Oppholdsrom i kollektiv.
Fellesrom/oppholdsrom i et kollektiv på Carl Berner i Oslo.

Som kommende student er du kanskje på flyttefot alene for første gang. Men hva skal du egentlig se etter? Hvor mye er vanlig å betale? Og hvor vil du bo? Her er en liten guide med tips til alle studenter på boligjakt!

Hvilken type bolig passer for deg?

Det finnes flere ulike typer boliger på markedet, med variasjoner i størrelse og pris. Leieboerforeningen deler inn i disse ulike typene:

Hybel

Hybel er et rom i en annens leilighet eller hus, eller i et studenthus. Noen steder deler man kjøkken og bad med utleier eller andre hybelboere, mens andre steder har man eget. Størrelsen ligger på omtrent 10-20 kvadratmeter.

Ettromsleilighet

En ettromsleilighet består av ett rom som fungerer både som soverom og oppholdsrom. I tillegg har man kjøkken og bad. Som oftest er kjøkkenet også del av oppholdsrommet. Størrelsen kan variere fra ca. 20-35 kvadratmeter.

Stue ett-roms leilighet.
Stue og spiseplass/studieplass i en ett-roms leilighet. Til høyre for sofaen er det sovealkove.

Større leilighet

Større leiligheter beskrives ofte som toroms, treroms og videre. En toromsleilighet har et eget soverom i tillegg til oppholdsrom, kjøkken og bad. En treromsleilighet har to soverom. Størrelsen her varierer.

Bofellesskap

Bofellesskap, eller kollektiv, er populært blant studenter. Her betaler man for sitt eget soverom i et bofellesskap og deler oppholdsrom, kjøkken og bad med andre. Man kan bo i store eller små kollektiv, enten et man skaper et med venner eller flytter inn med ukjente.

Studentbolig

Studentsamskipnadene tilbyr studentboliger. Studentboliger varierer i størrelse, beliggenhet, standard og pris i likhet med private leiligheter, men er ofte rimeligere enn tilsvarende bosted på privatmarkedet. For å få studentbolig må du søke via studentsamskipnadene. Disse boligene er populære, så det lønner seg å være tidlig ute!

I år er det flere ledige studentboliger enn tidligere i Oslo, og Sogn Studentby har i tillegg et eget studenthus forbeholdt førsteårsstudenter!

Les mer om studenthuset for førsteårsstudenter på SIO Bolig sine sider

Studenthybel.
En studenthybel i Kringsjå studentby.

Hva kan du forvente å betale i leie?

De aller fleste studenter velger å leie bolig. Leiemarkedet i de populære studentbyene påvirkes av stor etterspørsel, og med det kommer høye leiekostnader. I 2023 ser gjennomsnittsprisene for boligleie via hybel.no slik ut:

Gjennomsnittlige leiepriser for Oslo (2023)

  • Ettroms: 11 236 kr
  • Toroms: 15 308 kr
  • Treroms: 18 773 kr
  • Rom i bofellesskap: 7091

Gjennomsnittlige leiepriser for Bergen (2023)

  • Ettroms: 9318 kr
  • Toroms: 11 699 kr
  • Treroms: 13 521 kr
  • Rom i bofellesskap: 5448

Tallene er hentet fra leieprisstatistikken til hybel.no. Leieprisene endrer seg årlig, og man kan forvente en liten oppgang på sommeren når etterspørselen er størst.

Leiemarkedet i de populære studentbyene påvirkes av stor etterspørsel, og med det kommer høye leiekostnader.

Studentbolig.
Studentboligen til en kreativ student, - her henger eksamen på veggen.

Omtrentlige leiepriser for studentbolig i Oslo og Bergen (2022)

Prisene er hentet fra studentskipnadene SiO og Sammen. 

  • Hybel (ca. 10-15 kvadrat): ca. 3100–6000 kr
  • Ettroms (ca. 15-38 kvadrat): ca. 5000–13 000 kr
  • Par og familieleiligheter (ca. 25-45 kvadrat): ca. 7000–130 00 kr

Nøyaktige leiepriser for hver studentbolig kan ses på studentsamskipnadenes nettsider:

SiO Bolig (Oslo) og Sammen (Bergen).

Depositum

Når man inngår et leieforhold betaler man som oftest et depositum. Depositumsummen er ofte husleie ganger 3, og kommer i tillegg til den første husleien. Disse pengene settes inn på en egen låst depositumskonto som opprettes av huseier, og fungerer som sikkerhet for huseier hvis noe blir ødelagt eller du ikke betaler leie. Dersom noe ikke går galt under leieforholdet får du depositumet tilbake når leieforholdet avsluttes.

Pass på at du har råd til både depositum og leie!

Kjøpe bolig som student

Vurderer du å kjøpe bolig? Å kjøpe bolig som student uten fast inntekt er vanskelig, men ikke umulig. Før du kjøper bolig må du ha spart opp 15  % egenkapital, og du kan ikke låne mer enn 5 ganger inntekt. Uten fast inntekt er det sannsynlig at du vil ha behov for at foreldre eller foresatte kan stå som kausjonister. Banken din vil kunne gi deg mer informasjo,, noen banker gjør nemlig unntak for dem under 34 år.

Å kjøpe bolig som student er vanskelig, men ikke umulig.

Som eier av egen bolig vil du fremdeles regnes som borteboer og motta månedlig støtte fra Lånekassen. Her kan du se hvor mye du får utbetalt i de ulike månedene. Som boligeier kan reglene for maksimal nettoformue påvirke omgjøringslånet. Les mer om Lånekassens formuegrenser her.

Kjøkken i ett-roms leilighet.
Kjøkken i en ett-roms leilighet. Her har man alt man trenger som én person.

10 tips til boligjakten 

1. Hold deg til budsjettet!

Når søkeresultatene ikke stemmer overens med forventningene er det fristende å øke summen litt. Men pass på! Et par tusenlapper fra eller til gjør store endringer i et trangt studentbudsjett. Du skal ha råd til å leve også, ikke bare bo.

2. Inngå kompromisser

Lag en liste over alt du ønsker deg, og stryk halvparten. På studentbudsjett må man inngå noen kompromisser. Hva er viktigst for deg? Nyere kjøkken, eller nyere bad? Vil du betale mer for å bo alene eller kan kollektiv fungere? Jo flere ting man ønsker seg, jo høyere blir prisen. Husk at du mest sannsynlig ikke skal bo her resten av livet, og har nok av tid til å finne drømmeboligen senere!

3. Utfordre deg selv på beliggenhet

Må du bo i sentrum? Det er en mye å spare på å bosette seg utenfor sentrumskjernen, selv bare en tjueminutters togtur unna. Men det finnes noen fallgruver! Sjekk kollektivtilbudet før du bestemmer deg for å pendle. Må du betale for ekstra soner kan vinninga gå opp i spinninga med et dyrt månedskort. For studenttilværelsens del kan det også være lurt å se om det går nattbusser, hvis ikke kan taxiregningen bli høy.

4. Flytt sammen med noen

Er dere flere venner som skal flytte til samme by? Da bør dere vurdere å flytte sammen! Et rom i bofellesskap er ofte betydelig rimeligere enn å bo alene, og byr også på større oppholdsrom (som du deler med romkameratene dine). Mange eksisterende bofellesskap søker etter nye leieboere, spesielt rundt studiestart. Søk litt rundt, og se om du finner et sted du kan passe inn.

5. Vær tidlig ute

At opptaksinformasjonen ikke kommer før i juli gjør boligjakten litt mer intens enn man kunne ønske. Begynn å se deg rundt allerede nå og finn ut hva du er på utkikk etter. Ønsker du deg studentbolig bør du søke så tidlig som mulig. Det er stor rift om studentboligene med flere tusen på venteliste hvert år. For bedre sjanse anbefaler SiO deg å søke uspesifisert.

Se SiO sine tips for å få studentbolig her.

6. Dra på visning

Før du skriver under på kontrakten bør du eller noen du stoler på se boligen. Dette er rådet fra produktdirektør på Finn eiendom, Jørgen Hellestveit og fra jurist i Forbrukerrådet, Thomas Iversen. Er du usikker på hva du skal se etter kan det være lurt ta med noen som har vært på visning før. På visning bør du se etter feil og mangler som kan skape problemer senere, som for eksempel fukt eller mugg. Har boligen fungerende røykvarsler og slukkeapparat? Fungerer vann, avløp og det elektriske som det skal? Virker boligen vedlikeholdt?

Studenttorget har laget en utfyllende liste over alt du bør sjekke som du kan lese her.

7. Skriv kontrakt

Hvis én av partene i et leieforhold krever det skal det settes opp en skriftlig kontrakt. Be alltid om kontrakt før du inngår et leieforhold. Forbrukerrådet sier en kontrakt alltid bør inneholde:

  • Husleiens størrelse
  • Eventuelt depositum
  • Eventuell tilleggsbetaling for strøm og vann
  • Hvilke rom leieforholdet omfatter
  • Oppsigelsesfrist

I tillegg kan det være lurt å ha med eventuell tilleggsbetaling for tv/internett, regler for kosmetiske endringer, vedlikeholdsplikter og om det er lov å ha husdyr.

Les alltid kontrakten nøye før du skriver under. Gjelder kontrakten et bofellesskap bør alle leietakerne underskrive kontrakten. Hvis ikke vil den som har underskrevet stå ansvarlig alene.

Forbrukerrådets husleiekontrakt

8. Lag en egen depositumkonto

Jurist i Forbrukerrådet, Thomas Iversen, understreker at alle som leier må passe på at depositumet skal betales inn til en egen depositumkonto. Depositumkontoen skal stå i leietakers navn, men være låst for både utleier og leietaker. Når leieforholdet avsluttes skal leietaker få depositumet tilbake med mindre leietaker har påført skade på boligen eller ikke betalt leie. Ved uenigheter har utleier fem uker til å gå videre med saken før pengene utbetales til leietaker.

I tilfeller hvor utleier selv står ansvarlig for depositumkontoen opplever Forbrukerrådet mange henvendelser hvor leietaker ikke får tilbake depositumet basert på løse påstander om feil eller mangler.

9. Dokumenter boligen når du flytter inn og ut

Ta bilder av alle feil og mangler når du flytter inn i boligen. Ta nye bilder når du flytter ut. Spesielt viktig er det å dokumentere slitasjeskader. Når du flytter ut kan ikke utleier belaste ditt depositum hvis du har bevis på at skadene allerede var der før du flyttet inn. Pass på at bildene er registrert med dato!

10. Husk innboforsikring

Endrer du din folkeregistrerte adresse når du flytter ut må du tegne innboforsikring. Innboforsikringen dekker inventaret ditt ved brann, innbrudd eller andre skader. De fleste forsikringsselskapene har egne rimeligere forsikringspakker for unge. 

Hvis du derimot flytter fra foreldre/foresatte og ikke endrer din folkeregistrerte adresse vil gjenstandene dine dekkes av innboforsikringen til dine foreldre/foresatte. Les mer hos E24 her.

Her kan du finne din bolig

Lykke til i boligjakten!

Ny student