Arne H. Krumsvik står foran et småfly på Kjeller flyplass utenfor Oslo. Han har på seg en mørkegrønn bomberjakke.

— Vi får ikke tatt av i dag. Flyet jeg pleier å bruke er på verksted, sier han skuffet. Det beste stedet å gjøre et portrettintervju er på en plass som betyr noe for den som skal portretteres.

For Arne er dette bak spakene på en Cessna 172 med firesylindret boksermotor, faste propellblader og elleve meter vingespenn. Flylappen tok han rett etter han hadde rundet 30.

Var dette 30-års krisen?

— Jeg har jobbet og studert så mye hele livet at jeg aldri rakk å ha noen hobbyer. Da jeg ble 30 år kjøpte jeg meg en Honda motorsykkel og begynte å ta flytimer, forteller han. Nå prøver han å fly så mye som det bare går an. Over 1000 timer i lufta er det blitt så langt.

— Og så ble jeg 40, bytta ut Hondaen med en Harley og tok doktorgraden min, legger han til, som om det var en liten ting.

Doktorgraden tok for seg omstilling i mediebransjen. Den ble skrevet i en tid da internett, nærmest over natten, kastet mørke skygger over papiraviser. Redaksjoner visste ikke sine arme råd.

Skulle man bare lagre artikkelen på nett og gi den bort til leserne? Hvordan skulle en redaksjon jobbe? Og tjene penger? Her ville Arne vise vei. Vise at endringer ikke er farlig.

— Jeg har jobbet med omstillingsprosesser hele livet. Da jeg tok doktorgrad forsket jeg på utvikling og omstilling i virksomheter som BBC og NRK. Jeg synes det er veldig interessant at ting endrer seg hele tiden. Alle mulighetene det gir. Veldig mange er bekymret for endringer. Det er menneskelig å være det. Men å ikke være redd for endringer og heller omfavne nye utfordringer gir oss mange spennende muligheter.

Arne H. Krumsvik står foran et småfly på Kjeller flyplass utenfor Oslo. Han har på seg en mørkegrønn bomberjakke. Han har den ene armen over snuten på miniflyet. Bildet viser et nærbilde av han.

Nå skal Høyskolen Kristiania gjennom en endring?

— Ja, jeg har fått et oppdrag. Det er å være med å utvikle høyskolen til å bli Norges første private universitet. Ingen har gjort dette i Norge tidligere, etablere et privat universitet. Det betyr veldig mye for hvordan vi jobber.

— For studenten betyr det at vi øker ambisjonsnivået vårt akademisk. Vi må tilfredsstille veldig strenge krav. Vi jobber systematisk med kvalitetsutvikling. Dette merker studenter allerede i dag. Og vi har sagt at vi skal være et arbeidslivsuniversitet. Det vil si at vi skal være mye nærmere arbeidslivet enn de gamle universitetene. Vi utdanner først og fremst til livet etter eksamen.

Det betyr også at vi må vokse?

— Ja, vi må bli dobbelt så store som vi er i dag. Det er to måter å vokse på: Enten organisk ved at vi selv utvikler nye studier, eller at vi fusjonerer med andre høyskoler.

Vi skal gjøre begge deler, legger han til. I 2017 kjøpte Høyskolen Kristiania Westerdals Oslo ACT, og flere er i sikte. Når en høyskole skal flytte betyr det at man må på visninger. Dagens campuser tillater ikke den veksten som skal til. Men hvordan finner man et lokale til framtidens universitet med 20 000 studenter?

— Vi har vært på flere visninger. I det lange løp må vi velge om vi skal finne eller bygge et stort signalbygg, eller et område i byen der vi kan lage en campus. Vi liker oss godt i sentrum av Oslo, så det er mest aktuelt.

Hva slags rektor er du?

— Jeg håper jeg er en synlig og tydelig rektor. Rollen innebærer jo at jeg skal være ambassadør for høyskolen. Hvis jeg bare sitter på kontoret mitt, så gjør jeg en ganske dårlig jobb. Jeg ønsker å være ute der det skjer, både hos oss og ute i sektoren. Jeg blir veldig glad når jeg blir invitert til arrangement der studentene våre viser seg fram. Jeg synes det er superimponerende å se hva studentene får til.

Hvordan skal dagens studenter få karrieren til å fly?

Arne tar en titt utover de parkerte småflyene og trekker pusten.

— Full fart ned rullebanen og så trekke spakene til seg så man går rett til værs, sier han og ler rungende.

— Det er viktig å interessere seg og engasjere seg i den bransjen man blir utdannet til. Bygge nettverk, gå på bransje-arrangement. Eksamen er bare begynnelsen på det som skjer. Derfor bør man bli med i studentaktiviteter, bransjeaktiviteter og ha en deltidsjobb. Alt det er bare positivt. Men det er også veldig viktig å få seg et vitnemål. En fullført grad åpner dører.

Arne H. Krumsvik sitter inne i småflyet med hodet til siden. Man kan se spakene og instrumentene inne i cockpiten.

Hva slags student var du?

— Jeg var en student som var like opptatt av å jobbe som å studere. Og så ble jeg en bedre student jo lenger jeg studerte. Da jeg fikk fordypet meg i de områdene jeg var ekstra interessert i, steg motivasjonen kraftig. Jeg er veldig glad for at jeg ikke ga opp tidlig, som så mange studenter gjør. For meg var det bare middels interessant i starten, deretter vokste interessen bare mer og mer.

Hvilket råd skulle du ønske du fikk da du studerte?

— Egentlig var jeg aldri så flink til å lytte til voksne. Jeg innser at det har begrenset verdi det jeg selv har å komme med av råd også. På en måte er jeg glad for at jeg ikke hørte på råd om hva som var smart å studere. Jeg studerte bare det jeg syntes var gøy og interessant. Det har gitt meg et variert arbeidsliv og mange spennende jobber.