Fra helsesekretær til kontorleder

I 1991 fullførte Dragnimira Bratoeva Johnsen (53) sin utdannelse som veterinær i hjemlandet. Men hun fikk aldri brukt utdanningen sin på grunn av endringene som skjedde i Øst-Europa etter Sovjetunionens fall, og endte opp i administrative stillinger.

I september 2007 flyttet hun til Norge. Her jobbet hun på Rema 1000 mens hun lærte seg norsk og etter utdannelsen Medisinsk sekretær fikk hun i juni 2009 jobb på et legesenter.

– Etter åtte år i jobben som helsesekretær hadde jeg nådd et tak. Jeg drev med de samme rutineoppgavene dag etter dag. Jeg trengte å lære noe nytt, forteller hun. Dragnimiria har alltid vært ivrig etter å lære nye ting og dette har gitt henne muligheten til å stadig utvikle seg. Med stor suksess har hun fullført fagskoleutdanningen Helseadministrasjonssekretær, som ga henne både nye utfordringer og en ny, spennende stilling.

Savnet administrativ kunnskap

– Hvorfor bestemte du deg for å studere Helseadministrasjonssekretær?

– Jeg følte at jeg var godt rustet innen den medisinske delen av jobben, blant annet takket være min bakgrunn innen veterinærmedisin. Men Dragnimira tenkte hun manglet kunnskaper om den administrative delen.

– Jeg ville vite mer om regelverket og strukturen til helsevesenet. Om ledelse og personalarbeid, om verktøyene som løser og forebygger konflikter på arbeidsplassen. Om økonomi og drift av et legesenter. Jeg ville også sette et formelt preg på min lange administrative erfaring fra Bulgaria, forteller Dragnimira.

Etter flere år i samme jobb følte jeg at jeg hadde nådd et tak. Jeg sirklet i de samme rutineoppgaver dag etter dag.

– Jeg tok kontakt med en skolerådgiver ved Kristiania i begynnelsen av 2017. De anbefalte studiet Helseadministrasjonssekretær, og det viste seg å være helt riktig for meg. Jeg fikk raskt tilbud om en studieplass, men jeg valgte å utsette skolestarten til høsten. Jeg ville ha noe å glede meg til! Og gleden ble langvarig, for etter fullført utdanning fikk hun jobb som kontorleder på Ris legesenter.

Livet går som normalt

– Hvordan så en typisk uke ut for deg da du studerte?

– Vi hadde Skype-samlinger med lærer hver onsdag. Hver studieenhet ble presentert i løpet av tre samlinger. På mandag, før første nye samling, sendte læreren PowerPoint-presentasjonene og pensum for den aktuelle studieenheten.

Læreren var utrolig flink til å få oss til å knytte teorien vi lærte til praksisen på våre arbeidsplasser. Vi fikk en helt spesiell innsikt i vårt yrke og dets muligheter for utvikling.

– Den første uken leste jeg gjennom faglitteraturen og pensum fra nettsiden på skolen. Den andre uken begynte jeg smått på den skriftlige oppgaven. Den siste uken, etter den tredje samlingen, oppsummerte jeg det som jeg hadde lært om temaet. Så jobbet jeg videre med den skriftlige oppgaven i helgen, slik at jeg kunne sende den inn til vurdering før fristen. 

– Ellers fortsatte livet stort sett som normalt. Jeg jobbet fulltid på legesenteret. De eneste dagene jeg var borte, var dagene da jeg hadde hjemmeeksamen.

Jeg kunne sitte i sofaen iført kosebukse og samtidig «være på skolen» med pensumbok i hånda.

Men Dragnimira måtte gjøre noen prioriteringer i fritiden sin.

– Jeg måtte prioritere bort det ene av de to korene jeg hadde sunget i, og tok permisjon derifra i et år. Det var heller ikke særlig tid til noen «fancy-middager» eller besøk av venner, men det gikk bra på et vis. Mannen og familien min støttet meg fullt ut, sier hun.

Motivasjon i kosebukse

– Hvordan holder du deg motivert uten å fysisk møte opp på en skole?

