et helseteam. Der burde det være god plass til tidligere toppidrettsutøvere som ønsker å jobbe tverrfaglig med sponsing, eventer og helse.

Bedre «gjenbruk» av idrettsheltene

Tilretteleggingsdebatten bør handle mer om at sponsorene og utdanningsinstitusjonene må ta ansvar for å utvikle utøvere slik at de representerer en attraktiv rekrutteringsbase når de er ferdige med idrettskarrieren.

Toppidrettsutøvere med relevant basisutdannelse innen for eksempel event, sponsing og helse finansiert av sponsorene, kan jobbe inn mot ansatte hos sponsorene og skape gunstige helseeffekter under og etter idrettskarrieren.

Dermed skapes synergieffekter i samfunnet ved at sponsorene, utdanningsinstitusjonene og idretten samarbeider om en tydelig bærekraftig utvikling som handler om «gjenbruk» av toppidrettsutøvere og styrket helse på arbeidsplassene.

Referanse:

Denne artikkelen er en revidert versjon av en kronikk som er publisert på nettsidene til Sponsor- og eventforeningen 6. september 2019.

Foto: By Oskar Karlin, CC BY-SA 2.0.

Tekst: Førsteamanuensis Rune Bjerke, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.