Valg av publiseringskanal

Directory of Open Access Journals (DOAJ) er en oversikt over åpne tidsskrift som er (eng: Open Access) i tråd med DOAJs kriterier for åpen publisering. Kriteriene er der for å sikre at tidsskriftene som indekseres er av god kvalitet.  

Det er verd å merke seg at åpne tidsskrift som ikke er indeksert i DOAJ fortsatt kan være gode publiseringskanaler. Det å ikke være søkbar i DOAJ er ikke automatisk et tegn på dårlig kvalitet. For eksempel må tidsskrift selv søke om å bli indeksert i DOAJ, og av ulike grunner er ikke dette noe alle gjør.  

Du kan sjekke tidsskrift funnet i DOAJ opp mot Kanalregisteret med tanke på publiseringspoeng (NVI). 

DOAJ oppdaterer jevnlig hvilke tidsskrift som har blitt inkludert og ekskludert. Du kan selv sjekke listene her (velg fane nederst for added/withdrawn).

Kanalregisteret er et register over vitenskapelige publiseringskanaler (vitenskapelige tidsskrift, serier og forlag) og driftes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Her finner du publiseringskanaler som er poenggivende i Norsk vitenskapsindeks (NVI). 

Publiseringskanaler blir vurdert etter nivå 0, 1 og 2, hvor nivå 2 er høyest -godkjent kanal. Nivå X gjelder kanaler som er til vurdering.   

Du er velkommen til å foreslå nye publiseringskanaler til Kanalregisteret. Frist for å foreslå nye publiseringskanaler for inneværende år er 30. november, hvert år. Det er også mulig å be om revurdering av nivå 0 kanaler til nivå 1.   

Web of Science: Master Journal List er en portal for å utforske hvilke tidsskrift du kan publisere i. Denne tjenesten fungerer slik at du enten søker etter et tidsskrift du kjenner til, eller søker med et fagområde – for eksempel music eller medicine.  

I treffene finner du informasjon om tidsskrift er åpne, hvordan det er fagfellevurdert, siterings indikator m.m. Det er også lenke til selve tidsskriftet hvor du kan finne mer informasjon. 

Det er gratis å bruke plattformen, men du må lage en profil for å logge inn.  

Det er også mulig å Match Manuscript. Dette vil si at du skriver inn tittel og sammendrag til artikkelen du vil publisere, så vil tjenesten finne fram de mest relevante tidsskriftene for deg. 

Tidsskriftene i Web of Science: Master Journal list baserer seg på de tidsskriftene som er i Web of Science Core Collection, Biological Abstracts, BIOSIS Previews, Zoological Record, and Current Contents Connect og Chemical Information. 

SCImago er en tjeneste hvor du kan sjekke hvor anerkjent et tidsskrift er. Scimago rangerer tidsskrift etter deres egen SCImago journal rank (SJR), som baserer seg på tidsskrift indeksert i databasen Scopus. 

Du søker med tidsskriftets tittel, ISSN eller forlagets navn. Scimago har mange funksjoner, hvor noen krever betaling, men det er gratis å undersøke tidsskrift. Du kan også sammenligne tidsskrift, eller publisering i ulike land, uten å betale. 

Elsevier Journal Finder, også kalt bare Journal Finder, er en gratis tjeneste. Journal Finder søker i tidsskrift som er i databasen Scopus. 

Du kan søke med emne, fagområde eller navn og ISSN til et tidsskrift. I tillegg kan du bruke Match my abstract som bruker maskinlæring for å foreslå tidsskrift basert på ditt sammendrag. 

I treffene finner du informasjon om tidsskrift er åpne, hvordan det er fagfellevurdert, siterings indikator m.m. Det er også lenke til selve tidsskriftet hvor du kan finne mer informasjon. 

Scopus Scources er en oversikt over Scopus databasens innhold av tidsskrift, bokserier og konferansebidrag. Du kan søke i listen, eller klikke deg videre på kategorier, for å finne publiseringskanaler.  

