Overvåkningsøkonomien - hvorfor skal du bry deg?

Åpent foredrag med Datatilsynet

Catharina Nes fra Datatilsynet holdt et åpent foredrag om hvor mye informasjon vi etterlater på nett, hvor sporene leder og hvordan vi bedre kan ivareta personvernet.

Cookies = honningkrukke for markedsførere

Har du hørt om selskapet Acxiom, i Little Rock, Arkansas? Antageligvis ikke. Men de har sikkert hørt om deg, og de vet hvor du bor. De vet kanskje til og med hvem du bor med, og hva du jobber med. De har et arkiv med rundt 700 millioner profiler, og du er mest sannsynlig i det. Og de selger disse opplysningene med glede videre, til dem som er villige til å betale for det. Så lenge du er innlogget på for eksempel Youtube og Facebook, og tillater cookies, er du en åpen honningkrukke for markedsførerne. Da samles det data om deg, og det er kun snakk om tid før flere virksomheter vil ha tak i opplysningene dine. Det kan de bruke for å selge deg noe. Det var faglig studieleder ved digital markedsføring som inviterte Datatilsynet, for å holde åpen forelesningen om temaet.

Forbrukere betaler en høy pris

– Som forbrukere blir vi ofte nødt til å betale tre ganger: først prisen for et abonnement, så betaler du med personopplysningene dine og til slutt at markedsførere tjener penger på deg, forteller Nes.

Kommersiell utnyttelse av personopplysninger utfordrer personvernet. Ingen er uberørt når det kommer til big data og innsamling av personopplysninger.

Alle er nå i software-bransjen, fra taxiselskaper til bibliotek. Les mer om sporing på Datatilsynets sider her.

Så, hvorfor skal du bry deg?

Catharina Nes presenterer seks utfordringer:

Informasjonsasymmetri

fordi vi ikke vet at vi i så stor grad blir sporet, kan vi heller ikke etterlyse produktene som forhindrer det. Det er lurt å være mer bevisst hvilken informasjon du velger å gi ulike apper og nettsider.

Samtykkeerklæringer

er ofte lange og vanskelig formulert, så alle forstår ikke alltid hva man signerer på. I mangel på valg står forbrukerne i svak posisjon overfor store selskap, noe Datatilsynet jobber aktivt imot. Dette fører til en slags «samtykkeapati». Et eksempel er appen Æ til Rema 1000: vil du ha rabatten, så må du samtykke til at handlevognen din blir lagret til evig tid. Da kan matbutikken bruke det til å lage en profil på deg, og kanskje bruke informasjonen til andre formål. Er du sikker på at det er verdt 10% avslag på melk og brød?

Bruk av data til nye formål

hvis du for eksempel bruker Snapchat, har du godtatt brukervilkår som lar dem lagre, bruke, reprodusere, redigere og publisere bilder du snapper.

Nærgående kartlegging

hvis du alltid er pålogget Facebook og Gmail kan de overvåke deg selv om du ikke har disse sidene oppe. Har du også aktivert «stedstjenester» er det lett å kartlegge hvor du bor, jobber, og dine daglige rutiner.

Skjult diskriminering

noen nettsteder har tidligere gjort at norske kunder må betale mer for hotell og reise nettopp fordi du er en har norsk IP-adresse. Heldigvis har det kommet nytt EU-direktiv som gjør det vanskeligere å prisdiskriminere basert på land.

Nedkjølingseffekt

frykten for datalagring og punktene ovenfor kan føre til at noen unngår å bruke internett til visse formål, for eksempel å ringe til psykolog, eller gjøre et Google-søk på en kontroversiell bok eller film. Hvis vi ikke har tillit til hvordan data om oss vil bli brukt, kan dette i verste fall føre til at vi ikke får en fri ytringskultur. Her kan du lese hele Datatilsynets rapport «Det store datakappløpet». Med disse seks utfordringene i bakhodet, kan det anbefales at du tenker deg om to ganger  når du tillater cookies, stedstjenester, eller godtar det avtalevilkåret du ikke gidder å lese gjennom.