Når konspirasjoner blir en trussel mot helsa

Demonstranter med plakater som "end the lockdown" og "this is about tyranny vs. freedom"
Kanadiske demonstranter krever en slutt på folkehelseregler som er satt på plass for å stoppe spredningen av Covid-19.Foto: Wikimedia Commons / mmmswan

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Folkehelse

Kort oppsummert:

  • En ny studie viser at helserelaterte konspirasjonsteorier truer folkehelsa og forsterker ulikhet.
  • I en tid hvor feilinformasjon spres raskere enn verifisert data, svekker konspriasjonsteoriene tilliten til medisinsk behandling og vaksiner.
  • Konspirasjonsteoriene bidrar også til depresjon, angst og generell mistillit.
  • Professor ved Kristiania, Adnan Kisa og professor Sezar Kisa fra OsloMet peker på mulige tiltak for å bygge tillit og helsekompetanse. 

(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen). 

Konspirasjonsteorier innen helse sprer seg raskt og bredt. 

De går fra falske påstander om at Hiv er menneskeskapt til myter om at Covid-19-vaksiner inneholder mikrobrikker. 

Ekstreme nettmiljøer sprer myter gjennom ideologisk og rasistisk retorikk

En grundig gjennomgang av internasjonal forskning viser at slike oppfatninger bidrar til vaksinemotstand, økt psykisk uhelse og redusert tillit til helsemyndigheter. 

Særlig skjer det blant dem med begrenset tilgang til pålitelig helseinformasjon.

Forsterker ulikhet og helsefare

Professorene Adnan Kisa og Sezer Kisa er tilknyttet henholdsvis Høyskolen Kristiania og OsloMet. 

Ansattbilde av Adnan Kisa og Sezar Kisa.
Adnan Kisa (t.v) er professor ved School of Health Sciences på Kristiania. Han har omfattende erfaring med forskning på global helse og politikk. Sezar Kisa (t.h) er professor i global helsepleie ved OsloMet. Hennes forskningsinteresser omfatter blant annet global helse, kvinners og ungdommers helse og sosial ulikhet. Foto: Kristiania og OsloMet.

De har gjennomgått 1.792 studier globalt. De har også analysert 25 studier som oppfylte strenge kriterier for forskning. 

De fant at konspirasjonsteorier ikke bare svekker tilliten til vaksiner og medisinsk behandling. De bidrar også til angst, depresjon og generell mistillit. Særlig blant personer med lavere utdanning og færre ressurser.

– Konspirasjonsfortellinger får grobunn der tilliten er skjør og kunnskap er ujevnt fordelt. Det forsterker eksisterende helseforskjeller, sier Sezer Kisa.

Les Kunnskap Kristianias temautgave:

En trygg fremtid starter her

Sosiale medier som drivstoff

Studien deres fremhever den sentrale rollen sosiale medier spiller i spredningen av konspirasjonsteorier. 

Algoritmer prioriterer følelsesladet og sensasjonelt innhold. Feilinformasjon sprer seg dessuten ofte raskere enn verifiserte fakta.

 – Under Zika- og Covid-19-utbruddene ble rykter og feilinformasjon delt langt oftere enn pålitelig helseinformasjon, sier Adnan Kisa.

Ifølge studien har enkelte helseinfluensere brukt vaksineskepsis som kommersiell strategi. Det har de gjort på plattformer som Instagram. 

Ekstreme nettmiljøer sprer myter gjennom ideologisk og rasistisk retorikk.

Tiltak finnes, men må tilpasses

Forskerne peker på flere mulige tiltak for å motvirke konspirasjonsteorier:

  • Forebyggende informasjonskampanjer som gjør folk mer motstandsdyktige mot feilinformasjon.
  • Økt kompetanse om media.
  • Bedre vitenskapelig forståelse.

– Det finnes ingen rask løsning. For å redusere skadevirkningene må vi arbeide langsiktig og målrettet for å styrke helsekompetanse og gjenoppbygge tillit, sier Adnan Kisa.

Referanse: 

Adnan Kisa og Sezer Kisa (2025) Health conspiracy theories: A scoping review of drivers, impacts, and countermeasures. International Journal for Equity in Health, 93.

Tekst: Per Olav Solberg, senior kommunikasjonsrådgiver, Kristiania.

Denne teksten ble først publisert på forskning.no den 15. mai 2025 under tittelen "Ny studie: Konspirasjonsteorier truer folkehelsa".

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Droner redder liv, men er også sårbare selv
    Kunnskap Kristiania

    Droner redder liv, men er også sårbare selv

    Droner brukes i redningsarbeid, vedlikehold av infrastruktur og andre samfunnskritiske oppgaver. Hvordan skal vi beskytte dem mot hacking?
    Les mer
  • Rolls-Royce-logikk kan gi tog som nesten aldri står
    Kunnskap Kristiania

    Rolls-Royce-logikk kan gi tog som nesten aldri står

    Tenk deg en verden der fly er i rute og sykehus driftes effektivt. Hvordan får vi det til?
    Les mer
  • Fem områder der kunstig intelligens kan påvirke livet ditt
    Kunnskap Kristiania

    Fem områder der kunstig intelligens kan påvirke livet ditt

    Kunstig intelligens er kommet for å bli. Professor Jon Arild Johannessen skisserer noen fremtidsscenarier.
    Les mer
  • DNA-sporing stopper svindel med sjømat
    Kunnskap Kristiania

    DNA-sporing stopper svindel med sjømat

    Forbrukere betaler ofte for en annen type fisk enn de faktisk får.
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér