DNA-sporing stopper svindel med sjømat
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi og matsikkerhet
Kort oppsummert:
- Feilmerking av sjømat er utbredt og undergraver både forbrukertillit og bærekraftig fiske.
- Ny teknologi gir hver fisk en digital identitet basert på DNA og blokkjede, som gjør det mulig å spore opprinnelsen nøyaktig.
- Ph.d.-kandidat Katrina Xue-Lønmo forsker på hvordan slik teknologi kan styrke matsikkerhet og redusere svindel i sjømatindustrien.
(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen).
Hva om du bestilte villfanget Atlanterhavskveite på restaurant, og i stedet fikk servert den billige hvitfisken pangasius – ville det vært greit?
Feilmerking og svindel er en betydelig utfordring i sjømatnæringen. Studier viser at en stor andel av sjømatprodukter over hele verden er feilmerket. Det fører til at forbrukere betaler for en annen type fisk enn det de faktisk får.
Ifølge en undersøkelse fra 2018, viste prøvene at hele 70 prosent av snapperne (en type fisk) i Storbritannia var feilmerket, og det anslås at dette også gjelder 36 prosent av sjømatprodukter globalt.
Den nye teknologien fungerer slik at hver fisk får en unik digital identitet basert på DNA
Sik feilmerking fører ikke bare til økonomiske tap for forbrukere og bedrifter. Det medfører også alvorlige konsekvenser for bærekraftig fiske.
Overfiske og ulovlig fiske truer flere arter, og uten pålitelig sporing er det vanskelig å regulere markedet effektivt.
Les også:
Løsningen ligger i blokkjedeteknologi og DNA-sporing
Ved å kombinere DNA-sporing og blokkjedeteknologi kan vi drastisk redusere svindel, forbedre bærekraften og sikre at forbrukere får den sjømaten de betaler for.
Ved Behavior & Technology Lab på Kristiania, og i samarbeid med professor Bjørn Jæger ved Høyskolen i Molde, har vi funnet at:
- DNA-sporing gjør det mulig å identifisere fiskens art med høy presisjon, slik at feilmerking og svindel kan oppdages raskt.
- Blokkjedeteknologi sikrer at informasjonen om fisken lagres i et transparent og uforanderlig digitalt register, og kan spores fra fangst til forbruker.
Kombinasjonen av blokkjedeteknologiens sikkerhet med DNA-verifiseringens presisjon, kan gi oss en mer pålitelig og bærekraftig forsyningskjede for sjømat.
Les Kunnskap Kristianias temautgave:
Fisk med «personnummer»
Den nye teknologien fungerer slik at hver fisk får en unik digital identitet basert på DNA-testresultater – et slags personnummer som inneholder informasjon om den. Denne informasjonen lagres i en såkalt blokkjede (se tekstboks).
Når fisken beveger seg gjennom forsyningskjeden – fra fiskebåt til grossist, til supermarked og til slutt forbruker – vil alle transaksjoner registreres. Dette sikrer at ingen kan manipulere dataene, og at forbrukere alltid kan sjekke opprinnelsen til sjømaten de kjøper.
Studien vår viser også at implementeringen av dette systemet kan øke forbrukernes tillit til sjømatmarkedet og dermed også skape økonomiske fordeler for bedrifter som satser på sporbarhet.
Krever store investeringer
Selv om teknologien har store fordeler, er det fortsatt utfordringer knyttet til kostnader og teknisk kompetanse. Innføringen av blokkjede i sjømatnæringen vil kreve investeringer i infrastruktur og opplæring av aktører i forsyningskjeden. Derfor er det er viktig at vi jobber videre med å gjøre teknologien mer tilgjengelig og kostnadseffektiv for alle parter.
Det gjenstår å se hvordan næringen vil tilpasse seg den digitale fremtiden.
Hva er blokkjeder?
Det kalles «blokk» fordi systemet skapes ved at digitale «blokker» inneholder et sett transaksjoner, tidsstempel og en såkalt hash som sikrer at blokken ikke kan endres uten at det blir oppdaget.
Neste blokk inneholder lenke til den foregående og dennes «hash» (en matematisk funksjon).
Hver blokk kopieres samtidig til alle delene i et nett, og slik er man sikret mot endringer.
Resultatet er at informasjonen registreres og deles permanent og ikke kan endres.
Blokkjedeteknologi sikrer både transparens, pålitelighet og at informasjon kan spores, og regnes derfor som en svært sikker teknologi for overføringer.
Referanser:
Xue-Lønmo, K. (2024). The blockchain-based DNA tracing seafood supply chain: A longitudinal case study (Working Paper No. 2024:6). Høgskolen i Molde.
Tekst: Katrina Xue-Lønmo, PhD.-kandidat ved School of Economics, Innovation and Technology.
Denne teksten ble først publisert på forskning.no den 11. mai 2025 under tittelen "Vi vet ikke alltid hva slags fisk vi spiser" og på nationen.no den 14. mai 2025 under samme tittel.
Vi vil gjerne høre fra deg!
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.
Siste nytt fra Kunnskap Kristiania
Kunnskap KristianiaLes merSlik skjuler reklamen seg i hverdagen din
Hva skjer når du trykker “liker” på en video eller deler noe i sosiale medier?
Kunnskap KristianiaLes merDroner redder liv, men er også sårbare selv
Droner brukes i redningsarbeid og vedlikehold av infrastruktur. Hvordan skal vi beskytte dem mot hacking?
Kunnskap KristianiaLes merRolls-Royce-logikk kan gi tog som nesten aldri står
Tenk deg en verden der fly er i rute og sykehus driftes effektivt. Hvordan får vi det til?
Kunnskap KristianiaLes merFem områder der kunstig intelligens kan påvirke livet ditt
Kunstig intelligens er kommet for å bli. Professor Jon Arild Johannessen skisserer noen fremtidsscenarier.
