Fire portretter sammen med bilde av ni kjegler.
Boken har fire redaktører; Hans Erik Næss (øverst til venstre), førsteamanuensis i idrettsledelse, Jarle Bastesen, førsteamanuensis i organisasjon og ledelse, Birthe Kåfjord Lange, førsteamanuensis i ledelse og Andreas Norgår Thon, instituttleder og høyskolelektor ved Institutt for ledelse og organisasjon.Foto: Unsplash/Høyskolen Kristiania

– Vi er opptatt av ikke å bruke begrepet «framtidens arbeidsliv», for dette handler om det som skjer nå. De utfordringene vi har nå er det arbeidslivet vi er i her i dag. Det er annerledes enn det var i går, men er ikke noe som skal komme langt der framme. Det nye arbeidslivet er her og nå, sier Birthe Kåfjord Lange, førsteamanuensis i ledelse.

Gjennom å skrive sammen og være redaktører for kollegaer har vi også blitt godt faglig kjent

Hun er en av bokas fire redaktører. I likhet med Jarle Bastesen, førsteamanuensis i organisasjon og ledelse, har Birthe adresse i Bergen. De to andre redaktørene – Andreas Norgår Thon, instituttleder og høyskolelektor ved Institutt for ledelse og organisasjon, og Hans Erik Næss, førsteamanuensis i idrettsledelse – tilhører begge campus Oslo.

Ideen om å skrive en antologi ble unnfanget høsten 2019, og instituttet har tenkt å bruke dette som et verktøy for å bygge og styrke forskningskulturen internt.

– Dette er en fantastisk måte å bli godt faglig kjent med gode kollegaer som vi kanskje bare har jobba litt sammen med før gjennom undervisning, eller møtt på faglige samlinger. Men gjennom å skrive sammen og være redaktører for kollegaer har vi også blitt godt faglig kjent. Det er så spennende, sier Lange entusiastisk.

Faget kjenner egentlig ikke noen institusjonsgrenser

Alle redaktørene har selv vært med på å skrive kapitler i boka. I tillegg er dette listen med bidragsytere fra Høyskolen Kristiania:

  • Nils Arne Bakke, professor i digitaløkonomi og teknologiledelse.
  • Jens Barland, medieforsker og førsteamanuensis i kommunikasjon og medieledelse. Ut 2020 er han også dekan for School of Communication, Leadership, and Marketing.
  • Rune Bjerke, førsteamanuensis i markedsføring.
  • Irmelin Drake, førsteamanuensis i ledelse og studieprogramleder for Master i ledelse.
  • Anne Haugen Gausdal, professor i organisasjon, ledelse og innovasjon og prodekan for forskning ved Høyskolen Kristiania og professor II på UiT Norges arktiske universitet.
  • Ola Martin Jensen Larsen, doktorgradsstipendiat hos oss med utdanningsbakgrunn innen ledelse og økonomi fra henholdsvis Høyskolen Kristiania og Høgskulen på Vestlandet.
  • Helene Tronstad Moe, førsteamanuensis innen arbeids- og organisasjonspsykologi.
  • Mari Svendsen, førsteamanuensis i organisasjon og ledelse.
  • Elin Ørjasæter, dosent.

De begynte å skrive på nyåret 2020, og tidsfristene var gjerne korte. I sommer gikk boka til fagfellevurdering.

Relasjoner på tvers

Men det finnes en 14. person i dette prosjektet. Arild Fetveit er ph.d. fra Universitetet i Oslo, medieforsker og arbeider for Aletheia Media.

– Hvor fant dere ham?

–  Når du jobber med forskning så er det viktig å bygge kultur og ha kollegaene du jobber i lag med, men faget kjenner egentlig ikke noen institusjonsgrenser. Fetveit er med på det kapitlet som Barland og Bakke har skrevet om media, og i det prosjektet har de hatt et samarbeid med ham så da var det naturlig at han ble med i boka også, sier Lange.

Hun legger til at i den neste boken antakelig kommer til å bli med enda flere eksterne: – Vi bruker også dette prosjektet for å bygge relasjoner, slik at vi trekker folk inn mot vårt Kristiania-miljø.

Dette har vært et fellesprosjekt fra dag én

Næss har ledet prosjektet. Han har tidligere erfaring med bokutgivelser, men det var før koronaens tid.

– Hvordan har det vært å holde i alle trådene til ei bok på over 300 sider via Zoom?

– I den grad jeg har ledet noe, så er det i form av hva Robert Greenleaf kalte tjenende lederskap. Dette har vært et fellesprosjekt fra dag én. Forskjellen fra tidligere utgivelser er for øvrig ikke så stor når det gjelder kommunikasjon om framdrift, veivalg, og andre redaksjonelle vurderinger. Mye gikk digitalt før koronaen også. Det som er nytt ved alle utgivelser er å forholde seg til en gruppe med forfattere. Her må jeg berømme alle bidragsyterne for å ha «spilt på lag» med oss redaktører i hele prosessen, sier Næss.