– Jeg hadde ikke problemer med motivasjonen. Jeg har alltid likt å studere og å lære noe nytt. Forskjellen var bare at «klasserommet» hadde flyttet hjem til meg og dette var en stor fordel. Jeg kunne selv strukturere min tid til skolearbeid. Jeg kunne sitte i sofaen iført kosebukse og samtidig «være på skolen» med pensumbok i hånda, ler den lærevillige 53-åringen.

– Det at jeg hadde fått studiet fullfinansiert var også kilde til motivasjon. Jeg måtte jobbe målrettet og ville ikke gjøre en dårlig jobb nå som jeg hadde fått denne muligheten, forteller hun.

Utrolig dyktige lærere

– Hvordan opplevde du kontakten med de faglige veilederne?

– Jeg hadde en utrolig dyktig faglig veileder, Linda Vinje, som har mangeårig erfaring fra forskjellige nivåer i yrket. Hun ga oss gode praktiske råd hver gang vi hadde samling på Skype. Hun var utrolig flink til å få oss til å knytte teorien vi lærte til praksisen på våre arbeidsplasser. Vi fikk en helt spesiell innsikt i vårt yrke og dets muligheter for utvikling, forteller Dragnimira.

– Vi kunne nå vår lærer på e-post, SMS eller telefon hvis man hadde spørsmål angående pensum eller forberedelse til de skiftlige oppgavene. Selv om hun hadde en hektisk jobb på sykehus i tillegg til undervisningen, fant hun alltid tid til sine studenter.

Gode råd

– Jeg vil gjerne anbefale nettstudier, særlig hvis man vil videreutvikle seg innen et yrke eller lære noe helt nytt ved siden av jobb. Det at det ikke kreves fysisk oppmøte for å kunne gå på skole er en stor fordel. Man kan gjøre skolearbeid nesten når som helst og hvor som helst, hvis man har motivasjon og selvdisiplin, sier Dragnimira.

– Har du tips til andre som ønsker å ta nettstudier ved Kristiania?

– Det er mange gode studier å velge mellom. Velg det som passer best for deg og som kan gi deg nye arbeidsmuligheter. Tenk på det som en investering i din selvutvikling. Du har mulighet til å strukturere tiden din selv, og du trenger ikke å være borte fra jobb.

– Tenk på det at studiene krever målrettet og systematisk arbeid over tid. Det lønner seg å gå fortløpende gjennom pensumlitteratur og PowerPoint-presentasjoner fra læreren. Egne notater og stikkord er også til stor hjelp når man skriver oppgaver og forbereder seg til eksamen.

Dragnimiras eksamenstips

Dragnimira forklarer hvordan det kan føles på selve eksamensdagen.

– Du sitter foran PC-skjermen, du holder arkene med oppgavene du nettopp har fått og tankene dine løper løpsk. Du har 72 timer på å gjennomføre, du må skrive riktig antall sider med riktig skrift, skriftstørrelse og riktige marger. Du må ha riktig litteratur på slutten.

– Du tenker kanskje at nå går PC-en min i stykker og nettet slutter å fungere. Du kan bruke alle hjelpemidler – unntatt å kontakte lærer – og samtidig er du helt alene og forlatt foran pulten. Det er fullt kaos i hodet!

Da kan kanskje disse tipsene fra Dragnimira hjelpe:

• Pust dypt
• Ta en kopp kaffe og les oppgaven nøye
• Begynn med det letteste slik at man får tid til grubling på de vanskelige oppgavene
• Ta pauser underveis
• Drikk vann
• Les nøye gjennom oppgaven før du leverer

– Hvis man har jobbet systematisk hele året, så er det nesten umulig å ikke finne et tilfredsstillende svar på hver oppgave. Ofte trenger man eksempler fra egen arbeidsplass og da er det ikke så vanskelig å knyte teori til praksis.

– Bruk tiden godt og ikke forhast deg med å sende oppgaven flere timer før fristen. Det er lurt å bruke noen minutter ekstra for å se nøye gjennom alle detaljer – både innhold og utforming – før du trykker på «Send». Den gode nyheten er at det pleier å gå bra til slutt! avslutter den blide kontorlederen.

• Les om våre andre nettstudier