Funker Solbergs visuelle strategi frem mot valget?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Politisk kommunikasjon

Denne teksten ble publisert på Altinget den 26. august under tittelen "Slik har Erna Solberg profilert seg i valginnspurten" og hos abc-nyheter den 31. august 2025 med samme tittel.

Solberg står overfor et valg preget av svingninger i meningsmålingene.

Den første augustmålingen til TV 2 viste at Høyre hadde størst framgang, men få dager senere viste Respons/VG den svakeste Høyre-målingen på 16 år.

Flere målinger midt i måneden har i tillegg pekt mot rødgrønt flertall, blant annet dersom MDG passerer sperregrensen. Sluttspurten har derfor handlet om å mobilisere egne følgere og skape en ny opptur. 

Selv om Solberg først og fremst kjemper for et regjeringsskifte, kjemper hun også om statsministerrollen.

I statsministerduellene er Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre hovedmotstander, mens FrP-leder Sylvi Listhaug står som motspiller i partilederdebattene.

Bilder og symboler på Facebook skal støtte begge sporene samtidig. 

Slik har Solberg profilert seg i august

I den første uken av august (1.–5. august) møter vi Solberg i korte møter, vennlig omgang med politiske motparter og i den første runden i debattstudio. Utsnittet er tett, kroppsspråket er åpent, og den visuelle linjen peker mot trygghet og erfaring. Det kan tyde på en normalisering av politikken etter sommeren og økt vekt på profilbygging.  

I den andre uken (6.–12. august) løfter Solberg fram skatt og økonomi i korte tekster og hverdagsnære scener som standbesøk og kaffebord, og hun bruker studioportretter og presseflater til å stramme inn autoritetsrammen. Kombinasjonen signaliserer at Solberg er likandes og styringsdyktig på én gang. I den andre uken av august benytter Solberg seg av visuell kommunikasjon som skal bidra til politisk posisjonering.  

I den tredje uken (13.–20. august) vises bilder fra Arendalsuka med kulisser med presse, debatt og havn, og store lagbilder med frivillige og unge aktivister tilfører energi. Skolestart-symbolikk, grafiske målingsbilder og deling av presseoppslag fungerer som tredjepartsbekreftelse. Budskapet er at kurven peker oppover, og at det lønner seg å bli med på bølgen. Til sammen handler det om fellesskap og skape momentum inn mot valget.  

Gjennom disse tre ukene veksler Solberg mellom tre rolleuttrykk som bærer strategien: statsleder leverer autoritet i studio og formelle møter, den folkelige representanten gir nærhet, og partilederen viser organisasjonskraft og mobilisering i lagbilder og kampanjeflater.

Når rollene endres i en spesifikk rekkefølge, fremstår det som en planlagt opptrapping mot valget. 

Solbergs tre roller  

Tre roller går igjen i den visuelle kommunikasjonen til Solberg. Her fremstår hun som en: statsleder, folkelig representant og partileder.  

Statslederrollen: Solberg framstår rolig og kontrollert. Motiver fra studio, presseklunger og formelle møter understreker erfaringen. Utsnittet er ofte bryst–midje, bakgrunnene nøytrale, og garderoben stram og gjerne blå. Rollen fungerer som troverdighetsanker når målingene svinger, men kan virke distansert uten jevn kontakt med folk. 

Den folkelige representanten: Solberg søker nærhet til velgerne. Hverdagsnære motiver fra marked, skole, fabrikk og kafé viser korte samtaler i forbifarten. Utsnittene er tettere, kroppsspråket åpnere, og blikket vender ofte mot mennesker utenfor rammen. Rollen reduserer avstand og øker delbarhet, men krever tydelige tekstpoeng for at budskapet ikke skal drukne i stemningen. 

Partilederrollen: Fellesskap og mobilisering står i sentrum. Lagbilder med frivillige, Høyre-blå kampanjeflater og grafiske målingsutdrag viser en kampanje i arbeid. Kameraet trekkes gjerne ut for å få med hele flokken, ofte med unge aktivister i front. Rollen gir energi og sosial bevisføring, men kan bli intern hvis den ikke kobles tydelig til saker og konkrete mål. 

Hva dette betyr for valginnspurten?  

Bildematerialet fra de tre ukene tegner en planlagt opptrapping: først normalisering og profilbygging, deretter sak og posisjonering, og til slutt fellesskap og momentum.

Vekslingen mellom statsleder, den folkelige representanten og partilederen skaper rytme og gjenkjennelighet i feeden.

Lykkes sluttspurten, er det fordi denne rytmen holder trykket oppe på egne støttespillere samtidig som den inviterer usikre velgere inn i en fortelling om bevegelse, uavhengig av meningsmålingene.  

Tekst: Roy Aulie Jacobsen, PhD.-kandidat ved School of Communication, Leadership and Marketing.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.