 Tre lederperspektiver

«Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet» er ment å både utfordre og utforske hvordan ledelse fungere i dag. I innledningen skriver Næss at det er tre årsaker til bokas perspektiver på ledere, ledelse og lederskap:

  1. Hvordan vi skal forholde oss til teknologiens påvirkning.
  2. Arbeidsstokken er mer sammensatt enn tidligere.
  3. Endringene i måten vi jobber på er en del av akselerasjonsprosesser i samfunnet.

Bastesen står for bokas kanskje mest pirrende overskrift: «Frelsere eller parasitter? Ledermotiver for bruk av IT-konsulenter». Dette er et kapitel han har skrevet sammen med Ørjasæter.

– Dere skriver om det som kalles for atypisk arbeid. Hva er egentlig det?

– I faglitteraturen og dagligtalen antar vi ofte et enkelt og oversiktlig arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold. En person er ansatt hos en arbeidsgiver, som også er dens arbeidssted. Ledelseslitteraturen antar også ofte et slikt enkelt forhold. En leder har gjerne et personalansvar ovenfor dem han eller hun leder. I det nye arbeidslivet er det ofte ikke så enkelt. Den man er leder for trenger nødvendigvis ikke være ansatt i virksomheten. Personen kan for eksempel være ansatt i et bemanningsbyrå, eller i vårt tilfelle innleid fra et IT-konsulentselskap. Vi har sett nærmere på utfordringer med og fordeler ved å lede innleide konsulenter. Som overskriften antyder kan denne innleide personen både vær en «frelser» som kommer med sårt tiltrengt og oppdatert kompetanse, men det kan også by på utfordringer ved at lederen og virksomheten kan bli fanget i de løsningene konsulenten ønsker å legge til rette for slik at konsulentselskapet får mersalg av timer eller løsninger, som ikke alltid er til virksomhetens beste, sier Bastesen.

Med andre ord noen parasitter.

En del av studiene kommer til å bli utvidet og fortsatt i tyngre forskningsprosjekter og internasjonale journaler

Boken har også et kapittel som er begynnelsen på en doktorgrad. Sammen med sin veileder Svendsen har stipendiat Larsen skrevet om «Arbeidsinkludering: En organisatorisk diamant». Dette fungerer som et rammeverk, og så skal de fortsette å forske videre på dette i ulike retninger. For hva skjer i virksomheter som tar inn folk som har fysiske eller psykiske utfordringer? Det kan gi positive effekter for ledere, for organisasjonen og for de ansatte gitt noen forutsetninger.

Bokcover
Boken vil ligge gratis på nett, noe som naturlig nok begrenser salget betraktelig.

– Men hvem er denne boken skrevet for?

– Her skal vi både prøve å gi dem som jobber med ledelse i praksis noen gode råd og hjelpe dem til økt innsikt, og så har vi prøvd å lage en bok som studenter og andre forskere kan lære av – bruke som kunnskapsbygging. Vi har skrevet boken med tanke på at vi vil forske videre på dette. En del av studiene kommer til å bli utvidet og fortsatt i tyngre forskningsprosjekter og internasjonale journaler. Men her har vi en fin start på noen spennende prosjekter, sier Lange.

Snart klar for ny bok

Neste utgivelse er planlagt til neste år, og der skal Thon overta som prosjektleder. Det er ikke avgjort hvem andre som blir redaktører enda, men her finnes allerede stoff som er tenkt inn i antologien.

Vi vil utgi et vitenskapelig arbeid i norsk kontekst

 – Har dere landet tema eller tittel på bok nummer to?

Det har vi. Arbeidstittel for utgivelsen er HR, organisasjon og arbeidsliv – på norsk. Utgangspunktet er at mye av eksisterende forskning på området er internasjonalt orientert. Vi vil utgi et vitenskapelig arbeid i norsk kontekst. Samtidig har vi flere store bachelor og masterprogram innenfor HR. Dette blir et bidrag til å knytte utdanningene til vår egen forskning. Vi har startet med å etablere kapittellisten, og har 14 bidrag på plass. Denne gangen har vi med oss flere eksterne bidragsytere. Prosjektet blir med det en anledning til å knytte til oss eksternt samarbeid. Sist, men ikke minst, så ser jeg at antologiprosjektene ved instituttet gir oss mulighet til å publisere vitenskapelig arbeid som bidrar til merittering og søknader om kompetanseopprykk, sier Thon.

«Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet» ble publisert på Cappelen Damm sin åpne plattform noasp.no den 21. desember og er først og fremst en digital utgivelse. Denne vil ligge gratis på nett, noe som naturlig nok begrenser salget betraktelig. Forfatterne har bestilt 75 bøker til fordeling. ​De trykte bøkene kommer på nyåret, og ved behov for flere vil bokpressen settes i gang underveis, såkalt print-on-demand.​

Det er viktig å støtte opp om og være genuint opptatt av hverandres prosjekter

Lange er opptatt av dette utbredte lagarbeidet som strekker seg over både høye fjell og ulike stillingstitler:

– Her er det alt fra en studentassistent på master til professorer og dosenter. Vi jobber på en annerledes måte enn mange andre akademiske miljøer, for vi er opptatt av at dette skal være gøy underveis og vi skal ha glede av samarbeid. Det er viktig å støtte opp om og være genuint opptatt av hverandres prosjekter, noe som kommer fram av denne boken, avslutter hun.