Når konspirasjoner blir en trussel mot helsa
-
Sist oppdatert
4. juni 2025
-
Kategori
Helserelaterte konspirasjonsteorier undergraver tilliten til helsevesenet og rammer de mest sårbare.
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Folkehelse
Kort oppsummert:
- En ny studie viser at helserelaterte konspirasjonsteorier truer folkehelsa og forsterker ulikhet.
- I en tid hvor feilinformasjon spres raskere enn verifisert data, svekker konspriasjonsteoriene tilliten til medisinsk behandling og vaksiner.
- Konspirasjonsteoriene bidrar også til depresjon, angst og generell mistillit.
- Professor ved Kristiania, Adnan Kisa og professor Sezar Kisa fra OsloMet peker på mulige tiltak for å bygge tillit og helsekompetanse.
(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen).
Konspirasjonsteorier innen helse sprer seg raskt og bredt.
De går fra falske påstander om at Hiv er menneskeskapt til myter om at Covid-19-vaksiner inneholder mikrobrikker.
Ekstreme nettmiljøer sprer myter gjennom ideologisk og rasistisk retorikk
En grundig gjennomgang av internasjonal forskning viser at slike oppfatninger bidrar til vaksinemotstand, økt psykisk uhelse og redusert tillit til helsemyndigheter.
Særlig skjer det blant dem med begrenset tilgang til pålitelig helseinformasjon.
Forsterker ulikhet og helsefare
Professorene Adnan Kisa og Sezer Kisa er tilknyttet henholdsvis Høyskolen Kristiania og OsloMet.
De har gjennomgått 1.792 studier globalt. De har også analysert 25 studier som oppfylte strenge kriterier for forskning.
De fant at konspirasjonsteorier ikke bare svekker tilliten til vaksiner og medisinsk behandling. De bidrar også til angst, depresjon og generell mistillit. Særlig blant personer med lavere utdanning og færre ressurser.
– Konspirasjonsfortellinger får grobunn der tilliten er skjør og kunnskap er ujevnt fordelt. Det forsterker eksisterende helseforskjeller, sier Sezer Kisa.
Les Kunnskap Kristianias temautgave:
Sosiale medier som drivstoff
Studien deres fremhever den sentrale rollen sosiale medier spiller i spredningen av konspirasjonsteorier.
Algoritmer prioriterer følelsesladet og sensasjonelt innhold. Feilinformasjon sprer seg dessuten ofte raskere enn verifiserte fakta.
– Under Zika- og Covid-19-utbruddene ble rykter og feilinformasjon delt langt oftere enn pålitelig helseinformasjon, sier Adnan Kisa.
Ifølge studien har enkelte helseinfluensere brukt vaksineskepsis som kommersiell strategi. Det har de gjort på plattformer som Instagram.
Ekstreme nettmiljøer sprer myter gjennom ideologisk og rasistisk retorikk.
Tiltak finnes, men må tilpasses
Forskerne peker på flere mulige tiltak for å motvirke konspirasjonsteorier:
- Forebyggende informasjonskampanjer som gjør folk mer motstandsdyktige mot feilinformasjon.
- Økt kompetanse om media.
- Bedre vitenskapelig forståelse.
– Det finnes ingen rask løsning. For å redusere skadevirkningene må vi arbeide langsiktig og målrettet for å styrke helsekompetanse og gjenoppbygge tillit, sier Adnan Kisa.
Referanse:
Adnan Kisa og Sezer Kisa (2025) Health conspiracy theories: A scoping review of drivers, impacts, and countermeasures. International Journal for Equity in Health, 93.
Tekst: Per Olav Solberg, senior kommunikasjonsrådgiver, Kristiania.
Denne teksten ble først publisert på forskning.no den 15. mai 2025 under tittelen "Ny studie: Konspirasjonsteorier truer folkehelsa".
Vi vil gjerne høre fra deg!
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.
Siste nytt fra Kunnskap Kristiania
Kunnskap KristianiaLes merKI virker raskere enn vi tror – bare ikke der vi måler
Å omsette ny teknologi til varig vekst er alltid krevende.
Kunnskap KristianiaLes merÅrskavalkaden - våre mest populære artikler i 2025
Hvert år er, strengt tatt, et innholdsrikt år. Likevel føltes 2025 ekstra tettpakket.
Kunnskap KristianiaLes merTre problemer med søvnmangel, og tre gode tiltak
Søvnmangel er ikke bærekraftig – verken for hjernen, relasjonene eller livet vi prøver å mestre.
Kunnskap KristianiaLes merHva er god utdanning?
I Kunnskap Kristianias nye temautgave har vi invitert forskere og undervisere til å reflektere rundt hvordan vi lærer, og hvordan god utdanning formes.
