Koronaen har truffet musikkbransjen hardt

Han er en av forskerne bak rapporten «Krise og kreativitet i musikkbransjen – koronapandemien 2020» som ble publisert den 12. juni. Kartleggingen, som ble gjennomført av BI:CCI (Center for Creative Industries ), skjedde på oppdrag av Musikkindustriens næringsråd (MIR).

Covid-19 har som kjent rammet mange bransjer hardt, og nøyaktig hvilken høy pris musikklivet har betalt er nå kommet for en dag. Nesten all planlagt konsertaktivitet i 2020 er avlyst eller utsatt på ubestemt tid. 22 prosent av selskapene i undersøkelsen er redd de må slå seg selv konkurs som følge av nedstengingen. Hver fjerde frilanser frykter å ikke kunne jobbe med musikk i framtiden.

– Aldri i min levetid har jeg fantasert om at det plutselig skulle bli forbudt å holde konserter i Norge over natta, sier Molde.

Undersøkelsen pågikk i perioden 30. april – 12. mai, og funnene reflekterer denne perioden i koronapandemien.

Aldri i min levetid har jeg fantasert om at det plutselig skulle bli forbudt å holde konserter i Norge over natta.

Tiltak som ikke traff

Livearrangementer utgjør 40 prosent av inntektene for musikere og artister i Norge. 88 prosent av selskapene (konsertarrangører, musikere i band, ensembler, samt booking, teknikere og plateselskap osv.) opplyste å ha mistet oppdrag siden 12. mars. Hele næringskjeden ble påvirket.

Et av hovedfunnene er at regjeringens krisepakker kun ble benyttet av et fåtall frilansere og selvstendig næringsdrivende. Utsettelse av forskuddsskatt og kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende var av de mest brukte tiltakene for enkeltpersoner i musikkbransjen. Dette ble benyttet av 28 prosent, fulgt av «Beholde tilskudd fra Kulturrådet» med 27 prosent.

En tredjedel av selskapene benyttet seg av tiltaket fra det offentlige om å beholde tilskudd fra Kulturrådet. På andreplass kom «dagpenger ved permittering i eget AS», noe 19 prosent benyttet seg av.

Ingen stor pengestrøm

Våren 2020 har også bydd på alternative tilbud, som strømmekonserter. Disse startet som et utløp for kreativitet og dugnadsånd, men pengestrømmen har latt vente på seg.

44 prosent av alle frilansere og selvstendig næringsdrivende svarer at de har deltatt i livestrømming av konserter etter 12. mars, og tre fjerdedeler av disse igjen har hatt inntekter fra live-strømming av konserter. Gjennomsnittsinntekten totalt var på 30.800 kroner. Flesteparten hadde inntekter på under 10.000 kroner.

27 prosent av alle selskapene (AS o.a.) svarer at de har benyttet live-strømming til konserter etter nedstengingen. To tredjedeler av disse igjen har hatt inntekter fra denne aktiviteten. Gjennomsnittsinntekten totalt var på 59.000 kroner.

Halvparten av enkeltpersonene, og hvert fjerde selskap som har vært involvert i strømmekonserter, oppgir å ha tjent null kroner.

Musikalsk økosystem

Et viktig poeng i rapporten er å vise hvordan hele økosystemet i musikkbransjen henger sammen. Konserter er en næring med en rekke profesjoner, som musikere, artister, teknikere, låtskrivere og produksjonsledere. Dette er alle utdanninger som tilbys ved Høyskolen Kristiania.

Nå må vi forberede studentene våre på et enda mer usikkert og risikofylt arbeidsmarked enn før, og sørge for at de får mest mulig kompetanse og soliditet ut av utdanningen vi tilbyr dem.

 – Nå må vi forberede studentene våre på et enda mer usikkert og risikofylt arbeidsmarked enn før, og sørge for at de får mest mulig kompetanse og soliditet ut av utdanningen vi tilbyr dem, sier Molde.

I tillegg skaper konserter også inntekter for reiseliv, servering, taxi og transport, og gjør steder attraktive. Budsjetter og næringsdrift er noe helt annet enn dugnad og hobby, og selv med 200-begrensningen som er innført nå er det vanskelig å få konserter til å bære seg økonomisk.

– Alle i bransjen vet at ingen stjerner kan stråle helt alene. Nå oppdager kanskje også flere at det skal mange til for å lage store konsertopplevelser, og at konsertproduksjon er høyrisiko-bransje med et intrikat samspill av yrkesgrupper, avslutter Molde.