To menn ved en tredemølle.
Thomas A. Haugen (til venstre) og Espen Tønnessen er henholdsvis førsteamanuensis og professor i treningsvitenskap ved Høyskolen Kristiania. De har fått 400 000 kroner av Bergersenstiftelsen til forskingsprosjektet «Helsekartlegging av den voksne befolkningen i Oslo: Utvikling av valide styrke- og utholdenhetstester».

Nylig fikk teamet ved School of Health Sciences tildelt 400 000 kroner av Bergersenstiftelsen til forskingsprosjektet «Helsekartlegging av den voksne befolkningen i Oslo: Utvikling av valide styrke- og utholdenhetstester». Dette vil starte opp i januar 2021 og pågå fram til juni 2022.

Helseforetakene bruker stadig mer penger for å diagnostisere og behandle sykdommer som har sammenheng med befolkningens usunne livsstil.

– Dagens test egner seg ikke i større kartleggingsstudier av eldre og overvektige. Den er svært krevende og ubehagelig, da testen gjennomføres med maske og løping til utmattelse. Hovedformålet med dette prosjektet er derfor å utarbeide en valid og reliabel submaksimal gå-test som kan estimere oksygenopptaket hos menn og kvinner på ulike alderstrinn og ulik KMI (kroppsmasseindeks, red. anm.), sier Espen Tønnessen, professor i treningsvitenskap ved Kristiania. 

Inntil nylig har Tønnessen forsket på treningsdagbøkene til Marit Bjørgen, hele Norges gulldame, og skal nå lede prosjektet sammen med Thomas A. Haugen, førsteamanuensis i treningsvitenskap. 200 personer vil delta i studien. 

– Prosjektet vil ha stor praktisk nytteverdi for trenings- og kostholdsveiledere på ulike treningssentre, frisklivssentraler og i bedriftshelsetjenesten som arbeider med kartlegging, forebygging og behandling av typiske livsstilssykdommer, sier Haugen. 

trening test styrke utholdenhet kristiania.jpg
Espen Tønnessen (til venstre) har tidligere forsket på treningsdagbøkene til skiesset Marit Bjørgen. Nå skal han forske på folk i langt dårligere form sammen med Thomas A. Haugen.

– Hva er bakgrunnen for denne studien? 

– Myndighetene utrykker bekymring da helse og sosialbudsjettet øker fra år til år. Helseforetakene bruker stadig mer penger for å diagnostisere og behandle sykdommer som har sammenheng med befolkningens usunne livsstil. Kostnadene er høye siden diagnostiseringen som oftest blir gjennomført med avansert utstyr (blodprøvetaking, ultralyd scanning, EKG o.l.) av medisinsk personell. Diagnosene er ofte knyttet til det fysiske forfallet, og behandlingen skjer som oftest i form av kostbar medisinering livet ut, sier Tønnessen. 

Vår hypotese er at man kan beregne maksimalt oksygenopptak forholdsvis nøyaktig ved submaksimal gå-test i motbakke, og uten at man løper til utmattelse.

Duoen forklarer at målet er å ta tak i de grunnleggende problemene på et tidlig stadium i form av gunstige livsstilsendringer slik at man unngår langvarig og kostbar medisinering som i hovedsak bare behandler symptomene.

Mann med mobil i hånden som ser inn i kamera

Lurer du på hva du kan studere?

– Vår hypotese er at man kan beregne maksimalt oksygenopptak forholdsvis nøyaktig ved submaksimal gå-test i motbakke, og uten at man løper til utmattelse. Denne typen kunnskap er sterkt etterspurt innenfor praksisfeltet og er svært sentral i våre emnekurs på bachelor- og masternivå. Dette fordi våre studenter skal jobbe med trenings- og kostholdsveiledning innenfor frisklivssentraler, bedriftshelsetjenesten og i treningssenterbransjen når de er ferdig uteksaminert, sier Haugen. 

Bergesenstiftelsen er en allmennyttig stiftelse som ikke bruker midler på markedsføring, men på prosjekter innen kunst, kultur og humanitære samfunnsområder. Les mer om dem her! 

– Vi takker for midlene fra stiftelsen, uten dem hadde vi aldri kunnet realisere dette prosjektet, avslutter Tønnessen.