Tobias utenfor Fjerdingen
Tobias Mangersnes vet at verden både må og skal endres i årene som kommer, for miljøet og menneskenes skyld. – Som tjenestedesigner kan jeg bidra til at omstilling skjer på måter som gagner folk, sier han.

Han mangler ikke akkurat initiativ eller driv, og har lenge hatt et ønske om å jobbe med noe som skaper reell endring i verden. Hittil har Tobias Mangersnes blant annet gitt ut en egen kleskolleksjon, startet et humor-boyband, og opprettet en TikTok-bruker som foreløpig har over 23.000 følgere. Selv omtaler han seg som en fyr som ikke helt hvem han er, men som liker å være en kreativ problemløser.

Studenten Tobias på innsiden av bygget på Fjerdingen
Tjenestedesign-studenten Tobias fant studiet ved en tilfeldighet, og falt pladask.

Nå er han i ferd med å levere bacheloroppgaven sin i tjenestedesign på Høyskolen Kristiania.

Tjenestedesign kan kort og litt upresist forklares som utformingen (designet) av tjenester. Tenk sykehusbesøk, kollektivtransport, forsikring og lignende.

Denne graden har absolutt gitt mersmak på tjenestedesign, og mulighetene i arbeidslivet er jo uendelige.

Han tilhører studiets aller første kull, og har i løpet av bachelorgradens tre år fått en solid verktøykasse, som han gleder seg til å videreutvikle.

Noe du lurer på?

Våre studentambassadører kan svare deg på nesten alt.

– Etter bacheloren håper jeg på å studere videre. Denne graden har absolutt gitt mersmak på tjenestedesign, og mulighetene i arbeidslivet er jo uendelige. Det vil utvilsomt være bruk for flere tjenestedesignere i fremtiden, sier Tobias. 

Litt klisjé, men likevel sant – å redde verden står høyt på lista

Tobias har alltid likt å være kreativ, men samtidig hatt et inntrykk av at de som skaper endring i samfunnet er de seriøse og teoretiske typene.

– Utdanning har alltid vært viktig for meg, og jeg vil skaffe de verktøyene som trengs for å påvirke verden på en positiv måte. Mange vil jo redde verden, og uansett hvor klisjé det høres ut, så kjenner jeg meg igjen i det. Derfor startet jeg først på jusstudiet, fordi jeg trodde at det kun var den type fag som ville gi meg en mulighet til å jobbe med noe verdifullt, forteller han.

Det spennende med tjenestedesign er at vi tar utgangspunkt i helt konkrete utfordringer, og hvordan de påvirker ekte mennesker.

Men jussen traff ikke Tobias, så han begynte å se etter andre måter å kunne skape endring på.

– Jeg gikk noen runder med meg selv, og prøvde å finne ut av hvilken vei jeg skulle gå for å komme i mål. Ved en tilfeldighet snublet jeg over Høyskolen Kristiania sitt helt nye studium – tjenestedesign. Da jeg satt meg inn i fagsammensetningen kjente jeg at det traff, sier Tobias. 

Ifølge ham er det mest spennende å se på komplekse problemer og samfunnsutfordringer som ikke har enkle løsninger. Man må jobbe målrettet og helhetlig for å skape positiv endring med slike problemer. Ved å sette brukerne i sentrum kan man bedre forstå hva som skal til, noe han synes tjenestedesign passer ypperlig til.

Kommende tjenestedesignere fra Høyskolen Kristiania

– Det vil alltid være jobb for tjenestedesignere

– De problemene vi står overfor i dag, krever at vi jobber på andre måter enn tidligere. Det som er så spennende med tjenestedesign når det kommer til problemløsning, er at vi tar utgangspunkt i helt konkrete utfordringer, og hvordan de påvirker ekte mennesker. Også handler tjenestedesign om å hele tiden erkjenne at vi ikke kan løse alt alene, men heller være med på å bryte ned store og udefinerte utfordringer, til mer håndterbare og konkrete problemer vi kan takle i fellesskap, forklarer han.  

Skiller seg fra lignende fag ved å være direkte knyttet til tjenester 

På Høyskolen Kristiania finnes det flere studier som kan minne om tjenestedesign, så hvorfor valgte Tobias akkurat denne bacheloren?

– I tjenestedesign jobber vi med tjenester på en helhetlig måte, altså både med digitale og analoge flater. Utdanningen overlapper med andre fag, men de fagene har kanskje en mer teoretisk inngang, mens tjenestedesign er veldig praktisk orientert. Vi bygger fysiske prototyper, og tegner brukerreiser hele tiden, sier Tobias.

Noe av det han har satt mest pris på under utdanningen på høyskolen, er arbeidet med faget scenarioutvikling og fremtidsanalyse.

Vi vet jo mye om hvordan samfunnsutviklingen går med tanke på klimaendringer og ressursknapphet, en velferdsstat under press, flere eldre og færre yngre.

– Faget handler om å skulle lære av fremtiden, og har faktisk skapt grunnlaget for bacheloroppgaven jeg skriver. Dette er et eksempel på et fag som sømløst klarer å kombinere teori og praktiske oppgaver. Det var utvilsomt med på å motivere og engasjere meg under studietiden, forteller Tobias.   

Selv tenker han at tjenestedesign vil være viktig når det kommer til å navigere en usikker fremtid.

– Vi vet jo mye om hvordan samfunnsutviklingen går med tanke på klimaendringer og ressursknapphet, en velferdsstat under press, flere eldre og færre yngre. Fundamentalt må vi eksempelvis kanskje endre hvordan kommuner opererer og fungerer. Som tjenestedesigner kan jeg bidra til at omstilling skjer på måter som gagner folk. 

Arbeidsmarkedet får øynene opp for tjenestedesignere

Tjenestedesign har i lang tid allerede vært et ettertraktet på arbeidsmarkedet. Tidligere har det kanskje vært mer forbeholdt byråer, men nå forteller Tobias at trenden er i ferd med å snu.

– Flere har fått øynene opp for at denne typen kompetanse spiller folk gode, og derfor vil mange nå ha tjenestedesignere inhouse, fremfor å kun engasjere byråer. Internkompetansen styrkes hos haugevis med selskaper og organisasjoner, så det er en spennende tid tjenestedesignere går i møte, mener han.

Han tror forutsetningen for å lykkes med tjenestedesign er en nysgjerrighet på andres bakgrunn, tankemåte og kompetanse, siden faget i stor grad handler om å spille hverandre gode.

– En av styrkene til Høyskolen Kristiania er at skolen klarer å tiltrekke seg så mange ulike mennesker. Man blir ofte en variert gjeng i klassene, og når det kommer til tjenestedesign er vi jo helt avhengige av forskjellige perspektiver for å løse utfordringer på best mulig måte, sier Tobias.

To av de han har arbeidet mest med er gode eksempler på hvor nyanserte studentene kan være. En av dem er utdannet danser, mens den andre er arkitekt.

– Begge har arbeidserfaring fra helt ulike felt, og innehar en faglig tyngde på hver sin kant. I grupper kan vi derfor lettere finne frem til utradisjonelle løsninger, utfordre og løfte hverandre opp. Og det mener jeg er hele essensen i dette faget. Å få være med på å løse komplekse problemer for å skape en god og bærekraftig fremtid. Det finnes ikke noe bedre å jobbe med, tror jeg.

CTA