Dette trenger studenter for å trives

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: God utdanning og helse

God utdanning handler ikke bare om faglig innhold – det handler om å se hele mennesket. Når vi legger vekt på nettopp mennesket, kan vi kan endre studieopplevelsen, enten studenten er på første studieår eller på doktorgradsnivå. Det viser vår forskning fra Norge og Slovakia.

Tradisjonelt har høyere utdanning formidlet kunnskap ovenfra og ned. Men en ny tilnærming setter studentenes behov i sentrum.

Gjennom den kreative metoden "One-Page Profile" besvarer studenter tre enkle spørsmål:

• hva som er viktig for dem
• hva som fungerer godt
• hvor de trenger støtte.

Alt samles på én side som gir undervisere verdifull innsikt i hver enkelt student. 

Fire forutsetninger for god utdanning

Vår studie med 240 førsteårsstudenter fra slovakiske universiteter fant fire hovedkategorier av støtte som studentene selv prioriterer og som er kritiske aspekter for virkelig god utdanning: 

• Emosjonell støtte handler om studentenes mentale helse og relasjoner. Både førsteårsstudenter og ph.d.-kandidater beskriver behovet for trygghet, tillit og omsorg fra andre. Studenter verdsetter følelsen av lykke, selvutvikling og kjærlighet i relasjoner. En førsteårsstudent uttrykte: - Familien er mine støttespillere – uten dem ville jeg ikke kunne fungere i det hele tatt. En annen sa: - Når jeg føler meg lykkelig, håndterer jeg ting bedre.   
• Praktisk støtte spenner fra familie og venner til økonomisk hjelp. Interessant nok nevnte studenter alt fra kjæledyr til økonomiske tjenester som viktige støttekilder. En student beskrev: - En stor del av hjertet mitt er opptatt av dyrene mine. Min beste venn er hesten Joey, som er en støtte og en måte å uttrykke følelsene mine på. 
• Informasjonsstøtte viser at studenter særlig verdsetter peer-to-peer rådgivning gjennom for eksempel fadderordning, etterfulgt av profesjonell veiledning. Dette understreker viktigheten av å bygge støttende studentmiljøer hvor studenter kan hjelpe hverandre. 
• Anerkjennende støtte dreier seg om behovet for å føle seg verdsatt og forstått. Som en deltaker uttrykte: - Å være sammen med mennesker der jeg kan være meg selv uten at de dømmer meg. 

Dette samsvarer med den kjente amerikanske psykologen Carl Rogers' såkalte personsentrerte tilnærming, som vektlegger autentisitet og empatisk forståelse som avgjørende for studentens opplevelse gjennom studieløpet. 

Parallell forskning blant ph.d.-kandidater i Norge avdekker hvordan sosiale aktiviteter kan fungere som kraftfulle tiltak for å bygge sosial kapital – det vil si de ressursene som finnes i våre sosiale nettverk.

Gjennom organiserte aktiviteter som matlagings og egenomsorg opplevde doktorgradsstudentene økt tilhørighet og trivsel.  

"Så begynte vi å si hei til hverandre på campus," forklarte en ph.d.-kandidat, og illustrerte hvordan enkle sosiale interaksjoner kan endre det akademiske miljøet.

Studien viste at deltakerne bygget sterkere relasjoner både innenfor sine egne programmer og på tvers av fagdisipliner.

Inkluderende utdanningsmiljøer og redusering av frafall

Forskningsfunnene har direkte implikasjoner for norsk høyere utdanning. Studien av ph.d.-studenter viste hvordan strukturerte sosiale aktiviteter kan skape forbindelser som hjelper studenter å navigere institusjonelle strukturer bedre. 

En ph.d.-kandidat forklarte: - Etter aktivitetene engasjerer jeg meg mer. Bare det å se de andre i korridoren, starte en prat eller spørre “Hvordan går ph.d.-en? Hvilket tema jobber du med?'" 

Disse funnene viser at god utdanning krever en helhetlig tilnærming som kombinerer faglig dyktighet med psykososial støtte. Gjennom tilnærminger og tiltak som ser hele mennesket bak studenten, kan norske institusjoner skape mer inkluderende utdanningsmiljøer og redusere frafall. Det kan vi gjøre ved å utvikle kreative kartleggingsverktøy som One-Page Profiles og styrke peer-to-peer støtteordninger gjennom hele studieløpet. Vi kan innføre strukturerte sosiale aktiviteter, bruke digitale fortellinger hvor studentene får vise sine sterke sider og utforske sine utfordringer.  

En student i studien oppsummerte: - Institusjonen må ha flere aktiviteter som er spesifikt for studenter og som gir flere grunner for studenter til å henge med hverandre. 

God utdanning handler til syvende og sist om å anerkjenne at hver student er et helt menneske med unike behov, drømmer og utfordringer. Når vi lytter til studentenes egne stemmer og implementerer personsentrerte tilnærminger, kommer vi nærmere målet om god utdanning for alle. 

Referanser: 

Kunz-Skrede, E. M., Molin, M., & Tokovska, M. (2025). "So, we started to say hi to each other on campus. A qualitative study about well-being among PhD candidates in Norway." International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 20(1), 2474355. 

Solcova, J., Zatkova, T. S., & Tokovska, M. (2024). Enhancing first-year undergraduate students' adaptation through person-centred thinking. Ad Alta Journal of Interdisciplinary Research, 14(2), 349-354. 

Zatkova, T. S., Tokovska, M., & Solcova, J. (2024). What psychosocial support do first year university students need? A mixed creative methods study. International Journal of Emotional Education, 16(1), 140-153. 

Tekst: Miroslava Tokovska, førsteamanuensis, School of Health Sciences, Kristiania. 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.