KI virker raskere enn vi tror – bare ikke der vi måler

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunstig intelligens og økonomi

Denne teksten ble publisert i Finansavisen den 4. januar 2026 under tittelen AI-effekten uteblir – akkurat som ventet.

I Finansavisen 20. desember skriver Kjetil Martinsen i Malling & Co at kunstig intelligens (KI/AI) er «overalt, unntatt i tallene». Det er en presis observasjon.

Men konklusjonen mange trekker er feil.

Fravær av KI-effekter i makrotallene etter tre år er ikke et varsko. Det er normalen når ny, generell teknologi treffer økonomien.

Effekten av et teknologisk skifte

La oss starte med konklusjonen: Makrotallene kommer alltid sist.

Slik var det med elektrisitet. Med PC-en. Med internett. Og med mobilhandel. Kunstig intelligens er ikke et unntak.

Martinsen viser til at KI-eksponerte næringer siden 2022 har hatt flate driftsresultater, normale investeringer og høyere sysselsetting enn resten av økonomien. Tallene stemmer.

Men spørsmålet er ikke om tallene er riktige. Spørsmålet er hva vi realistisk burde forvente å se så tidlig i et teknologisk skifte.

Fravær av makroeffekter etter tre år sier lite om teknologiens langsiktige betydning. Det sier derimot mye om hvor krevende det er å omsette generell teknologi til varig produktivitetsvekst.

Dette er ikke teori. Jeg har sett det fra innsiden.

Konkurransefortrinn kommer før makroeffekten

I Norwegian mellom 2003 og 2005 ble internett selve distribusjonskanalen. Digitale billetter og direkte salg ga tydelige utslag i kostnader. Men det skjedde nesten ti år etter at internett var blitt allemannseie.

I arbeid med Telenor mellom 2004 og 2012 ble mobilhandel løftet frem som neste store skifte. Ideen var riktig, tidspunktet var feil.

I 2012, da jeg jobbet med Blivakker, ville kundene handle på mobil, men mange kjøp feilet på grunn av ustabile betalingsløsninger. Da friksjonen forsvant, kom volumene raskt.

Mønsteret er alltid det samme: Teknologien gir verdi lenge før den gir marginer og makroeffekter.

Mange forventer at KI raskt skal gi høyere lønnsomhet og lavere sysselsetting. Det er en logisk tanke, men feil i praksis.

Slår KI gjennom raskere?

I dag brukes KI først og fremst til raskere gjennomføring, bedre beslutninger og høyere kvalitet per time. Effektiviteten reinvesteres i flere leveranser og høyere ambisjonsnivå – ikke til umiddelbar nedbemanning eller raske marginløft. Resultatet er høy aktivitet, stabile kostnader og flate marginer. Akkurat det nasjonalregnskapet viser.

At investeringene ikke skyter fart er heller ikke overraskende. KI krever ikke fabrikker og maskiner. Kostnaden føres som lønn og drift, ikke som kapital.

Her skiller KI seg fra tidligere teknologiskifter.

Min spådom er at KI vil slå ut i tallene raskere enn både internett og mobilhandel gjorde. Årsaken er enkel: Teknologien er allerede integrert i eksisterende systemer og arbeidsprosesser. Den krever ikke ny infrastruktur.

Hvem merker KI først?

Men effektene vil komme ulikt. Kunnskapsintensive tjenester vil merke dem først. Kapitaltunge og regulerte næringer vil bruke lengre tid.

Kunstig intelligens er ikke overalt unntatt i tallene. Den er overalt i arbeidsflyt, tempo og beslutninger, lenge før den tvinger frem strukturelle endringer som fanges opp i makrostatistikken.

Det interessante spørsmålet er ikke om KI vil synes i tallene, men hvem som får effekten først.

Våren 2026 sender Høyskolen Kristiania i faget AIP2100 ut 130 studenter for å finne svaret. De skal intervjue bedrifter i ulike bransjer om hvordan de faktisk bruker KI i praksis – ikke hva de sier i årsrapporter, men hva som skjer i arbeidsflyten. Vi tror vi vil finne effekten der den alltid har vært: i arbeidet som gjøres, lenge før den vises i regnskapet.

Makrotallene kommer alltid sist. Men konkurransefortrinn kommer først.

Tekst: Karl Philip Lund, høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og partner i Inevo.