Derfor funker osteopati særlig for traumeutsatte og migranter

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helse

Denne teksten ble publisert på forskning.no den 25. August 2025 under tittelen “Osteopati funker særlig for denne gruppen”. 

Hvert år søker tusenvis av mennesker hjelp for kroniske smerter, søvnproblemer og utmattelse. Bak disse symptomene skjuler det seg ofte en mørkere sannhet: ubehandlet traume.  

Osteopati kan være en nøkkel til å låse opp kroppens egen evne til å lege seg selv. En norsk studie viser at pasienter med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som mottok osteopatiske teknikker, opplevde klare forbedringer. 

Ved å arbeide med spesifikke områder av kroppen, kan osteopati hjelpe pasienter å skifte fra en konstant stresset tilstand til en mer avslappet og helende modus

Traumer rammer ikke bare psyken – de setter dype spor i hele kroppen. Når man opplever vold, overgrep eller andre traumatiske hendelser, endres kroppens grunnleggende funksjoner. Muskler strammes til, pusten blir grunn, og nervesystemet havner i konstant alarmberedskap.  

For mange kan denne tilstanden bli permanent, selv etter at faren er over. 

Traumer er en skjult epidemi 

I Norge lever hundretusener med konsekvensene av traumer. Blant migranter er tallene særlig høye – mange har opplevd krig, forfølgelse eller farlige fluktruter.  

Men traumer rammer alle samfunnslag. Seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, fysisk og emosjonell mishandling, omsorgssvikt, tortur, alvorlige ulykker og plutselig tap kan ramme hvem som helst. 

Mange ser ikke sammenhengen mellom sine fysiske plager og traumatiske opplevelser. De vandrer fra lege til lege uten å finne hjelp. Helsevesenet fokuserer ofte på symptomlindring, og kan overse helheten i mennesket. De underliggende årsakene blir kanskje ikke behandlet.  

Osteopati kan være et verdifullt supplement, fordi terapeuten ser på sammenhengen mellom kroppens strukturer og systemer, og kan bidra til å lindre både fysiske og psykiske symptomer.     

Terapeuten gir omsorg og skaper trygghet 

Osteopati bygger på såkalt traumebevisst omsorg – en behandlingsfilosofi som anerkjenner virkningen av traumatiske opplevelser på liv og atferd, og på oppfatning av seg selv og sin kropp. 

Tilnærmingen bygger på tre grunnpilarer: 

• Trygghet: Pasienten må føle seg fysisk, relasjonelt og emosjonelt trygg gjennom hele behandlingsforløpet.  
• Relasjon: For traumeutsatte er tillit ofte ødelagt, og det krever tid og tålmodighet å bygge den opp igjen. Tillit mellom terapeut og pasient bygges blant annet ved at pasienten opplever kontroll over behandlingsprosessen og at grenser respekteres. 
• Regulering hjelper pasienten å håndtere følelser og reaksjoner. Osteopatisk behandling kan bidra til å roe ned et overaktivert nervesystem. 

Pasienten behøver ikke å snakke 

Terapeutene rapporterer at pasienter med alvorlige kroppslige symptomer er mindre kognitivt til stede fordi smerten krever alle mentale ressurser.  

Osteopatisk behandling reduserer denne fysiske belastningen, slik at kognitive og emosjonelle ressurser kan brukes til terapi.  

Tilnærmingen er verdifull fordi den ikke krever at pasienter snakker om sine opplevelser - noe som kan være vanskelig eller umulig for mange. 

Særlig interessant er forskning på teknikker som påvirker det autonome nervesystemet. Ved å arbeide med spesifikke områder av kroppen kan osteopati hjelpe pasienter å skifte fra en konstant stresset tilstand til en mer avslappet og  helende modus. 

Helt uavhengig av språkbarrierer og kulturelle forskjeller, kan de oppleve at kroppen finner veien tilbake til balanse og restitusjon

I en studie fra Italia reduserte osteopatiske teknikker stresshormoner målt i spytt. En amerikansk pilot-studie viste at osteopatisk behandling reduserte betennelsesmarkører og forbedret livskvalitet. 

Pasienter med alvorlige traumer bør få tilbud en kombinasjon av psykologisk behandling og osteopati. Dette er særlig viktig for migranter som kan ha komplekse og sammensatte behov knyttet til språk, kultur og tidligere negative opplevelser med helsevesen. 

En behandling uavhengig av språkbarrierer og kulturelle forskjeller 

For samfunnet betyr denne tilnærmingen potensielt store besparelser – både økonomisk og menneskelig. Når mennesker kommer seg fra langvarige helseplager, kan de bidra aktivt i arbeidslivet og samfunnet igjen. 

Kanskje viktigst av alt: Denne typen behandling kan gi håp til migranter som har gitt opp troen på at bedring er mulig. Helt uavhengig av språkbarrierer og kulturelle forskjeller, kan de oppleve at kroppen finner veien tilbake til balanse og restitusjon.  

Referanser:

Abenavoli, A., Badi, F., Barbieri, M., Bianchi, M., Biglione, G., Dealessi, C., Grandini, M., Lavazza, C., Mapelli, L., Milano, V., Monti, L., Seppia, S., Tresoldi, M., & Maggiani, A. (2020). Cranial osteopathic treatment and stress-related effects on autonomic nervous system measured by salivary markers: A pilot study. Journal of bodywork and movement therapies, 24(4), 215–221. 

Abraham, C., Sloan, S. N. B., Coker, C., Freed, B., McAuliffe, M., Nielsen, H., Riscoe, T., Steele, R., Dettwiler, A., Oberley, G., Zaremski, K., Joy, K., Selby, A., Wells-Lewis, R., & Creamer, B. A. (2021). Osteopathic Manipulative Treatment as an Intervention to Reduce Stress, Anxiety, and Depression in First Responders: A Pilot Study. Missouri medicine, 118(5), 435–441. 

Cuevas, K. M., Balbo, J., Duval, K., & Beverly, E. A. (2018). Neurobiology of sexual assault and osteopathic considerations for trauma-informed care and practice. Journal of Osteopathic Medicine, 118(2), e2-e10. 

Stępnik, J., Czaprowski, D., & Kędra, A. (2024). Effect of manual osteopathic techniques on the autonomic nervous system, respiratory system function and head-cervical-shoulder complex-a systematic review. Frontiers in medicine, 11, 1358529. 

Stub, T., Kiil, M. A., Lie, B., Kristoffersen, A. E., Weiss, T., Hervik, J. B., & Musial, F. (2020). Combining psychotherapy with craniosacral therapy for severe traumatized patients: A qualitative study from an outpatient clinic in Norway. Complementary Therapies in Medicine, 49, 102320. 

Tekst: Line Rølvaag, Høyskolelektor ved School of Health Sciences og Miroslava Tokovska, førsteamanuensis ved School of Health Sciences.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.