Hvordan har du det?

Når man ser noen som har det vanskelig, er det lett å føle seg usikker på hva man egentlig skal spørre vedkommende om. Selv kan jeg være redd for å tråkke dem på tærne, redd for å blande inn mine egne følelser, eller engstelig for å legge meg opp i noe jeg ikke har noe med. Alle vil være personen man kan åpne seg for, men det kan være vanskelig å vite hvordan man går frem.

Det er viktig å huske på at å vise interesse for andres liv, bunner i omsorg. De fleste kan nok kjenne seg igjen i å føle seg glemt bort fra tid til annen, og da trenger man at noen bryr seg. Noen er mer åpne enn andre; elsker å snakke om følelser og trenger kanskje bare at noen spør hvordan det går. Meg selv inkludert, et spørsmål kan åpne en sluse av følelser. Andre trenger tid på å bearbeide følelsene sine før de sier dem høyt, da er det godt å bli møtt med tålmodighet. Alle mennesker fortjener å bli gitt denne egne oppmerksomheten rundt dem selv, for det er ikke alltid man forstår at det er det man trenger. En uformell samtale om hvordan det går på jobben, kan ende opp som en samtale om det mest sårbare man bærer på.

Husk at det går an å spørre selv også. Du kan spørre noen hvordan de har det, men du kan spørre om hjelp til deg selv også. Om du så bare ønsker tips eller råd, så er det ikke uten grunn at alle snakker om at man skal dele, og være åpen om tanker og problemer. Snakk med en venn, snakk med mamma, snakk med en kollega, snakk med hvem som helst. Det er lov å spørre om hjelp, og det er lov å spørre om å få snakke om seg selv. Det er aldri egoistisk at du tar vare på deg.

Det rekker langt å gi noen andre oppmerksomheten din. Det får være opp til enhver hva man ønsker å dele, men det løser mye å føle seg sett. Å ta seg tiden til å spørre en venninne eller kompis hvordan de har det, er ikke like viktig hver gang; men noen ganger er det livsviktig.