Samtaler ved ilden skaper samhold

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Friluftsliv

På avtalt sted møtes et knippe fremmede mennesker. De har ulike politiske og økonomiske ståsteder, livserfaringer og bakgrunner, men nå skal de gå en tur i skogen sammen.

De skal samarbeide om å lage bål og servere hverandre kaffe laget med vann de har hentet i en liten innsjø. De skal delta i oppgaver som å bære kvister, hente vann og bygge land-art, det vil si bruke naturmaterialer til å lage strukturer eller skulpturer i landskapet.

De skal ligge på ryggen i lyngen og lytte til stillheten, eller lytte til fortellinger om samhandling, bålkultur og natur.

Hvis vi ikke kjenner dyp tilknytning til naturen, vil vi ikke se verdien av å ta vare på den

Bål og bålbrenning har noe samlende og kollektivt ved seg. Det å sanke ved, brekke kvister og greiner i passe størrelser, bygge, tenne og vedlikeholde et bål krever ikke ekspertkunnskap eller høyere utdanning.

Alle kan bidra.

Bålet er et samlingspunkt

Mennesket har i uminnelige tider brukt bålet som samlingspunkt. Det ga varme til mat og folk, det beskyttet mot ville dyr, og det var omkring bålet at historiene ble fortalt.

Hvordan kan vi i dag bruke det samlende ved bålet for å fremme dialog, skape ­tilhørighet og formidle bærekraftsperspektiver? Hvilke relasjonelle og demokratiserende muligheter har bålet i et hyperkapitalistisk samfunn som Norge?  

Folk kan gjennom bålet oppleve et fellesskap og det å være umiddelbart avhengig av hverandre på en annen måte enn i et moderne, urbant samfunn.

Rundt bålet senker pulsen seg og tankene får flyte. Kanskje sitter noen og pirker litt i bålet med en pinne eller fikler med en barnål? Alle får røyk i øynene, kanskje må de trykke seg sammen så en til får plass rundt ilden.

Det oppstår en felles ­samtalearena i den delte opplevelsen. De opplever kanskje at det er mer som gjør oss like enn det er som skiller oss. En opplevelse av å bare være til stede her og nå, i situasjonen, med medmenneskene dine, i naturen.

Fellesskap gjennom naturopplevelse

Dialog er en forutsetning for et velfungerende demokratisk samfunn. I dag har vi for få fora hvor vi har mulighet til å møtes ansikt til ansikt på tvers av de sosiale gruppene vi identifiserer oss med. 

Gjennom algoritmene som styrer de sosiale mediene presenteres vi også i større grad kun for ståsteder og mennesker som ligner oss selv. Verden er i dag polarisert og fremstilles som svart/hvitt.

Bålprosjektet tilbyr en estetisk inngang til å oppleve empati og gode samtaler på tvers av de gruppene vi frekventerer til daglig. Vi gjør bålet til en videreføring og videreutvikling av en relasjonell estetikk og interaktiv performance-praksis der målet er å koble oss til naturen og medmennesker. Målet er å utvikle fellesskap.

Båltur i Norge og Senegal

For å utvikle bærekraftige byer og lokalsamfunn er det en forutsetning å kunne ta den andres ståsted, og å føle empati.

Dette gjelder også for å kunne jobbe med bærekraft på andre arenaer. Dersom vi er avkoblet naturen og har avlært det å kjenne en dyp tilstedeværelse og tilknytning til den, vil vi ikke se verdien av å ta vare på den.

Gjennom bålet kan folk oppleve et fellesskap og det å være umiddelbart avhengig av hverandre på en annen måte enn i et moderne, urbant samfunn

I Senegal inneholder begrepet «community», eller fellesskap, en tradisjon som respekterer og samhandler med lokal natur i et samspill. Økonomi og samfunnsroller og oppgaver er sterkt forbundet med denne økologien. 

Bålprosjektet foregår i Norge og i Senegal. Folk kan delta i fokusgrupper og på bålvandringer i Raet Nasjonalpark i Arendal, i Øvre Årdal og i Østmarka i Oslo. 

For å få et annet perspektiv på fellesskap, samhandling og økologiske kunstpraksiser, gjennomfører vi også to residenser sammen med senegalesiske Soumaré i løpet av 2025, én i Oslo og én i Senegal. I residensene utforsker vi hvilke muligheter som ligger i tradisjonene; hvilke relasjonelle forbindelser som oppstår når produksjons- og distribusjons­nettverket er knyttet til og samhandler i en økologi, og hvordan vi kan bruke dette til å utvikle en felles tverrkunstnerisk praksis.   

Tekst: Signe Alexandra Domogalla, førstelektor, avdeling for kunst, design og media, Kristiania, Fatim Soumaré, tekstilkunstner, Falé og PhD-student, Universitetet i Dakar, og Lars Toresønn Arstad, frilans scenekunstner, musiker og teaterpedagog med base i Grimstad, Oslo og Halden.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.