I listen får du oversikt over siteringstall og rangering. Rangeringen gjøres med All Science Journal Classification (ASJC). 

Praksisen for åpen publisering er at forfatterne (les: institusjonen en forfatter tilhører) betaler for at forskningen skal være åpent tilgjengelig for alle. Denne betalingsmodellen har ført til at useriøse publiseringskanaler har kommet til, med hensikten om å utnytte akademiskvirksomhet for egen økonomisk vinning.  

Enkelt forklart lurer slike «røvertidsskrifter» forfattere til å betale for å publisere i deres tidsskrift. Røvertidsskrifter har gjerne navn som ligner etablerte tidsskrift eller lister opp velrennomerte forskere og redaktører på hjemmesiden - uten at de aktuelle personene har kjentskap til det. De er ikke indeksert i vanlige databaser, gir ikke publiseringspoeng (NVI), og kan rett og slett skade en forskers rennommé. I korte trekk tar de pengene og ødelegger for forfatteren.  

Det samme gjelder akademiske konferanser. Forskere kan bli lurt til å betale for deltakelse på akademiske konferanser som i realiteten opererer med samme hensikt som røvertidsskrifter.  

I forsøk må å minimere faren for å bli affiliert med disse aktørene har det vokst fram en rekke tjenester som vil bevisstgjøre sektoren om denne risikoen. I Norge har vi Kanalregisteret som gir publiseringskanaler indikatorer ut fra kvalitet, og er med det en god rettesnor for hvor du trygt kan publisere. 

Her er noen andre ressurser som er til hjelp for å avdekke om et tidsskrift, eller en konferanse, er useriøs: 

Think. Check. Submit

Dette er et verktøy for å hjelpe deg med å avgjøre om en publiseringskanal har god kvalitet. Du kan laste ned en sjekkliste med punkter som du selv fyller ut basert på den informasjonen du har om et aktuelt tidsskrift, eller forlag. 

Her finner du lenke til Think. Check. Submit: https://thinkchecksubmit.org/ 

Think. Check. Attend

Dette er et verktøy for å hjelpe deg med å avgjøre om en konferanse er troverdig. Ved å fylle ut et spørsmålskjema vil du få hjelp til å evaluere om en konferanse er seriøs eller useriøs.  

Her finner du lenke til Think. Check. Attend: https://thinkcheckattend.org/ 

Hvit- og svartelister

Med hvite- og svartelister menes det lister over trygge og utrygge publiseringskanaler.   

Eksempler på hvitelister er Directory of Open Access Journals (DOAJ) og Web of Science: Master Journal list.  

Svartelister inneholder aktører som potensielt er, eller har blitt avdekket som, useriøse.  

Da publiseringlandskapet er i stadig utvikling kan det være bedre å basere seg på hvitelister enn svartelister. Dette er, for eksempel, fordi det ikke finnes en universell definisjon på hva et røvertidsskrift er, og at en svarteliste derfor kan bygge på subjektive kriterier heller enn etablerte standarder. Hvitelistene er fundert på etablerte standarder, derfor kan det være et bedre utgangspunkt å støtte seg på disse. 

PubPeer

PubPeer er et nettsted hvor publiserte artikler kan diskuteres. Dette kan ansees som en «post-fagfellevurdering», hvor kommentarer kan avdekke mangler eller feil med det publiserte.  

Det er mulig å søke etter spesifikke artikler i deres database.  

Her finner du lenke til PubPeer: https://pubpeer.com/

Retraction Watch

Retraction Watch er forskningsverdens vaktbikkje. Her kan du lese artikler om forskningsfusk, og melde inn mistanker om forskningsfusk, på deres hjemmeside. 

Her finner du lenke til Retraction Watch hjemmeside: https://retractionwatch.com/ 

Retraction Watch har også en egen database over forskning som er trukket tilbake. 

Her finner du lenke til Retraction Watch database: https://retractiondatabase.org/RetractionSearch.aspx?