Kolonihager forebygger ensomhet og livsstilsykdommer

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helse og byutvikling

Denne teksten ble først publisert på forskning.no den 22. august 2025 under tittelen "Dette kan kolonihager gjøre for eldre". 

Vi leser stadig om boligmangelen i Oslo, og at den fører til at prisene for boliger stiger. I 2024 ble det gitt det laveste antallet byggetillatelser til bolig på 30 år. Det skjer til tross for at befolkningsframskrivingen for Oslo viser en vekst på 100.000 innbyggere frem mot 2050.

Allikevel ble ikke Oslos kolonihager avviklet til fordel for boligbygging etter at Eiendom Norge foreslo det i en artikkel i Aftenposten i 2022. Heldigvis.

Kolonihagene har vært en del av bybildet siden den første hagen ble anlagt i 1907. De var ment som et tilbud til barnefamilier som bodde i leiligheter, for å gi dem rekreasjon i grønne omgivelser og mulighet til å dyrke bær og grønnsaker. 

Tanken var at familiene ville få en helsegevinst av at de fikk anledning til å dyrke mat selv. I tillegg fikk barna bo i grønne omgivelser i sommerferien, slik at de fritt kunne leke ute.

Mindre ensomhet blant eldre

I en studie fra 2024 intervjuet vi 17 kolonihageeiere. Riktignok ikke mange nok til at materialet gir generaliserbare funn. Allikevel kan den være interessant.

Funnene viser at det å eie en kolonihage har påvirket livsstilen til kolonihageeierne ved at de tilbringer mer tid utendørs. Store deler av hverdagen i kolonihagen går til hagearbeid, spesielt for de i aldersgruppen 56-85 år.

Noen av de vi intervjuet påpekte at det å ha tilgang til å dyrke egne planter gjør det mulig å ha et sunnere kosthold.

Andre studier viser at kolonihager eller felleshager kan ha positiv innvirkning på lokalbefolkningen ved at de bidrar til bedre helse og kan forebygge livsstilsykdommer.

En av de vi intervjuet sa: «Kolonihagen har hatt stor påvirkning på helsen min og har vært avgjørende for min livskvalitet»

I flere andre studier nevner kolonihageeiere at de føler tilhørighet og sosialt samhold i kolonihagen – og dermed føler seg mindre ensom. Vi fant det samme.

Særlig de eldre blant dem vi intervjuet, fortalte at det å treffe familie, venner og andre kolonihageeiere var en viktig del av det å bo i kolonihagen.

Flere av de vi intervjuet beskrev at følelsen av tilhørighet, og det å være i kontakt med andre mennesker, var viktig for egen trivsel.

Studien vår viste at det å tilbringe tid i kolonihagen påvirker folks opplevelse av egen helse på en positiv måte, både fysisk og psykisk. Kolonihagene er derfor viktige for folkehelsen.

Kolonihager er byens grønne lunger

Kolonihager regnes som en av byens grønne lunger og defineres som offentlige parker.

Befolkningen i Norge er opptatt av å benytte seg av naturen. Levekårsundersøkelsen fra SSB viser at rundt 90 prosent av befolkningen går tur eller er aktiv med friluftsliv på andre måter. Omtrent halvparten av disse er aktive flere ganger i uken.

Å tilbringe tid ute i naturen har positiv effekt ved at det senker stressnivået. Lignende positiv virkning er også funnet hos mennesker som gjør hagearbeid.

Grøntområder er også viktige steder for å være sammen, særlig for barn og unge. Folk i alle aldre kan treffes i parker, og dette kan være med på å forbygge ensomhet.

Vi må derfor belyse vurderingen av kolonihager versus boligutvikling ut fra et folkehelseperspektiv.

Grøntområder bidrar til økt livskvalitet i byene

I byutvikling og arealplanlegging er det viktig å sikre naturområder fordi grøntområder bidrar til økt livskvalitet og påvirker helsen både fysisk og mentalt.

FNs bærekraftsmål nummer 11 om bærekraftige byer og samfunn viser til at byene skaper muligheter for at mennesker kan leve gode liv nær sin arbeidsplass, og ha muligheten til å sosialisere.

Urbanisering stiller derfor store krav til hvordan vi skal utvikle bærekraftige byer med grøntområder slik at flest mulig kan delta aktivt i friluftslivet i nærmiljøet.

Vi bør derfor heller diskutere hvordan vi kan gjøre liknende tilbud tilgjengelig for flere.

Som en av dem vi intervjuet sa: «Jeg vil si at kolonihagen har hatt stor påvirkning på helsen min og har vært avgjørende for min livskvalitet».

Referanser:

Johnsrud, M., Goth, U. G. S., & Skjerve, H. (2024). The impact of urban allotment gardens on physical and mental health in Norway. International Journal of Environmental Research and Public Health, 21(6), 720. 

Lundgaard, H. (2023, dato). Eiendom Norge vil bygge 10 000 boliger i Oslos kolonihager. Aftenposten. 

Mathiesen, J. (2024, dato). Laveste antall byggetillatelser til bolig på 30 år. Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Statistisk sentralbyrå (SSB). (2024). Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen. 

Tekst: Hilde Skjerve, prodekan ved School of Health Sciences, Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.